Innsiden er viktigst

Audi A4 er Ingolstadt-merkets bidrag i det mest konkurranseutsatte premiumsegmentet. Sammen med storselgere som Mercedes C-klasse og BMW 3-serie, nykommer og utfordrer Jaguar XE, og alternativvalget Lexus IS300h, utgjør A4 et segment som skal levere både teknologisk og designmessig, samtidig som det skal treffe en bred kundemasse.

Akkurat der scorer nok nye A4 høyt.

Først litt om motor og drivverk.

Det er i hovedsak to motorer som kommer til å gå unna hos de norske Audi-forhandlerne; en diesel- og en bensinmotor.

Mange moderne dieselmotorer har heldigvis kvittet seg med den voldsomme ketchup-effekten - denne er et godt eksempel på det.

Stillegående og lettkjørt.

De fleste vil nok fristes til å gå for en automatkasse, og det er ingenting feil med det. Skal man ha denne motoren med automatkasse, er også quattro firehjulsdrift en del av pakka. Personlig syns jeg firehjulsdriften er viktigere enn automatgir i A4, men kombinasjonen setter nok mange pris på.

Den andre motoren er en 1,4-liters bensinmotor med 150 hestekrefter. Denne kjenner vi godt fra andre biler i Volkswagen-systemet, ikke minst VW Golf og Audi A3, og den er en fin motor også i A4. Ikke minst imponerer den med sitt lave støynivå.

Nye A4 virker å generelt støye veldig lite.

På italienske motor- og landeveier var kjøreturene meget behagelig. Det skal bli interessant å kjøre på norsk grov asfalt. Jeg er rimelig sikker på at vi har en ny klassestandard i lavt støynivå her.

Generelt oppleves A4 som veldig komfortabel. Den kan ikke leveres med luftfjæring, slik Mercedes C-klasse kan, men med adaptivt understell i komfort-modus, duver den avgårde som en langt større bil. Dette er i A6-land komfortmessig, og det sier litt. Jeg liker det.

Det er selvsagt mulig å svitsje understellet over i sportsmodus også, men verken 190-dieselen eller 150-bensineren oppleves som veldig sportslig.

Her er fortsatt 3-serie og XE ledestjernene.

På papiret er det ikke så mye som skiller den fra andre i klassen, og sett fra utsiden er det ikke så mye som skiller den fra forrige A4 heller. Et lite snev av A3 sedan (og det er ingen dårlig ting!) har skarpet opp A4-linjene, men den er absolutt ingen utseendemessig revolusjon.

Innvendig derimot, der har det skjedd ting. Ingen i denne klassen er i nærheten av å levere et så godt sammenskrudd interiør.

Materialkvaliteten er jevnt over skyhøy, og dashbordlayouten er eksemplarisk. Pussig nok bytter girspaken og kontrollenheten til multimedieanlegget plass mellom manuell og automat. Selv syns jeg det fungerer bedre i automatvarianten.

Hele interiøret minner veldig om det vi finner i nye Q7, og materialene er minst like gode. Som en positiv bieffekt av at A4 er en mindre bil, fungerer også nettopp multimediestyringen bedre i automatbilene, fordi det ikke er så langt å strekke armen over girspaken.

Når dette nydelige interiøret kombineres med et så komfortabelt understell og lavt støynivå, så er den forsiktige endringen utad mer enn tilgitt. Dette er en bil designet fra innsiden ut. Jeg digger det.

Dette liker vi:

Dette liker vi ikke:

Jeg savner også en modell med firehjulsdrift og manuell girkasse i Audis program.