Hydrogen fortsatt aktuelt?

Er hydrogen som energibærer fortsatt interessant i den norske personbilparken, eller har batterielektrifiseringen komme så langt at hydrogen nå kun vil være interessant for bruk i lastebiler, tog og ferger?

Sintefs markedsdirektør for hydrogenteknologi, Steffen Møller-Holst mener hydrogen vil ha en sentral rolle som energibærer i fremtiden. Det samme mener Irene Rummelhoff, direktør for New Energi Solutions i Statoil.

Energioverskudd.
Hydrogenseminaret under Arendalsuka avdekket at halvparten av den norske personbilparken kunne kjørt på den innestengte vindkraften i Finnmark om den kunne gjøres om til hydrogen og fraktes til brukerne på en rasjonell måte.

– Vi må bruke hydrogen som et supplement til el for å nå målet om null utslipp fra nye biler i 2025. Slik vi har vært et foregangsland på elbiler har Norge alle muligheter for å bli det samme for hydrogen. Samtidig foreligger det ingen plan for en komplett H₂-infrastruktur i Norge, sukket Møller-Holst

Pionerene
For 15 år siden lå Norge langt framme på bruk av hydrogen som energibærer til personbiler. Entusiastene som startet HyNor og gikk i gang med å etablere hydrogenvei fra Stavanger til Oslo, fikk med Statoil som driftsoperatør. Fem fyllestasjoner ble etablert, egne testbiler anskaffet og Mazda og Mercedes syntes det norske initiativet var så interessant at de satte ut testbiler i Norge. Bilforlaget hadde en av dem, en Mercedes B-klasse.

Tidlig i dette tiåret trakk Statoil seg ut, fyllestasjonen i Stavanger ble demontert og det store anlegget hos Statoil på Økern pakket ned.

Så selv om Hyundai startet begrenset serieproduksjon av hydrogenbiler (ix35) i 2013, ble det ubehagelig stille rundt hydrogensatsingen i Norge. Fra å ha vært 36 HY-registrerte biler på norske veier, var det plutselig bare noen få tilbake.

Diskusjonen som fortsatte handlet i stor grad om «uten biler ingen infrastruktur – og uten infrastruktur ingen biler».

Hvor sitter proppen?
Alle aktørene i Arendal pekte i retning Enova, det statlige foretaket hvis oppgave blant annet er å støtte utvikling av energieffektive- og klimariktige løsninger generelt, og for transportsektoren spesielt etter at Transnova ble lagt inn i Enova.

Hyop overtok driften av de etablerte stasjonene etter Statoil, men sliter. Reitangruppens Uno-X skal bygge 20 fyllestasjoner for hydrogen i de største byene i Sør-Norge, og korridorene mellom dem, men sliter også med å skaffe statlige midler til utbyggingen. Foreløpig er kun en stasjon – i Sandvika – i drift.

Girer opp peroduksjonen
To produsenter, Hyundai (ix35) og Toyota (Mirai) leverer hydrogen/brenselcellebiler i dag, og selv om produksjonen er begrenset, vil den øke sterkt fram mot 2020.

– Vi kan ikke redde verden alene, men vi vil i det minste skalere opp produksjonen fra 2000 Mirai i 2016 via 3000 biler i 2017 til 30.000 biler og ny fabrikk i 2020, sa Toyotas Jacques Pieraerts.

I 2020 vil også tyske produsenter være i markedet med et tilsvarende antall biler, ikke minst for å møte 2021-kravene fra EU om CO₂-flåteutslipp på maksimalt 95 gram/km.

Lastebiler og tog
Så gjenstår spørsmålet om Norge med god tilgang på ren, elektrisk kraft og god distribusjon av denne, heller bør bruke hydrogenet for å elektrifisere lastebiler og tog der batteridrift av vekthensyn er lite hensiktsmessig?

Uansett er heller ikke dette mulig uten solide, offentlige incentiver på veien mot nullutslippssamfunnet i 2050.

Den rullende hydrogenbilparken består fram til midt i august av snaut 60 biler som kan tankes på fem operative fyllestasjoner, fire av dem i Oslo-området. Et femte fylleanlegg, flyttet fra Økern, åpner om kort tid på Høvik.