Honda Accord ´96

Først publisert i BIL 3 - 1996.

Ny Accord betyr kort og godt nye motorer og ny front. Den gamle varianten ble kritisert for å mangle identitet.

Honda forsøker å rette opp dette med grill, lykter og panser som er tydelig mer markert enn tidligere. Hekken er derimot ikke ulik den gamle, og det blir derfor et litt halvhjertet forsøk på å rette opp gårsdagens mangler.

Panseret er blant annet endret for å skape rom for en ny generasjon motorer. Og det er de nye motorene som gjør Accorden mer interessant — ikke minst prismessig. Motoren yter 115 hk/158 Nm, mens 2,0-literen yter 131 hk/178 Nm. Den tidligere 2,3-literen byttes ut med en 2,2-liter som yter 150 hk/200 Nm. Denne litt mindre motoren har forøvrig like ytelsene som 2,3-literen, men altså noe mindre sylindervolum.

Senere i år kommer også en 2-liters turbodiesel-motor med direkteinnsprøyting, en motor som er utviklet av Rover, og som har nøkkeltallene 105 hk/210 Nm. Den norske importøren venter med dieselversjonen og lar andre europeiske land få motoren først. Importøren mener at det norske dieselmarkedet er såvidt lite at det ikke er grunn til å stresse med denne motoren.

Vår prøvekjøring foregikk med 2,0-literen som — i likhet med de andre motorene i serien — tilbyr en flat dreiemomentkurve som gir tilgang på krefter over et bredt turtallsregister. Sammen med en behagelig gearkasse, som nå har blitt smidigere og mer presis enn tidligere, gir kombinasjonen motor/gearkasse god fleksibilitet og tilstrekkelig akselerasjon. Jeg savner imidlertid litt mer vilje til akselerasjon i lavere turtallsområder.

Rommelig og raus
Komforten er det lite å utsette på, noe den lange akselavstand sørger for. Men de nye setene gir også et bidrag. Disse kan nå også justeres i høyde og vinkel, stoppingen er behagelig og sideog lårstøtten er god. Kjørestillingen er derfor meget god, men det skorter litt på ergonomien. Når jeg sitter behagelig bak rattet er det litt for langt frem til betjening av radio og ventilasjonsanlegg.

Komforten sjeneres fortsatt av litt for mye hjul- og vindstøy. Motoren er også hørbar under akselerasjon, men det gjør ingenting for min del. Accordens hjuloppheng og styring gir forøvrig god tilbakemelding om vei- og føreforhold, og med en presis styring bød ikke glatte vinterveier på nevneverdige problemer.

Plassen fremme er tilstrekkelig, og venstrefoten får en god hvilestilling. Baksetet har adskillig snauere plass, i alle fall hva benplass angår. Heldigvis er sitteputen utformet slik at tre personer kan sitte behagelig, om enn noe trangt. Bagasjerommet er stort, også i forhold til konkurrenter med noenlunde like utvendige mål. Baksetene kan felles ned 60/40, og gir derfor en fleksibel løsning.

Selv i standardutgave er Honda Accord nå en velutstyrt bil. To kollisjonsputer, ABSbremser, startsperre, fjernstyrt sentrallås og alarm, elektriske vindusheiser på alle vinduer og skivebremser på alle hjul er standard på vår testbil. Det gjenstår fortsatt litt flikking her og der, spesielt når det gjelder lydisolering.

Men med en strategisk pris på 1,8-literen — under 250.000 kroner — og et høyt utstyrsnivå våger jeg påstanden at Honda Accord er en av de beste i sin klasse, og dermed verdt en litt stivere pris.

DETTE ER HONDA ACCORD: