Mazda 626 2.0 GLX

Først publisert i BIL 11 - 1997.

Ingen skal påstå at Mazda ikke prøvde, men når butikken går dårlig, er det kanskje et hint om at satsingen på litt mer sportslige og karaktersterke modeller var et feiltrinn. Teknisk har det ikke vært noe i veien med Mazdas modeller. Både kjøreegenskaper, motorprogram og pålitelighet har vært slik det burde, men ugunstig timing med blant annet en høy yenkurs og forhandlere som ikke er spesielt flinke til å selge annet enn på pris, må det gå galt. Bedre ble det ikke at det kom en sverm Hyundaier inn hos de norske Mazdaforhandlerne.

Nå er prisen der den bør vær, under 250.000 kroner for en toliters mellomklassesedan med et utstyrsnivå som 626 GLX bør tas på alvor av både potensielle nybilkjøpere og konkurrentene. Så får det være at Mazdas designavdelingen på ingen måte har overgått seg selv. Linjeføringen er ikke vågal, heller en uspennende nærmest en blanding av linjene fra konkurrentene Carina E og Primera.

Rommelig bagasjerom
Den nye 626en er 12 cm kortere enn forgjengeren, men akselavstanden er den samme, og ved blant annet å bruke litt mer kompakte støtfangere har Mazda sørget for at plassforholdene er tilnærmet uendret. Bagasjerommet i sedanen er blitt 5 cm lengre og 2,5 cm høyere. Minste bredde er derimot redusert fra 101,5 til 99 cm. I volum har bagasjerommet økt fra 450 til 502 liter.

Delt nedfellbar bakseterygg er standard i GLX. Vil du ha flatt bagasjerom kan du vippe frem sitteputen også, men seteryggen kan vippes frem med sitteputen på plass. For den som har behov for å ha med ekstra lange gjenstander, er løsningen med nedfellbar høyre forseterygg praktisk. Seteryggen er dessuten utformet slik at den også kan fungere som bord. Med baksetet nedfelt, er avstanden fra bakluke til forseteryggen 165 cm, mens den frem til dashbordet er hele 268 cm.

I kupéen er 626 fortsatt rommelig. Tre voksne i baksetet sitter nok litt trangt, kupébredden er forholdsvis beskjeden, bare 136 cm. Men det er god benplass, og takhøyden er også god. Sittekomforten for baksetepassasjerene er god. Baksetet gir god støtte til lårene, og sidestøttene på de to sideplassene er god. Den midterste plassen er som i de fleste biler ikke spesielt god å sitte på. Baksetet er utstyrt med tre trepunktsbelter og tre hodestøtter.

Intim førerplass
Førermiljøet er ikke blant de lyseste i klassen, og det er bare den tiltalende linjeføringen på dashbordet og de praktiske detaljene som redder det fra å bli for dystert. Mazda har utstyrt førerplassen med flere smårom til krimskrams som du gjerne vil ha lett tilgjengelig under kjøreturen. Det er til og med blitt plass til en praktisk koppholder. Men noen vil kanskje savne det store rommet med armlene mellom forsetene, som blant annet skjulte de småtingene som ikke fikk plass i hanskerommet.

Fra førersetet virker nykommeren trangere, noe som i stor grad skyldes høyere dashbord og at det er trukket nærmere sjåføren. Dessuten har kupébredden krympet 3 cm. Førersetet har sittepute med høyderegulering og regulering av sitteputens vinkel. Høyderegulering av rattet er også standard. Armlene på høyre side av førersetet er standard. Med alle disse justeringsmulighetene, er det lett å finne en behagelig kjørestilling.

Lettkjørt
626 er lettkjørt. Servostyringen er meget godt balansert, og styreresponsen er meget god. 626 har en oppførsel som faktisk kan hevde seg i sammenligning med langt mer sportslige biler. Understyringen er der, men kommer sent og er lett å kontrollere. Og i vår unnamanøver er det bare litt store karosseribevegelser som følge av krenging som gjør at den blir litt lett over bakakselen. ABS-bremser er standard, men 626 har god nok bremsefølelse til å at du under kontrollerte oppbremsinger lett kan bremse helt på grensen til blokkering. Under panikkbremsing er derimot ABSen velkommen.

Mazda har ikke gjort de store endringene når det gjelder hjuloppheng, men nøyd seg med å gi 626 mindre endringer i forhold til forgjengeren. I likhet med forgjengeren kan fjæringskomforten bli bedre. Spesielt over små og skarpe ujevnheter og på grov asfalt merker du slag og vibrasjoner i bilen. De store ujevnhetene takler den derimot meget behagelig og uten at det går utover stabiliteten. Støynivået er lavere enn i forgjengeren, men fortsatt er romlestøy på grov asfalt et problem. Motorstøyen under akselerasjon er redusert i forhold til forgjengeren, men toliteren har fortsatt litt hard gange.

Det kan virke som Mazda har vært litt vel beskjedne når det gjelder effektuttaket. 115 hk er godt under det de fleste andre tolitere i denne klassen yter. Men sammenlignet med toliteren med 136 hk, som er tilgjengelig i femdørs 626, virker 115-hesteren overraskende sprek. Et inntrykk våre akselerasjonsmålinger bekreftet. 0 til 100 km/t på under 10 sekunder er meget bra. Utvekslingen i femtegear er forholdsvis lang, og det er konkurrenter som slår vår testbil i akselerasjon fra 70 til 100 km/t i femte, men motoren er trekkvillig og ved normal kjøring er det mer enn nok trekkraften i femtegearet ned til ca 60 km/t. Gearspaken får derfor en rolig tilværelse ved normal kjøring.

Masse utstyr
Utstyrsmessig stiller 626 GLX sterkt. Hovedlys med separate nær- og fjernlyskastere gir godt lys, men er det en utstyrsdetalj vi savner, så er det lyktespylere. De vil Mazdaforhandleren har 2.000 kroner for å ettermontere. Ellers er det meste på plass; to kollisjonsputer pluss sidekollisjonsputer, antispinnregulering, ABS-bremser, elektriske vindusheiser, sentrallås og elektrisk speilregulering, er med på listen over standardutstyr. Vil du ha klimaanlegg, koster det 8.000 hvis du nøyer deg med manuell justering, og 12.000 hvis du vil ha automatisk temperaturkontroll.

Men en prislapp som viser akkurat 100 kroner under 250.000-grensen, vil 626 2.0 GLX være et sterkt kort i mellomklassen. Traust, ja vel! Men du verden, her får du mye bil for pengene. Er det noen bil vi stoler på vil starte hver dag, er det en 626. Det er godt å kunne konstatere at alt er som skal hos Mazda.

- Tekniske data for testbilen