Mazda 626

Først publisert i BIL 8 - 1997.

En tilsynelatende selvmotsigelse? Kanskje det, men like fullt har den nye 626 kvaliteter i seg som gjør den til en av markedets mest fleksible biler med klassiske sedan- og kombikupékarosseri. Den gamle 626 var både betydelig lengre, bredere og høyere, henholdsvis 12 , 4 og 3 cm. Akselavstanden er den samme som før, 261 cm. De runde, myke linjene på den gamle modellen var omdiskuterte, men de ble i det minste oppfattet som moderne, men den hadde nokså dårlig plassutnyttelse.

På tross av sine reduserte yttermål, er plassen innvendig i nye 626 utnyttet adskillige hakk bedre enn før. I både for- og baksetet er det bedre plass enn tidligere og bagasjevolumet er øket fra nokså beskjedne 450 liter til akseptable 509 liter (VDA). Viktigst er likevel at bagasjerommet er adskillig enklere å utnytte enn tidligere. Dessuten har Mazda valgt å lage en "skipose " gjennom bakseteryggen, slik at det er enkelt å frakte med seg lange gjenstander. Kombinert med en liten, enkel sak som at høyre forseterygg kan felles forover, slik at det danner et bord, eller en eventuell forlengelse av det nedfelte baksete, byr derfor 626 på bedre fleksibilitet enn man ellers finner i andre sedaner og kombikupéer.

Ny stasjonsvogn
Til vinteren kommer den nye 626 stasjonsvognen. Også her har Mazda funnet plass til løsninger som byr på fleksibilitet. Der kan baksetet skyves 16 cm frem og tilbake. I tillegg til skiposen og delt og nedfellbart baksete har også den et forsete som kan legges flatt. Stasjonsvognen får 12 cm lengre akselavstand enn sedan- og kombikupémodellene. Det er derfor all mulig grunn til å tro at den nye stasjonsvognen kan bli en av klassens største.

ABS-bremser vil være standard i Norge i tillegg til elektronisk antispinnregulering. 626 vil dessuten være utstyrt med kollisjonsputer for fører og passasjer og sidekollisjonsputer montert i seteryggene. Sidekollisjonsputene blåses ut- og oppover og vil ferdig oppblåst dekke både hode og skuldre. I baksetet finnes to hodestøtter og tre trepunktsbelter. Elektriske vindusheiser, elektrisk justerbare og oppvarmbare sidespeil, startsperre og en spesiell låsemekanisme, vil også bli å finne på utstyrslisten til 626 LX. Toppmodellen 626 GLX vil i tillegg få midtarmlene med skipose i baksete samt det foldbare forsetet i tillegg til elektriske vindusheiser på samtlige vinduer.

Chassiset er i store trekk uforandret, men det er foretatt mindre endringer av geometrien både foran og bak. Et av de viktigste elementene er utvilsomt at stabilisatorstaget foran er betydelig tykkere og stivere enn før. Kombinert med et karosseri som også er betydelig stivere enn tidligere, blir resultatet at 626ens gode kjøreegenskaper nå er blitt svært gode. Mazda opplyser at sedanen er hele 67 prosent stivere enn forgjengeren. Bilen oppfører seg meget nøytralt og krengingen i selv krappe svinger er helt ubetydelig. En prøvetur på landsbygda i finske Karelen avslørte at Mazdas ingeniører fortsatt har et og annet å lære av sine europeiske kolleger når det gjelder støydemping – og særlig når det gjelder veistøy.

Lite teknisk nytt
Motorene er de samme som i forrige generasjon; 16-ventiler med 1,8 eller 2,0 liter slagvolum. Effekten i disse motorene er ikke imponerende, men Mazda har valgt å legge vekt på dreiemoment og motorene oppleves som fleksible. 1,8-literen har nå tilgjengelig 90 prosent av maksimalt dreiemoment fra 1.800 o/min, mens 2,0-literen har det tilgjengelig allerede fra 1.000 o/min.

Selv om det er langt mellom de tekniske nyvinningene i den nye 626-serien, og designet neppe er egnet til å vekke oppsikt, er det liten tvil om at Mazda nå er inne på rett vei. Tidligere skulle Mazda være best på alle slags mulige rare segmenter og med et design som tilfredsstilte de kresne. Underveis mistet nok Mazda mange kunder på denne politikken, men har snudd helt om, muligens med god hjelp fra deleier Ford. Nå satses det sterkt på praktiske løsninger for noen og enhver og aktive familier i sær. Det burde kunne bli populært.

DETTE ER MAZDA 626: