Peugeot 406

Først publisert i BIL 10 - 2003.

Nei, den er ikke feilfri, men er heller ikke belemret med store svakheter. Bremser, eksosanlegg og en del foringer i understellet lever forholdsvis kort, men de viktige komponentene holder stort sett godt. I den tyske DEKRA-rapporten, der millioner av biler sjekkes for feil, ligger 406 på middels nivå, likeså i JD Power-rapporten der 406 er nummer 43 av i alt 115 biler, og her er det eiernes totalinntrykk av bilen som bedømmes. Japanerne okkuperer som vanlig toppen, men 406 ligger foran tyske bestselgere som Vectra og Passat.

Da bladet Auto Motor und Sport langtestet 406 1,8-liter over 100.000 kilometer i 1999, ga riktignok gearkassen opp ved 68.000 kilometer, men dette ble regnet som et enkelttilfelle. Clutch og eksosanlegg måtte også byttes i løpet av distansen. Driftskostnadene lå lavest i mellomklassen av testbilene i 1999.

Og så kommer bonusen: Peugeot 406 skrytes opp i skyene når det gjelder plass og komfort – en ekte familiebil av beste merke. Våre leserinnlegg er samstemmige på dette punktet. Dessuten tok bilen et kraftig byks oppover i den synlige kvaliteten. Interiøret har fine materialer og god tilpasning. Her fins ikke lenger franske setetrekk som løser seg opp i sollys, hendler som knekker og hardplast som sprekker og rister. 406 gir et solid og seriøst inntrykk, klart bedre enn forgjengeren 405.

Sedanutgaven av 406 kom høsten 1995. Den populære stasjonsvognen fulgte to år etter, og ligger gjerne 15.000 kroner høyere i bruktpris. Grunnmotoren på 1,8-liter med rundt 112 hk (litt varierende) holder til vanlig kjøring. Over den fins 2,0-liter på 132 hk og 2,0-liters turbo med 147 hk, men da øker bruktprisen. Noen ytterst få 3,0-liters V6 er også solgt. Skal du kjøre billig, velger du diesel. De var gode i starten: 1,9-liter med 90 hk og 2,1-liter med 110 hk, og ble enda mer kultiverte og nøysomme da HDI-motoren med common rail kom i 1998, 2,0-liter med 90 eller 110 hk.

En outsider er 406 Coupé, elegant og sjelden – og med brukbar plass til å være en coupé.

HDI stasjonsvogn
Tre faktorer gjør vårt utplukkete eksemplar til en drømmebil på bruktsektoren: Stasjonsvogn, HDIdiesel med 110 hk samt SVutgave med masse utstyr, blant annet automatisk klimaanlegg og elektrisk setejustering på begge forseter.

Den var ny i juni 2000, og er fra fabrikkens synspunkt en 2001-modell, fra registreringsmyndighetenes side en 2000-modell. Den selges fra merkeforhandler for 215.000 kroner inklusive registreringsavgift. En
tilsvarende ny bil koster i dag litt over 300.000 kroner.

Bare velstand? Nja... kjørelengden trekker ned, 125.000 kilometer på tre år. “Brukt den i jobben”, forteller tidligere eier på telefon. Ikke hardt brukt, viser interiøret som knapt bærer preg av slitasje. En slik bil kan lønne seg å kjøpe. Kjørelengden skal gi lav pris, men ofte har slike biler gått i lett kjøring og har fortsatt et langt liv foran seg. Lav alder betyr lite rust.

Men det gjelder å sjekke. NAF-tester Øyvind Opheim er imponert over HDI-motoren, men merker straks at bremsene pulserer under prøveturen. Inne i hallen avslører bremsemålingen ujevne skiver foran. Klossene nærmer seg minimumskravet. Skivene bak er rustne. Bakstillingen har slakk i et stag på høyre side. De piggfrie vinterdekkene er helt utslitt.

En hvinende ulyd når gassen slippes tyder på slitasje i et strammehjul. Bilen ser stort sett pen ut, men har en lakkskade på bakluken pluss stensprutskader på panseret, et par av dem amatørmessig utbedret. Måling av lakktykkelsen viser at bilen ikke er omlakkert, og altså ikke har hatt store skader.

– Litt for høy pris ut fra kjørelengden, er Opheims dom. Og da regner han med at feilene rettes før kjøp.

Behagelig
406-serien har åtte år på baken, men føles ikke avleggs. På et punkt er den bedre enn mange nye biler i mellomklassen. Kontant, sporty fjæring er dagens oppskrift. 406 heller mer til gammel, fransk skole. Den glir mykt over ujevnhetene, men er heldigvis ikke så myk at det går særlig ut over kjøreegenskapene. Forsetene ble forbedret i 1999. De første årgangene har kortere sitteputer og gir dårligere støtte. Lang akselavstand på 270 cm gir god plass i baksetet.

Lydnivået bidrar til komforten. Motorstøyen er godt dempet både på bensin- og dieselutgavene. Også hjulstøyen merkes mindre enn på mange nye biler (med stadig bredere dekk). Betjeningen gir ikke hodebry. Instrumentene har klassiske hvite siffer på sort bunn. Gearskiftet glir lett, men ikke veldig presist. Servostyringen er litt tung, og har heller ikke presisjonen til en del nyere biler.

HDI-motoren er en fryd. Den jobber stille og vibrasjonsfritt. Forbikjøring 70–100 km/t går fort og greit: 6,2 sekunder i tredje gir, 7,6 i fjerde og 10,6 i femte, det er som kjappe bensinutgaver. Dieselmotorer fra for eksempel Volkswagen har nok mer futt og enda lavere forbruk, men har en mye hardere gange.

Konklusjon: Peugeot 406 har noen svake punkter, men de er ikke av den alvorligste sorten. Komforten og plassen gjør den til en lett bil å leve med.

Tekniske data