Ford Mondeo mot Mazda 626

Først publisert i BIL 4 - 1998.

Denne gang har vi valgt å sammenligne to stasjonsvogner i familieklassen, begge med to-liters motorer. Dette er biler som appellerer til de av leserne som legger vekt på motorytelse, og som derved ikke lar prisen alene avgjøre valget av bil. Antagelig finner vi en overvekt av firmabilkjørere bak rattet på disse bilene.

Ford Mondeo var et naturlig valg til denne testen, ikke minst på grunn av bilens sterke stilling på salgsstatistikken gjennom de seneste fire-fem årene. Som en motpol ville vi ha med en av nykommerne. Valget falt på Mazda 626, en bil som er ny som stasjonsvogn etter at 626-serien kom i ny drakt som sedan og kombikupé på ettersommeren i fjor. Mazda har ry på seg for å produsere nøkterne og brukervennlige familiebiler, men har savnet en moderne stasjonsvogn siden begynnelsen av 1990-tallet. Derved representerer Mondeo det etablerte og velkjente – selv om den fikk en vellykket ansiktsløfting og modifisering for et og et halvt år siden.

Mondeo kan vise til et bredt utvalg når det gjelder motorer og utstyrsnivå. Laveste nivå kalles rett og slett Mondeo, deretter følger Mistral (som vi kjører her), Si, Si Sport, Ghia og Ghia Luksus. I tillegg til 2,0-literen som sitter i vår testbil og som har betegnelsen Zetec E 16V, leverer Ford 1,6-, 1,8- og 2,5-liters bensinmotorer samt en 1,8-liters turbodieselmotor, men det er ikke alle motorvarianter som leveres sammen med alle utstyrsnivåer. Mondeo stasjonsvogn var også med i vår sammenligningstest mellom fire stasjonsvogner i Bil nr 8 i fjor, men da med 1,8-liters motor og Ghia-utstyr.

Mazda 626-serien leveres med tre motoralternativer og to utstyrsnivåer: 1,8-liter som yter 90 hk, 2,0-liter som byr på 136 hk (og som kalles High Power) samt vår testbiltoliter som yter 115 hk. Den minste motoren følger utstyrsnivå LX, mens begge tolitersmotorene henger sammen med GLX-nivå.

Plass
Plass er et stikkord når det handler om stasjonsvogner. Utvendig skiller det lite mellom de to konkurrentene – bare en enslig centimeter på lengden og 3 cm i bredden, begge dimensjoner i favør av Mondeo. Forskjellen i bredde gir seg også utslag i tilsvarende større sporvidde, og også akselavstanden er en anelse – drøyt 3 cm – større i Mondeo.

Skulle målebåndet alene bestemme valget mellom de to når det gjelder bagasjeplass, ville Mazda fått problemer med argumentene. Mondeo bekrefter sånn sett ordtaket om at de gamle er eldst. Selv om 626 kan måle seg med Mondeo på mange av kupédimensjonene, er det klar forskjell i favør av Forden i bagasjerommet. Spesielt er det klasseforskjell når det gjelder avstanden mellom hjulhusene, altså hvor bredt bagasjerommet er på det smaleste. Når Mondeo er 17,5 cm bredere på dette punktet, vil bileieren få mange anledninger til å sende en vennlig tanke til bilens kompakte bakhjulsoppheng.

626 appellerer imidlertid til følelsene med sin fleksible innredning, hvor baksetet kan flyttes hele 16 cm frem fra normalstillingen og derved øker plassen tilsvarende i bagasjerommet, og hvor seteryggen på det høyre forsetet kan foldes fremover slik at det ligger vannrett over seteputen. Dermed har du fått et bord ved siden av førersetet, eller du har plass til å frakte hjem det nye gulvteppet uten at det behøver å stikke en halv meter utenfor bakluken. 626 er også noe bredere enn Mondeo øverst i lukeåpningen (vi har målt lukebredden 10 cm fra øvre kant for å få et praktisk mål på hvor stor kasse som kan skyves inn i bagasjerommet). I tillegg til den store bredden, kan Mondeo også vise til 2,5 cm større høyde opp til seteryggens øvre kant. Derved er selvfølgelig også volumet målbart større i Mondeo, så lenge baksetet i 626 står i normalposisjon. Hvis setet skyves 16 cm frem, er bagasjevolumet omtrent likt i de to bilene.

Begge bilene har god takhøyde – med 626 to-tre cm mer luft under taket i førersetet og Mondeo tilsvarende mer i baksetet. Også kupébredde er nesten identisk i de to konkurrentene, med Mondeo noen millimeter bredere foran, og 626 bredest i baksetet. I dette tilfellet stemmer også det visuelle inntrykket i kupeen overens med målebåndet – ingen av de to bilene gir inntrykk av å være større enn den andre.
Testvurdering plass:
Mondeo: 5. 626: 4

Førerplass
Begge bilene har funksjonelle og oversiktlige førerplasser, ingen store overraskelser og ingen spesielt irriterende detaljer. Begge har sort dashbord og sort instrumentering med hvite tall. Her er det ingen markert forskjell mellom europeisk og japansk, begge gir et solid inntrykk når det gjelder finish – og begge gir et like kjedelig inntrykk. Førersetet i Mondeo har rikelig justeringsmonn i lengderetningen.

Setet har også høydejustering samtidig som rattet har både høyde- og lengdejustering. Derfor er det lett å finne en god kjørestilling. Det er kun manuell innstilling av begge de utvendige speilene, noe som bare har betydning hvis det er hyppig sjåførbytte på bilen. For personer som ikke er blant de høyeste, kan det by på problemer å rekke bort til det høyre speilhåndtaket fra førersetet. Ellers gir brytere og hendler, spesielt for varme og ventilasjon, et noe mer "håndfast" inntrykk i Mondeo enn i 626.

Som sin ferske japanske konkurrent, Toyota Avensis (testet i forrige Bil), har heller ikke 626 lengderegulering av rattet, kun høyderegulering. De som er utstyrt med lange ben, og derfor har førersetet skjøvet langt tilbake, vil føle et behov for å dra rattet litt nærmere seg når avstanden til pedalene stemmer. Førersetet har både høyde- og vinkelregulering slik at det er lett å oppnå god lårstøtte, selv med lange ben. Setets reguleringsmonn i lengderetningen er ikke mer enn det må være, og jeg hadde ønsket meg noe bedre sidestøtte i ryggen. Det sitter armlene på førersetet – smak og behag avgjør om dette er en plussdetalj eller ikke. Personlig vipper jeg det som regel opp, for jeg synes bare det er i veien ved gearing. Begge de utvendige speilene justeres med en lett tilgjengelig elektrisk bryter på døren. Plusspoeng også for en fiks koppholder i midtkonsollen. I Mondeo må vi åpne lokket på boksen mellom setene for å finne en trygg plass å sette fra oss en kopp eller en brusflaske.
Testvurdering førerplass:
626: 4. Mondeo: 4.

Komfort
På dårlig vei kan det føles at Mazda 626 har større hjul (15 tommers felg mot Mondeos 14 tommer). 626 "flyter" bedre enn Mondeo over groper og hull i veibanen, men dette er ikke noen stor ulempe, for Mondeoens hjuloppheng og fjæring jobber mykt og behagelig. Sist vi kjørte Mondeo stasjonsvogn i en sammenligningstest (Bil nr 9/1997) fremhevet vi fjæringskomforten og evnen til å takle de små ujevnhetene – men da kjørte vi 1,8-liters Ghia som sto på 15 tommers hjul.

Vår japanske testbil ga litt tvetydige signaler, avhengig av underlaget. På grovt vaskebrett var det overraskende komfortabelt inne i bilen – det gjaldt både vibrasjoner og fjæringskomfort, men mellomstore humper – som for eksempel telehiv – taklet den dårligere, selv om den hadde den fasteste fjæringen og dempingen av de to bilene. Hvis slike humper kom for brått på, slik at vi ikke rakk å bremse ned, fikk ryggsøylen merke det.

På bar asfalt har Mondeo et behagelig lavt lydnivå, bortsett fra lyden fra hard motorgange under akselerasjon. Generelt føles lydnivået i Mondeo å være lavere enn i 626, men altså ikke når motoren går på høye turtall. På grusvei hørte vi søle- og steinsprut noe bedre i Mondeo enn i 626, noe som indikerer at også piggdekkstøy vil trenge lettere inn i kupeen. Denne typen støy er generelt et større problem i stasjonsvogner enn i sedaner, fordi stasjonsvognene ikke har et lukket bagasjerom som demper hjulstøy.

Det tok lang tid før varmeapparatet i Mondeo ga tilfredsstillende varme i bilen. Her var den japanske konkurrenten kvikkere i reaksjonen. Når det først var blitt "fyr i peisen ", var det liten forskjell mellom bilene når det gjaldt fordeling av varmen og defrosternes plassering og funksjon. Begge bilene har også varmekanal for spredning av varme til baksetene. Vår Mondeo hadde manuelt klimaanlegg som ekstrautstyr, noe som betyr lite på den årstid vi kjørte bilene, men på varme sommerdager vil et slikt anlegg motvirke overoppheting hos både sjåfør og passasjerer.
Testvurdering komfort:
626: 4. Mondeo: 4.

Ytelser & forbruk
Vi har tidligere i denne testomtalen pekt på en rekke likhetspunkter mellom Ford Mondeo og Mazda 626. Heller ikke ved matfatet var det tilsynelatende den store forskjellen å skrive hjem om. Likevel var det nok her ved bensinpumpen etter endt testkjøring at kampen mellom de to ble avgjort. Forskjellen er nemlig større enn forbruket alene vitner om, for vi må huske på at Mondeo-motoren byr på 15 hk mer ytelse, og 10 Nm mer dreiemoment. Regner vi forbruk pr hestekraft isteden for forbruk pr mil, står Mondeoen alene øverst på pallen.

Med en tanke mer seigdragningskraft, har Mondeo også noe mer å rutte med i motbakkene, men igjen blir forskjellen liten ettersom den har noen flere kilo å dra på enn sin japanske konkurrent.

I vinterhalvåret må vi dessverre ofte avstå fra akselerasjonsmålinger og måling av bremselengder, så også denne gangen. Vi tillater oss imidlertid å skjele til våre tidligere tester av sedanutgavene med 2,0-liters motor, i Bil nr 1/2-1997 (Mondeo) og Bil nr 11-1997 (Mazda). Her ser vi at begge bilene kan vise til 7,0 sek. på akselerasjon fra 0 til 80 km/t. Akselerasjonen fra 40 til 100 km/t i 3. gear er klokket av på 10,4 sek. i Mondeo og 11,0 sek. i 626. Fra 70 til 100 km/t i 5. gear er målt til 13,0 sek. i Mondeo og 12,5 sek. i 626. I praksis altså identiske prestasjoner.
Testvurdering ytelser & forbruk:
Mondeo: 5. 626: 4.

Kjøreegenskaper
Mondeo kjennes som en tyngre, større bil enn 626. Sistnevnte føles hendigere og lettere – og er det også, men det skiller bare 38 kg mellom de to. At motoren i 626 virker kvikkere og jobber mer uanstrengt, bidrar til den følelsen – til tross for underlegenhet i forhold til Mondeo når det gjelder både ytelse og dreiemoment.

626 har den klart mest kontante styringen av de to. Sammen med den faste fjæringen og dempingen, gir dette bilen et snev av sportslig oppførsel. Mondeo krever større rattutslag og den føles ikke like kontant på styringen som 626. Den krever altså mer jobbing med rattet. Begge bilene var skodd med samme dekktype og -merke, men med ulike dimensjoner.

Verken Mondeo eller 626 likte seg på bløt, sugende grusvei. Begge bilene sporet ubehagelig, og her krevde Mazdaen noe mer jobbing med rattet for å holde den under kontroll. På snø- og søleføre ga 626 dårligst tilbakemelding av de to bilene om underlaget.
Testvurdering kjøreegenskaper:
626: 4. Mondeo: 4.

Pris & utstyr
Startsperre, sentrallås, servostyring, ABSbremser og oppvarmede forseter bør i dag være standardutstyr på biler i denne prisklassen – og selvfølgelig mangler ingen av bilene noe av dette. Av sikkerhetsutstyret om bord i de to bilene er den største forskjellen at 626 har fire kollisjonsputer, Mondeo bare to. Da Ford moderniserte sin bestselger høsten 1996 var ikke sidekollisjonsputer noe tema i familiebilklassen. I dag har et flertall av de nye bilmodellene fått dette som standardutstyr, også biler som i størrelse befinner seg både ett og to trinn lavere på stigen. Begge bilene har tre hodestøter på bakseteryggen og begge er utstyrt med antispinnsystem. Mondeo har skivebremser foran og trommelbremser bak, mens 626 har skivebremser rund baut. Både ABS-bremsene og antispinnsystemet på 626 gir noe mindre lyd fra seg enn på Mondeo når de er i arbeid.

626 får også plusspoeng for automatisk nivåregulering av bakakselen, som er standardutstyr på GLX-utgaven. Mazda scorer selvfølgelig også på sin 3-års garanti mot Fords 1 år.

I standardutgave er Mondeo snaue 4.000 kroner dyrere enn 626. Ekstrautstyr som var lagt inn i våre testbiler beløper seg til 13.500 kroner i Mondeo og 7.000 kroner i 626. Vår Mondeo var som nevnt utstyrt med klimaanlegg. Dette er en del av en såkalt luksuspakke til 7.000 kroner som også inkluderer oppvarmet frontrute. De elektriske vindusheisene foran er heller ikke standard på Mistral, noe som betyr 2.500 kroner i tillegg på vår testbil.
Testvurdering pris & utstyr:
626: 5. Mondeo: 3.

LES VIDERE:
- Konklusjon
- Priser og tekniske data