Mercedes A-Klasse

Først publisert i BIL 8 - 1997.

Mercedes har lenge hatt ambisjoner om å nå ut over de kundegruppene de hittil har henvendt seg til. A-Klasse til under 200.000 kroner er en sterk søknad om å delta i kampen i kompaktklassen.

Mercedes satte seg ambisiøse mål etter at de viste en prototype på det som skulle bli A-Klasse i Frankfurt i 1993. Utfordringen lå i å lage en bil som var knapt 3,5 meter lang, men som likevel skulle ha de typiske Mercedes-kvaliteter; sikker, komfortabel og attraktiv. De fleste krav ble oppfylt. Designerne i Stuttgart valgte derfor å starte fra bunnen av – bokstavelig talt. Tradisjonelt designes en bil fra front til hekk, men nå valgte man å starte på bunnen og jobbe seg oppover. Det resulterte i to av de mest spennende elementer med AKlasse – en svært kompakt enhet for motor og transmisjon, og et flatt, hult gulv der det er plass til for- og bakaksel, batteri, drivstofftank og eksosanlegg. Det flate gulvet bidrar også til at det er enklere å utnytte den plassen som er igjen på toppen av drivverk og hjuloppheng, og det hule gulvet kan dessuten brukes til å romme alternative drivstoffer som batterier eller hydrogentank i fremtiden.

358 x 172 x 160 cm
Riktignok ble A-Klasse en god del lengre enn Studie A, og den ble heller ikke så lett som håpet – mest av alt for å bevare den passive sikkerheten. Og etter nesten fire års utviklingsarbeid er Mercedes fortsatt ikke i nærheten av tyske politikeres drøm om trelitersbilen. Ingeniørene i Stuttgart er mer realistiske, og sier rett ut at det er mer interessant å snakke om firelitersbilen – da har man i alle fall et mål som ligger innen rekkevidde før dette årtusenet er omme. Foreløpig avventer Mercedes å introdusere elektro- eller hybriddrift i A-Klasse, og dieselmotorene kommer ikke før neste år.

Det hule gulvet sørger for at ikke passasjerene må konkurrere med bilens drivlinje om plassen. Likevel er det ikke mer plass i det hule gulvet enn at man har måttet gjøre noen kunstgrep med hjulopphenget. I utgangspunktet er hjulene lagt så nær bilens hjørner – og så langt vekk fra kupéen – som overhodet mulig. Akselavstanden er 242 cm, mens sporvidden foran og bak er henholdsvis 150 og 144 cm. Forhjulsopphenget består av triangelarmer med fjærben samt et stabilisatorstag. Bakakselen har slepearmer, skrufjærer, torsjonsstag og støtdempere der fjærer og dempere er lagt foran bakhjulet. Med disse løsningene har Mercedes greid å lage en liten bil med skikkelig storbilfølelse.

Etter å ha tilbakelagt rundt 30 mil på veier av ulik kvalitet i Belgia, er vi ikke i særlig tvil om det ikke finnes andre biler i denne klassen som kan stille opp mot A-Klasses stabilitet i de fleste situasjoner. Men fjæringskomforten kan sannsynligvis bli noen hakk bedre, spesielt virker bilen stumpete over små og skarpere dumper. Kanskje er det nettopp resultatet av et av kompromissene Mercedes måtte ta i prosessen.

Snerten småbil
Komforten for sjåfør og forsetepassasjer er god, de sitter behagelig og har god plass. I baksetet vil tre voksne har det relativt rommelig, men setene har korte sitteputer og sittekomforten er derfor ikke helt topp. Ved at en sitter høyt, det gjelder både foran og bak, har sjåfør og passasjer god oversikt og kupéen føles rommelig. I likhet med andre modeller fra Mercedes, tilbys også A-Klasse i tre forskjellige utstyrsnivåer; Classic, Elegance og Avantgarde. Når bilene leveres til kunder i Norge fra januar neste år, er selv basismodellen Classic grundig utstyrt. ABS-bremser, to kollisjonsputer og sidekollisjonsputer, startsperre, elektriske vindusheiser foran, elektrisk justerbare og oppvarmbare sidespeil, fem hodestøtter, oppvarmede forseter, automatisk utkobling av kollisjonspute når originalt barnesete foran er i bruk og vedlikeholdsindikatoren ASSYST er standardutstyr.

A-Klasse blir et friskt innslag i bilparken, og en effektiv markedsføring fra den tyske bilprodusenten, gjør at bilen allerede nå er svært populær. De knapt 150 bilene som kommer til landet i løpet av høsten, er for lengst lovet bort, men for å sette tingene i et annet perspektiv har Mercedes-ansatte allerede bestilt over 40.000 biler av en årsproduksjon på 180.000 fra den nye fabrikken i Rastatt ved Baden-Baden. Den populære nykomlingen havner et eller annet sted mellom de aller fleste snevre definisjoner av biltyper. Den er omtrent 20 cm kortere enn for eksempel VW Polo, Opel Corsa og Ford Fiesta, omtrent like smal, men nesten 20 cm høyere. På grunn av den spesielle plassutnyttelsen er den likevel like stor – eller større –innvendig enn VW Golf, Ford Escort og en rekke av de andre bilene i kompaktklassen og adskillig mer fleksibel. De japanske kassevognene på samme størrelse, som for eksempel Subaru Domingo og Suzuki RWagon, stiller i en helt annen klasse med hensyn til både pris, ytelser, kjøreegenskaper og sikkerhet.

På oversiden er nærmeste konkurrent Renault Mégane Scénic, som er minst like fleksibel, enda litt større, men med omtrent samme prislapp. Men det finnes ingen andre biler som er så små og fleksible som A-Klasse, og det er nokså få biler til 200.000 kroner som knapt er 3,6 meter lange.

Scénic ble "Årets Bil 1997". Nå har Mercedes levert inn sin søknad for 1998.

DETTE ER MERCEDES A-KLASSE: