Mercedes A-Klasse: Førsteklasses

Først publisert i BIL 3 - 1998.

Mercedes hadde bare ett valg – AKlasse må nå ikke bare være like sikker som sine konkurrenter, den må overgå dem med god margin. Og de første prøvekjøringene av andre generasjon A-Klasse var en overbevisende opplevelse. De omfattende endringene av chassis og monteringen av ESP (Elektronisk Stabilitets Program) har gjort A-Klasse til en vesentlig bedre bil.

Den mest synlige endringen er at alle AKlassemodeller uansett utstyrsnivå nå har 195/50VR15-dekk som standard. Elegance og Classic hadde tidligere 175/65-15, mens Avantgarde var utstyrt med 195/50VR16-dekk. Foruten at de mindre lavprofildekkene gir bedre stabilitet, sørger de også for å senke bilen 12 mm. I tillegg er det montert kortere fjærer slik at den totale senkingen er 25 mm foran og 22 mm bak.

Mens det ikke er gjort noen endringer med sporvidden foran, er sporvidden bak økt med 12 mm, en økning som er oppnådd ved å montere inn en 6 mm tykk aluminiumforing mellom bærearmen og bakhjulsnavet. I tillegg til endringen av sporvidden, er cambervinkelen ved belastning endret. Mens første generasjon A-Klasse hadde en camber på -1,5o og en toleranse på +/- 0,5o, er toleransen nå -1o.

Strammere fjærer
Fjærene er strammet opp og er 20% strammere enn på første generasjon Avantgarde som opprinnelig hadde strammere fjæring enn Elegance og Classic. I tillegg til fjærene er også krengningsstabilisatorene blitt kraftigere. Foran brukes nå solide stag med 20 mm diameter, mens det opprinnelig ble brukt rør med 17,6 mm diameter og 2,4 mm tykke vegger. Også krengningsstabilisatoren bak er forsterket og her brukes nå rør med 2,6 mm tykke vegger og 19,6 mm diameter.

Mest arbeid er det lagt ned i de nye støtdemperne. For kjøreegenskapenes del er det den kraftigere returdempingen som gir størst effekt. Mens A-Klasse tidligere kunne oppleves som duvende over store ujevnheter nettopp på grunn av svak returdemping, føles den nå vesentlig fastere og følger veien bedre. Likevel går ikke dette utover fjæringskomforten i større grad.

Jeg var redd A-Klasse skulle bli alt for sportslig i karakteren med både fastere fjæring og fastere demping. Men Mercedes har ikke bare nøyd seg med å stramme returdempingen, de har også gjort dempingen mykere på enkelte områder. Komforten over små ujevnheter er derfor ikke dårligere – men heller et lite hakk bedre – enn forgjengeren på de små ujevnhetene og asfaltkanter. Men misforstå ikke, er det fjæringskomfort du er på jakt etter, finnes det mange bedre biler enn A Klasse i denne prisklassen.

Stabilitetskontroll
De endringene jeg allerede har nevnt, ville vært tilstrekkelig til å greie "elg-testen", men Mercedes har ikke råd til å mislykkes og ettersom de relativt tidlig annonserte at A-Klasse ville bli utstyrt med ESP som standardutstyr, hadde de ikke noe valg – ESP måtte være med i pakken. Mercedes var allerede i gang med tilpassingen av ESP og hadde alt gått etter planen, ville det blitt tilleggsutstyr i AKlasse allerede til høsten, så det var i realiteten snakk om å fremskynde planene med noen måneder.

Første gang jeg prøvekjørte ESP vinteren 1994, var det en overbevisende demonstrasjon av hva som kan utrettes med elektroniske styringsprogram. Den gang var det BMWs utgave av systemet jeg kjørte, året etter fikk jeg for første gang prøve Mercedes ESP, som da var noe mer avansert enn BMWs første system.

ESP fungerer ganske enkelt ved at hjulene kan bremses individuelt, samtidig som motorens effekt reduseres. Får du understyring i en venstresving, vil venstre bakhjul bremses slik at bilen dras inn på riktig kurs. Får du en overstyring i samme sving, vil høyre forhjul bremses for på den måten å tvinge bakhjulene inn på riktig kurs igjen. Systemet bruker ABSbremsenes følere og jobber slik at det overstyrer både gass og brems. Slår bakenden ut ved bremsing i sving, vil bremsene doseres slik at den tvinges inn på riktig kurs igjen.

Men du kan ikke overlate alt til elektronikken, du må bruke rattet og styre kontra hvis det oppstår skrens. Elektronikken må nemlig få henvist en kurs. ESP bruker i tillegg til følerne i ABS-bremsene en føler som registerer rattutslag og hvor raskt du dreier rattet, samt føler som registerer sideveis akselerasjon, retardasjon og rotasjon rundt bilens lengdeakse.

Elektronisk hjelp
I tillegg til ESP og ABS er også bremsassistent (BAS) og antispinnregulering (ASR) standard i A-Klasse. Bremsassistent er en elektronisk bremseforsterker som måler hvor raskt du trår inn bremsepedalen og skal forhindre at du er for lett på foten ved panikkbremsing, mens antispinnreguleringen sørger for å bremse det hjulet som spinner og eventuelt dra ned motoreffekten hvis det er nødvendig.

Totalt ville ESP, BAS og ASR ville normalt koste ca 20.000 kroner som tilleggsutstyr i A-Klasse. Nå er det standardutstyr og prisen endres ikke. Importørene står ved de prisene som ble lovt første gang de lanserte A-Klasse. Det betyr at A 140 koster 197.600 og A 160 koster 213.000 kroner. I tillegg til utstyrsvariantene Classic, Elegance og Avantgarde, kan du også få A-Klasse med en sport-chassis med ytterligere strammere krengningsstabilisatorer og uten tillegg i prisen. Men skal jeg råde noen, må det være at de kjører en bil med standardchassis først, det er fast nok for de fleste. Om komforten ikke er førsteklasses, er sikkerheten så absolutt det.