Porsche 911: Sprek 40-åring

Først publisert i BIL 10 - 2003.

Jeg var bare 8 år da Porsche introduserte 901 på Frankfurtutstillingen i 1963. Hadde faktisk en liten oransje plast-356 i lekekassen, men bilinteressen var ikke påtrengende. Etter hvert ble interessen trigget, gjennom jobben. Men det var ikke før sommeren 1988 jeg fikk anledning til å kjøre en 911. En hvit 1987-modell Carrera med en kledelig hekkspoiler og Fuchs felger. En skremmende opplevelse, men samtidig ble jeg hekta. Så til de grader hekta – drømte om Porsche 911 er periode.

Likheten med Bobla jeg hadde øvelseskjørt i noen år tidligere var veldig stor, overraskende stor. Den luftkjølte 3,2-literen levnet ingen tvil om at den var luftkjølt, både lukt og lyd avslørte den. Foruten motorens rå kraft, var det oppførselen på veien jeg husker best. Med 41 prosent av vekten på forhjulene, ble den veldig lett foran. Og på litt ujevne bygdeveier var jeg av og til i tvil om hvor godt dette satt. Men det gjorde det – stussingen til tross. Det satt utrolig godt og det var stort sett sjåførens nerver som satte grensen for hvor kvikt det skulle gå inn i svingene. Men det var farten ut av svingene som imponerte. Den gedigne vekten over bakhjulene sørget for et fantastisk veigrep og de 231 hestene ble utnyttet – ofte. Men fy så forrædersk den kunne være og jeg brukte mange mil på å lære denne bilen. Og det var der fascinasjonen for Porsche lå – helt fra 1963 avslørte den seg som en ramp, og bortsett fra masse traction var det ikke mye godt å si om kjøreegenskapene med tanke på sikkerhet.

Enkel sportscoupé
Porsche 911 var en relativt primitiv bil i 1963. Den var større og rommeligere og mer komfortabel og også sprekere enn 356, men bortsett fra det var den enkel. Det enkle konseptet ble beholdt, men akselavstanden økte fra 221,1 til 226,8 cm i 1968. I mellomtiden hadde effekten økt fra 130 til 160 hk for S-versjonen. Sekserens sylindervolum økte jevnt og trutt, til 2,2 liter i 1969, til 2,3 liter i 1971, til 2,7 liter i RS i 1972. I 1974 kom 911 Turbo med 260 hk(!), i 1977 kom 911 SC med 3-liters motor, og i 1984 kommer 3,2-literen. I 1993 kom en helt ny generasjon 911. Ny design, nytt chassis, men fortsatt luftkjølt boxer. 3,6-literen var hentet over fra forgjengeren, men hadde en rekke mindre endringer og 272 hk. Kjøreopplevelsen var den samme rå, men komforten og sikkerheten var likevel blitt bedre, men elektronikken hadde fortsatt ikke gjort sitt inntog når det gjaldt veigrepskontroll. En nydelig kjøremaskin, med alle 911s kvaliteter i behold, men med komfort god nok til å tilfredsstille autobahncruiserne.

993-introduksjonen skjedde i fjellene rund Col de Vence, hvor jeg hadde vært og kjørt 911 Turbo noen måneder tidligere. En seanse jeg aldri vil glemme. 3,6-literen med turbo ble skremt til 360 hk og ga 520 Nm dreiemoment. Det var egentlig for lite biler, men de italienske journalistene var mer interessert i å nyte bordets gleder og jeg fikk kjørt så svetten rant. Den dagen var skogen bak Col de Vence tettere enn den noen gang hadde vært før eller har vært siden.

Fra 2 til 3,6 liter
Det har skjedd utrolig mye med teknikken siden 1963, men likevel er en 911 fortsatt en 911. Fra å være en enkel og hendig liten sportsbil med 2-liters motor er den blitt en voksen superbil med en avansert 3,6-liter i hekken. Akselavstanden er fortsatt kort, 235 cm, men overhengene foran og bak er lange. 911 er nå like lang som en mellomklassebil, og den er hele 183 cm bred over hoftene. Linjene er så nydelige og dimensjonene så riktige. Dette er et kunstverk på hjul – lett og elegant, samtidig som det oser kraft av den.

Dette er ikke lenger en enkel liten bil, Porsche har utviklet 911 til et utstillingsvindu for avansert teknikk. Den væskekjølte boxersekseren er et imponerende kraftverk med krefter i massevis på lave turtall, og en saft i frasparket som gjør at du bare er nødt til å smile hver gang turtellernåla passerer 4500-merket. Det er ikke bare det kraftfulle skyvet som lokker frem smilet, lyden er også bidragsyter, men først og fremst er det kjøreopplevelsen som får entusiasmen til å boble.

Kjøreegenskapene er løftet opp på et mye høyere nivå enn det var for 40 eller 15 år siden, og med mer motorkraft, mer effektivt chassis og bedre støydemping skulle en tro at hastigheten hvor ting begynner å bli moro også har økt – noe den selvsagt har – du kan kjøre mye fortere med dagens 911 enn med en 1987-modell. Men moroa begynner tidlig, og dette er en bil som er underholdende ved hastigheter som er kjedelige i en Passat.

Følsom og fjellstø
Denne bilen lever, den ultrapresise styringen som gir fjellstø stabilitet i 260 km/t på autobahn er ved 90 km/t levende og fintfølende. På svingete bakveier slipper du ikke dette rattet, du holder i det og styrer hele tiden.

Vår sølvgrå 4S har en femtrinns Tiptronic S gearkasse. Jeg kjører den manuelt 90 prosent av tiden. Bruker knappene på rattet, og nyter de silkemyke og kvikke gearskiftene som gir inntrykk av at kraften under akselerasjon flyter i en jevn strøm. Men du kan kjøre sportslig i automat-mode også. Styringsprogrammet analyserer kjøremåten din, og for meg passet det perfekt. Skulle nesten tro at bilen så svingen – når jeg slipper gassen går den ned to hakk og er klar for maks skyv ut. Og den holder så lenge på gearene at du slipper den nykkete og hakkete kjøringen som en normalt får når en kjører litt kvikt på svingete veier. Firehjulsdriften gir en liten aning mer understyring enn med bare bakhjulsdrift, men for normal kjøring er det helt uvesentlig. På vinterføre er nemlig Carrera 4 overlegen både når det gjelder fremkommelighet og balanse, men selv en Carrera 4 utnytter antiskrensprogrammet. Når 370 Nm blir avløst av 320 hk er skyvet så brutalt at selv 295/30ZR18 bakdekk sliter.

Kjøremaskin
Kjøreopplevelsen kan ingen ta fra 911, uansett hvilken modell det handler om. Det samme gjelder kvaliteten. Rundt 60 prosent av alle produserte 911 er fortsatt i drift, og en av de sterkeste 911- opplevelsene mine hadde jeg i 1993. Jeg møtte Torild Havnen og Hans Peter Havdal på Porsche-samlingen på Rudskogen og tok en snartur i deres grønne og nær perfekte 911 2.7. Det er sjelden jeg blir våt i øyekroken av en bil, men den bilen satte følelsene i sving. Så skikkelig kan ingen bygge bil i dag, kanskje ikke engang Porsche selv.

Plasten har overtatt også hos Porsche, men i Stuttgart har de holdt hodet kaldt og ikke gått på akkord med kvalitetsfølelsen. Og det hjelper jo med skinninteriør, det gir interiøret klasse. Finishen er førsteklasses utvendig og innvendig. Men å titte under motordekselet er en aldri så liten nedtur, her er det plasten som rår og motoren ser du fint lite til.

Mens 911 tidligere var kjøremaskin for de viderekomne er den i dag blitt en bil som hvem som helst kan kjøre. Ikke alle vil oppleve dens kvaliteter som kjøremaskin, men de som gjør det kan glede seg over noe av det ypperste på fire hjul. Hadde bare alle førtiåringer vært like spreke ...

PORSCHE 911 Carrera 4S:
Motor: 6-sylindret boxermotor med to overliggende kamaksler pr. sylinderrekke og fire ventiler pr. sylinder. Variable ventiltider og ventilløft. Kompresjon: 11,3:1. Sylindervolum: 3596 ccm. Boring og slaglengde: 96,0 x 82,8 mm. Effekt: 235 kW (320 hk) v/6800 o/min. Dreiemoment: 370 Nm v/4250 o/min.
Transmisjon: Firehjulsdrift. 5A.
Bremser: Ventilerte skiver foran og bak. ABS, EBD og PSM.
Dekk: 225/40ZR18 foran, 295/30ZR18 bak.
Mål: Lengde: 443,5 cm. Bredde: 183,0 cm. Høyde: 129,5 cm. Akselavstand: 235,0 cm. Sporvidde f/b: 147,2/152,8 cm. Egenvekt: 1405 kg.
Bagasjerom: 100 liter (VDA).
Tankvolum: 64 liter.
Aks. 0 - 100 km/t: 5,6 sek
Aks. 0 - 200 km/t: 21,4 sek
Toppfart: 275 km/t
Forbruk by: 1,82 l/mil
Forbruk landevei: 0,89 l/mil
Forbruk snitt: 1,21 l/mil
CO2-utslipp: 294 g/km
Pris: kr. 1.250.000,-
Forbruk i følge 99/100/EU.