-
Bilia Norge AS:
Biloppretter, Risløkka
-
Bilia Norge AS:
Billakkerer, Risløkka
-
Bilia Norge AS:
Biloppretter, Røyken
-
Vågsbygd bilverksted AS:
Biltekniker/mekaniker
-
Bilia Norge AS:
Mastertekniker, BMW Skøyen
-
Bilia Norge AS:
Servicemarkedssjef, Volvo Follo
-
Odda Bilsenter AS:
Teknisk leder
-
Odda Bilsenter AS:
Bilmekaniker
-
XPeng Motors Norway AS:
Area Manager
-
Statens vegvesen:
Utekontrollør Jessheim
-
Werksta Bergen:
Bilskadetakserer
-
Jæger Automobil AS:
Bilskadetakserer
-
Toyota Bilia AS:
Key Account Manager
-
Quipd AS:
Teknikere
-
byMEDHUS AS:
Detailer / bilklargjører
-
byMEDHUS AS:
Bilselger
-
Formula Automobile Norge AS:
Sales Executive & Brand Specialist
-
Werksta Kristiansand:
Billakkerer
-
Volvo Car Stor-Oslo:
Fleet Manager
-
Mekonomen Company Bilverksted AS:
Avdelingsleder
-
Man Truck & Bus Norge AS:
Selger TopUsed
-
Møller Bil Stavanger:
Takserer
-
RSA Import:
Salgs- og markeds-koordinator
-
Team Verksted AS:
Delelager/kundemottak
-
Man Truck & Bus Norge AS:
Selger nye lastebiler på Østlandet
-
Werksta Kristiansand:
Teamleder Karosseri
-
Bilservice AS:
Bilmekanikere
-
Mobile Kjeller AS:
Servicemarkedssjef
-
Man Truck & Bus Norge AS:
Key Account Manager Customer Service
-
Bilia Norge AS:
Innkjøpsansvarlig
-
Robert Bosch AS:
Teknisk Support
-
Bilforlaget AS:
Journalister/Reporter
1968: Peugeot 504
Men når man ser på Årets Bil i 1967; NSU Ro 80 og på bilen som ble valgt i 1969; Fiat 128, kan man lure på om det var samme juryen år etter år her. For å velge noe så konvensjonelt som en Peugeot 504 var ganske utrolig.
504 var et bånnsolid produkt fra en bånnsolid produsent som ikke hadde gjort noe galt siden de var twin cam pionerer på Grand Prix banene før første verdenskrig.
En ting husker jeg som grenser inn på innovasjon når det gjelder 504. Den var en av de første som ble snik-introdusert. I dag er teasere meget vanlig. Først et konsept, så utydelige bilder av produksjonsutgaven, så en statisk presentasjon, så et prøvekjøringsarrangement for de få utvalgte, pluss Årets Bil juryen, så en bilutstilling, og så, endelig, et slipp på de forskjellige markedene.
Peugeots generaldirektør, var ikke dette i Gauthier-epoken?, fortalte på Geneve-utstillingen i 1968 at de skulle utvide modellprogrammet snart. 204 og 404 var det man hadde å by på da. I mai dukket så de første bildene av 504 opp, etter at franske LAuto Journal hadde drevet avsløringer i lang tid. Spesifikasjoner begynte også å dukke opp fra fabrikken før sommerferien det året. I september begynte produksjonen.
Peugeot var gode på et par ting: De var Injection-pionerer (1961) og gikk langt utenfor Bosch-monopolistene for å nå sitt mål. De var tidlig ute med smådiesel (1,2 liter i 204, høsten 1967, var oppsiktsvekkende) og de var verdensmestere på støydemping. Historien om den lille Peugeot-mannen som krøp rundt i prototypene med stetoskop for å finne, og så fjerne alle antydninger til manglende harmoni, var nesten troverdig.
Peugeot hadde også et par gode designere, Gerard Welter (som er der fremdeles) og Paul Bracq, men det virket den gang som deres eneste oppgave var å briefe Pininfarina, og godkjenne resultatet derfra. 504 var en litt uvanlig Pininfarina løsning, de skjeve frontlysene og den rare knekken på hekken finner man ikke på andre av Torino-skredderens kreasjoner, ellers var han en mester i variasjoner over et tema.
Under skallet var det vel ikke særlig annet enn 4 skivebremser, uavhengige bakhjul og hypoid-diff i stedet for den tradisjonelle snekken som kalte på litt oppmerksomhet. Så hvorfor den ble Årets Bil er ikke helt lett å begripe.
At 504 Coupé og Cabriolet som debuterte i Geneve 1969 godt kunne fått tittelen Årets (vakreste) Bil, er dessverre en helt annen historie.
Stort bilde fra Peugeot 504 brosjyre