Alfa Romeo lever – og for et liv!

Endelig spiller Alfa Romeo i første divisjon igjen.

Der hører den naturlig hjemme når vi tenker på selskapets første femti år. Akkurat som merket nå hører hjemme i de nye segmentene det har lekt seg i de siste tiårene: Volum-sportsbiler, GT-biler, sportslige familiebiler og småbiler.

Oppskrifter som gir klar beskjed om lave volum-ambisjoner: 36.000 i 2020, 26.000 i 2021 (i januar ’21 ble Imparato daglig leder der), 33.000 i fjor og 27.000 i første halvår i år.

Det er, med respekt, ingenting. Særlig fordi bilene heller ikke er eksklusive nok til å kunne produsere imponerende marginer.

Den eneste grunnen til at jeg kan skrive om noe så gledelig som 33 Stradale, heter Imparato.

Fordi en mann som Carlos Tavares, bransjens mest legendariske Onkel Skrue, ville ikke holde liv i et merke som egentlig ikke produserer annet en jevnlige begeistringsutrop fra menigheten og pressen – det blir verken topplinje eller bunnlinje av det.

Suksess-oppskrift

Men Imparato må ha klart å overbevise ham om at her kommer det volum, samtidig som han åpenbart har flere tryllekunster a la 33 Stradale i jakke-ermet. Nemlig en oppskrift på utvikling og salg av virkelige superbiler – legendariske før de blir født – uten å ha utlegg på en eneste euro.

Her er hemmeligheten «eksklusiv» – 33 eksemplarer (selvfølgelig) – og alle solgt med mye cash up front betalt med en gang utvalgte, potensielle kunder fikk se de første skissene under Italias Grand Prix på Monza for ett år siden.

Siden han åpenbart klarte å overbevise Tavares og de andre kollegene i konsernets ledergruppe om at dette kan gå, har samtidig Stellantis begynt en helt nødvendig makeup.

Selskapet begynner å få et renommé like nøktern og kjedelig som en skolefrokost. Jeg tror denne bilen, sammen med Opels eksperimentbil neste uke, flere antydninger av Lancias fremtid og – selvfølgelig (men det er jo ventet) – flere uttrykk for at Maserati virkelig er på vei til toppen i Italias Feala-trio, kommer til å gjøre at en ny og friskere Stellantis vil bli sett på med nye og friskere øyne.

Lover mer

– Dette er den første fuoriserie-bilen vår siden 1969, og jeg kan love at det ikke blir den siste, sa Imparato da han presenterte den i går.

Imparato holder åpenbart hva han lover. Etter mange runder i Peugeot-systemet helt siden 1988, blant annet i Sør-Amerika og Kina og sågar som sjef i Italia, med forskjellige ansvarsoppgaver – innkjøp, kvalitet, salg – ble han sjef for Peugeot i 2012. Selskapet var virkelig i ferd med å knele, i 2017-2018 endte han med å levere rekord-salg og -fortjeneste.

– Jeg tror det er mulig for folk å vise respekt for produktene våre igjen, sa han ydmykt etter den runden.

Han skryter av at han ikke er noen «car guy» men han forteller med armer og bein og gnistrende øyne (-familien er litt italiensk, men det er en lang historie, sier han) om motorsykkelglad familie og oppvekst i Camargue-ormådet, om hvordan bilinteressen ble trigget av en svart 205 GTi og om hvordan han lærte å elske design, mer enn noen annen øvelse, i bilindustrien.

Design i fokus

Det er da også først og fremst design jeg tenker på når jeg opphøyer denne nye bilen til en av de virkelige stjernene på firmamentet.

De tekniske spesifikasjonene er ikke noe å måpe over. Materialbruken er avansert, men langt på hitsiden av cutting edge. Og hvis det er prestasjoner du er ute etter, så får du kanskje en mer imponerende nulltilhundre av en Tesla Plaid enn av denne.

Men hvem bryr seg?

Derimot bryr vi oss om at dette er vakkert.

Ikke banebrytende vakkert. Ikke trendy vakkert eller ny-stil vakkert.

«Verdens vakreste»

Bare vakkert, punktum. Og en perfekt parafrase over den forrige 33 Stradale som, siden debuten på Paris-utstillingen i 1967, har vært vedtatt av alle forståsegpåere som verdens vakreste.

Geniet (på godt og vondt, og det kan jeg fortelle mye om) Franco Scaglione tegnet den på basis av Alfa Romeos megetvinnende sportsracer Tipo 33. Ikke bare var den harmonisk vakker, den introduserte også en smule teatralsk dramatikk ved at den var blant de aller første med dørene hengslet skrått i forkant, slik at de ikke bare åpnet seg – de løftet seg også.

Akkurat som med Scaglione selv er det mye tåkete i 33-modellens historie. Store hull i chassisnummer-rekkefølgen og stor uklarhet om hvor mange osv.. Det kommer fortsatt til å bli skrevet mange bøker og lærde artikler som skal fortelle den endelige sannheten om Scagliones trettitreere.

Bensin eller strøm

Denne nye kommer til å bli godt dokumentert. Bare 33 chassis-nummer, men jeg ser ikke bort fra at det kanskje blir 33 til, der taket er kappa, og kanskje enda 33 til med magnesiumkarosseri (slik Scaglione forsøkte seg på selv med chassis nummer 10533.12)

Mens den opprinnelige var en skikkelig torden&lyn bil med to liters V8 motor og 230 hk ved 8.800 omdreininger, skal dagens leveres enten med en V6 motor eller med batterielektrisk drift.

Alfa Romeo er veldig forsiktig med spesifikasjoner foreløpig, jeg aner for eksempel ikke målene, selv om vekten med bensinmotoren bør ligge rundt 1500 kg. Men den midtmonterte tre liters V6-motoren skal gi 641 hk, mens BEV-pakken skal gi 739 hk – med tre elmotorer.

Foreløpig har 10 bestilt med bensintank om bord og to med batterier mens de resterende 21 ikke hadde bestemt seg ennå, på lanseringsdagen.

Skreddersøm på øverste nivå

Men tro ikke at de ikke har hatt muligheter til å bestemme seg, for noe av det som gjør bilen spesiell, spesielt for de 33 kundene, er at Alfa Romeo som har sin «Bottega» – eksklusiv skreddersømavdeling – har installert et spesielt 33-rom i det gamle styrerommet på Aresefabrikken. Der Alfa Museet nå ligger og der Alfa Romeos styre tok beslutningen om et ja til 33 Stradale in 1967.

Der har den nye kunden satt seg ned med åtte av Alfas sjefer for å fortelle om spesialønskene i forbindelse med den nye bilen han skal kjøpe. Og spesialister på design, historie, produkt, strategi, motorsport, kommunikasjon og mye annet har avgjort om ønsket lar seg oppfylle og gjennomføre, eller ei.

Til og med chassisnummeret på Vinplaten kan kunden styre – de siste åtte sifrene kan han selv velge og bruke som sin egen signatur.

Den ultimate julegave

Den første bilen skal leveres til kunden den 17. desember neste år og alt skal være ferdig i 2026.

Og – det er en ekstra karamell å suge på – karosseriene, som er tegnet av Alfas egne designere med ex-Seat designsjef Alejandro Mesonero-Romanos i spissen, skal bygges av Touring Superleggera.

Denne Milanobedriften som fyller 100 om halvannet år har vært med Alfa Romeo i alle år. Tenk 30-årenes 6 C. Tenk Disco Volante. Tenk 1900. Mesterstykke på mesterstykke og de har fremdeles håndverket intakt.

Stellantis bygger cirka åtte millioner biler i året globalt og omsetter for rundt 165 milliarder euro. Det virker kanskje overdramatiserende når jeg sier at 33 biler fra Milano som kanskje representerer 40 millioner euro er en sterk faktor i det som vil være med på å gi Stellantis et nytt liv.

Og det, uten at du eller jeg eller noen av klodens andre åtte milliarder beboere egentlig vil få noe som helst med denne bilen å gjøre.