Ferrari 360 Spider

Først publisert i BIL 8 - 2000.

Kaskader av lyd slår tilbake fra fjellveggen over den dype avgrunnen som av og til er til venstre, av og til høyre, etterhvert som vi klatrer den smale veien nord for La Turbie. Selv når jeg forsøker å trå varsomt på gassen brøler Våtteren potent og vesentlig mer markant enn jeg husker fra 360 Modena. Den mekaniske støyen er ikke like påtrengende som i 355 Spider, men lyden fra innsug og eksos er vel så potent. Selv ved moderate gasspådrag snerrer 360 Spider – å forsøke å ta seg frem i Monaco på en diskret måte oppdaget jeg raskt var fånyttes.

Ferrari er blitt vesentlig mer utadvendt de siste årene. Suksessen fra Formel 1 har smittet over på bilavdelingen, og biler som F 355, 550 Maranello, og 360 Modena/Spider viser at Ferrari har begynt å ta hensyn til hva kundene vil ha. En Ferrari er ikke lenger en bil for de pasjonerte entusiastene, i dag vil hvem som helst kunne sette seg inn i en Ferrari og finne seg til rette. Noen spesialiteter er de likevel alene om. F1-gearingen er en av dem, og den krever litt tilvenning.

På hjemmebane
Å legge 360 Spider-introduksjonen til Monaco har ikke bare med linken til Formel 1 å gjøre, mange av 360 Spideren vil etterhvert havne nettopp i Monaco.

Tim Watson ved Ferraris presseavdeling fikk erfare hvor dagligdags en Ferrari er i Monaco. Da han ankom Hotel de Paris og leverte fra seg nøklene til den 360 Modena F1 han kjørte, tok portieren nonchalant i mot nøkkelen, satte seg i bilen og kjørte den i garasjen. F1-gearingen som normalt trenger en liten innføring, taklet portieren på en måte som avslørte at dette var dagligdags!

Det er mange Ferrarier i Monaco, men blant turistene vekker en 360 Spider oppsikt. Når det står et titalls av dem parkert på Casino-plassen, blir det lett sammenstimling. Og med god grunn – 360 Spider er et lekkert stykke bil – harmoniske linjer, den nydelige V-åtteren med røde toppdeksler under glassplate og en meget elegant takløsning overgås bare av lydbildet fra den råsterke V-åtteren.

Selv om Ferrari-ingeniørene har finpusset V-åtteren, er effekt og dreiemoment uforandret, og selv om 360 Spider veier 60 kilo mer enn 360 Modena, gir 400 hk og 373 Nm hyggelige prestasjoner. 0 til 100 km/t på 4,6 sekunder er absolutt akseptabelt, og toppfarten er mer enn høy nok. Nei, ytelsene er det ikke noe i veien med, og denne bilen har også et chassis som gjør det mulig å utnytte dem. 275/40ZR18 bakdekk sørger for at kreftene kan overføres til bakken, antispinnreguleringen sørger for at hjulspinnet ved litt uforsiktig omgang med gassen på våt vei eller i svinger ikke får kostbare følger. I klatringen opp den smale fjellveien skal det nemlig overraskende lite til før bakhjulene river seg løs hvis jeg går på gassen litt for hardt og litt for tidlig ut av hårnålsvingene.

Supersportslig
Når svingene kommer tett er du ikke i tvil om at dette er sportsbil, og at den er noe av det mest potente som finnes hvis du er i markedet etter en åpen bil av typen supersport. Selv på hullete og dårlig asfalt er chassiset dønn stabilt – her er det ikke antydninger til skjelvinger. Årsaken til det ligger i chassiskonstruksjonen. I likhet med 360 Modena er Spider bygd på en aluminiumramme, men utsatte steder som A-stolper, kanaler og kupé er forsterket. Ferrari hevder at 360 Spider har verdens mest stabile og vridningsstive chassis for serieproduserte biler.

Det er ingen grunn til å tvile på det utsagnet. 360 Spider er en nytelse å lose gjennom svingene. Styreresponsen er fantastisk, og bilen føles som en forlengelse av ryggsøylen. Fjæring og demping er forholdsvis fast, men likevel er dette for komfortabelt å regne i sportsbilsammenheng. Minuset for komfort kommer på området støy. Den mekaniske støyen er ikke like godt dempet som i Modena, og ved litt lengre motorveietapper kan den derfor være litt slitsom – og det hjelper ikke stort å legge på taket. Tekstil er dårlig på å dempe den type støy.

Mens 355 Spider hadde en takkonstruksjon som trengte litt omtanke, er 360 Spider utstyrt med det nyeste nye når det gjelder myke tak. 20 sekunder tar det å åpne taket, og du trenger de samme 20 sekundene for å få det på igjen. Men det eneste du må gjøre er å betjene en bryter, resten ordner syv elektronisk styrte hydraulikksylindre. Selve takenheten med veltebøyler monteres som en modul, noe som ikke bare forenkler produksjonen, men som også har gjort det enklere å utvikle en kompakt takenhet.

Lunt og åpent
Du sitter svært lunt i Spideren også når taket er borte. Glassplater i veltebøylene, samt en plate mellom dem, sørger for at trekken bakfra er minimal. Med vinduene lukket er motorveikjøring derfor svært behagelig og bare litt vind helt på toppen av hodet merkes. Dekslet over som skjuler taket når det er lagt ned har humper bak hvert sete. Disse er trukket godt ut til siden og hemmer sikten bakover såpass mye at en skal være litt ekstra årvåken før en vet hvor stort siktfelt som er borte.

360 Spider har de samme aerodynamiske virkemidlene som Modena, men på grunn av det myke taket er luftmotstanden ikke like god. Ferrari oppgir en Cd-verdi på 0,36 for 360 Spider, mens samme verdi for Modena er 0,32. Når det gjelder løft er derimot Spider like effektiv og ved 290 km/t genererer Spiderkarosseriet et marktrykk på til sammen 170 kg, 75 kg på forakselen og 95 kg på bakakselen. Dette skyldes først og fremst den slette bunnplaten som “suger bilen mot veien.

Jeg har kjørt både F355 og 360 Modena med F1-gearing tidligere, og det er positivt å merke at det har vært fremgang hver gang. Nå er startprosedyrene enklere, og selve elektronikkstyringen er forbedret for å gi mykere og raskere gearskift. Ved aktiv landeveiskjøring fungerer F1-gearingen perfekt. De to hendlene foran rattet er enkle å nå og lette å venne seg til. For å få et høyere gear drar du i høyre hendel, vil du ned et hakk drar du i venstre. Letter du litt på gassen samtidig, går gearskiftene mykt og behagelig, sjalter du mens motoren jobber under høytrykk går det også mykt, og er akkompagnert av en mellomgass som gir racingassosiasjoner. F1-forbedringene vil også finne veien over i 360 Modena når produksjonen drar i gang etter sommerferien.

Om det er Formel 1-suksessen som har trigget interessen for Ferrari skal være usagt, men faktum er at La Strada allerede har venteliste på 360 Modena og Spider, og med en bil i måneden vil det ta en stund før de er ajour med leveringene, nærmere bestemt et par år. Forståelig, i bilsammenheng er Ferrarier er fortsatt trygge investeringsobjekter, og prisen for en 360 Spider, ca 1,8 millioner kroner, later ikke til å skremme.

FERRARI 360 Spider:
Motor: 8-sylindret V-motor med to overliggende kamaksel pr sylinderrekke og fem ventiler pr sylinder, variable ventiltider og innsugningssystem. Kompresjon: 11:1. Sylindervolum: 3.586 ccm. Boring og slaglengde: 85,0 x 79,0 mm. Effekt: 294 kW (400 hk) v/8.500 o/min. Dreiemoment: 373 Nm v/4.750 o/min.
Transmisjon: Bakhjulsdrift. Sekstrinns gearkasse.
Bremser: Ventilerte skiver foran og bak. ABS.
Dekk: 215/45ZR18 foran, 275/40ZR18.
Mål: Lengde: 447,7 cm. Bredde: 192,2 cm. Høyde: 121,4 cm. Akselavstand: 260,0 cm. Sporvidde f/b: 166,9/161,7 cm.
Egenvekt: 1.460 kg.
Bagasjerom: 220 liter (VDA).
Tankvolum: 95 liter.
Aks. 0 - 100: 4,6 sek
Aks. 0 - 400 meter: 12,7 sek
Aks. 0 - 1000 meter: 23,1 sek.
Toppfart: 290+ km/t
Forbruk bykjøring: 2,80 l/mil
Forbruk landevei: 1,20 l/mil
Forbruk snitt: 1,79 l/mil
Pris: ca kr. 1.800.000,-