Renault Mégane Scénic RN 1.6

Først publisert i BIL 4 - 1997.

Da Renault lanserte Espace var de tidlig ute, faktisk for tidlig. Markedet var på ingen måte klart for en persontransporter som Espace. Nå har Espace fått selskap og markedet flommer over av persontransportere med mellom 6 og 8 seter. Det er et minus ved de fleste av de store persontransporterne; det er lagt så stor vekt på antall seter at bagasjen blir tilgodesett med en liten brevsprekk bak bakerste seterad.

Renault Mégane Scénic er annerledes. Først og fremst er den mindre og for Renaults utviklere har det vært viktig. Scénic skal være en kompakt bil som er hendig å manøvrere i trange bygater. Men viktigst har vært målet om god plass til fem personer og bagasje. Renault kunne lett strukket karosseriet med 10 - 15 cm og presset inn en ekstra seterad. Scénic hadde fortsatt vært en kompakt stasjonsvogn. Men Scénic hadde da blitt like krampaktig som en del av de større persontransporterne med for mange seter i forhold til bagasjeplassen.

Effektiv plassutnyttelse
Hemmeligheten med Scénic er Méganeplattformen med sin 258 cm akselavstand. Det gir et hjul i hvert hjørne på en plattform som lett kan modifiseres slik at en får et langt og flatt bagasjeromgulv. Ved å bruke samme plattform til i alt fem modeller; Coupé, kombikupé, Classic, Cabriolet og Scénic, holdes produksjonskostnadene nede.

Den gode plassutnyttelsen i Scénic er oppnådd ved å utnytte høyden, men uten at Scénic er blitt noe høyhus. Du sitter høyt, har en behagelig sittestilling og det er lett å stige inn og ut av bilen. Det gjelder også for baksetepassasjerene. Også her er setene høye. Du trenger ikke mye plass til å strekke ut bena og dermed er avstanden mellom for- og bakseter mindre kritisk enn i en vanlig personbil med vesentlig lavere seter. De høye setene gjør Scénic til en favoritt blant barna. De sitter høyt og har god sikt både forover og til sidene og dessuten liker unger å få sitt eget sete.

Foruten plassutnyttelsen er det setearrangementet som gjør Scénic så praktisk og allsidig. Den har tre separate bakseter. Det midterste har hard seterygg og kan fungere som bord når den legges ned. Det midterste setet kan dessuten skyves forover eller bakover. Det er meget enkelt å fjerne setene: Først løsner du sikkerhetsbeltene, beltet til det midterste setet holdes på plass av en magnet oppunder taket, de to beltene på sidene legges i rom på hver side av hattehyllen. Deretter legger du ned seteryggene, vipper setene forover, løsner hakene på de fremre setefestene og setene kan løftes ut. Ønsker du en fireseter, kan du fjerne det midterste setet og enten la de ytterste setene stå i sine opprinnelige posisjoner eller flytte dem et hakk inn og øke avstanden til dørene.

Scénics bagasjerom er ikke like stort som i de største stasjonsvognene i kompaktklassen, men 410 liter er absolutt godkjent. Med setene i bruk er bagasjerommet 80,5 cm langt, tar du ut setene har du flatt bagasjerom i 135 cm lengde og avstanden til forsetet når det står i midtstilling er 173 cm. Det er den gode høyden i bagasjerommet og den lave lasteterskelen som gjør det så anvendelig. Under baksetene er det små rom i gulvet, rom som gir plass til småting som er kjekt å ha liggende i bilen og som kommer i tillegg til de relativt rommelige rommene i sidene av bagasjerommet.

Kompakt og oversiktlig
For sjåføren er Scénic oversiktlig. Smale stolper mellom alle vinduene gjør at den er svært oversiktlig og i trange parkeringer er Scénic meget enkel å beregne. Det er ingen ulempe at den også er ca 15 cm kortere enn for eksempel en Escort stasjonsvogn. Sittestillingen er det heller ikke noe i veien med. Setet gir god støtte til både lår og rygg og skulle det ikke være høyt nok i utgangspunktet, er det mulighet til å løfte setet ytterligere. Hodestøtter med regulerbar vinkel er standard og kan justeres slik at de kommer nær hodet.

Uformingen av dashbordet og rattplasseringen kan derimot bli bedre. Rattet har høyderegulering, men ligger for mye. For å nå toppen av rattet må jeg senke det så mye at toppen av speedometeret skjules. En litt brattere rattvinkel ville gjort mye for kjørestillingen. Plasseringen av varme- og friskluftanleggets betjening kan også bli bedre. Radioen og betjeningsrattene for varme- og friskluftanlegget burde bytte plass, i alle fall i biler med den originale radioen med fjernkontroll på rattstammen. Denne radioen koster 5.200 kroner og er ikke blant de aller beste på RDS, men holder god kvalitet og kan anbefales.

Bortsett fra rattvinkelen, har du en meget god kjørestilling i Scénic. Sittekomforten er god og gir en behagelig sittestilling. Kjører du langt, er dette absolutt blant de beste i kompaktklassen.

Tregt varmeapparat
I den første Scénic vi hadde til test hadde vi problemer med å få skikkelig varme i bilen. Det er samme bilen som NAF hadde til test og hvor varmeapparatet tydelig manglet noe når det gjaldt varmekapasitet. Denne bilen ble sendt til Frankrike for kontroll og vi fikk en ny bil som vi avsluttet vår test med. Etter å ha kjørt tre forskjellige Scénic, kan vi konstatere at varmeapparatet trenger litt tid før det gir tilstrekkelig varme, men når det først er blitt varmt er kapasiteten god, noe vi blant annet fikk erfare under en langtur i temperaturer mellom 28 og 37 kuldegrader.

Det er ikke til å unngå at du merker at Scénic er høyere enn vanlige personbiler i kompaktklassen, men ute på veien er den på ingen måte noen varebil. Den har personbilegenskaper når det gjelder både komfort og kjøreegenskaper. Vår testbil sto på Michelin Alpin vinterdekk i originaldimensjon, noe som fungerte bra med tanke på fremkommelighet, men som ga litt tendens til sporing på slitt asfalt, en tendens vi kjenner igjen fra Michelin Alpin og som nødvendigvis ikke ligger i bilen.

På vinterveier er det en fordel å kjøre en bil som er konsekvent i sin oppførsel. Det er Scénic, men den er faktisk litt for nøytral etter vår smak. I stedet for å få klare signaler i form av understyring, hendte det litt for ofte at vi oppdaget at vi plutselig lå i firehjulsskrens. Du skal være svært følsom for å greie å tolke signalene bilen gir gjennom rattet og noen følbar understyring oppstår bare i de krappeste svingene. I lange åpne svinger var veien fra understyring til firehjulsskrens litt for liten. En styring med litt bedre veikontakt ønskelig for norske vinterveier. Selv om bremsene fungerer bra, bør Renault nå få ABS-bremser på listen over standardutstyr.

Tysk komfortnivå
Scénic har ikke den myke franske komforten, men har heller en tysk karakter når det gjelder fjæring og demping. Det innebærer at den takler de skarpe ujevnhetene relativt hardt, mens de store men litt flatere ujevnhetene takles behagelig men fast. Dette gjør at Scénic tåler litt røff behandling på dårlig og svingete vei uten at det går utover stabiliteten. Når det gjelder støy kan det bli bedre både med tanke på lyd fra hjulene og fra motoren.

1,6-liters motor i en bil som veier nesten 1300 kg med sjåfør kan virke litt snaut. Faktum er at Scénic fungerer meget godt med sin 90-hesters motor. Renault har nemlig greid å hente ut et hyggelig dreiemoment allerede på lave turtall. Kombinert med en gearkasse som er perfekt tilpasset motor og bilvekt, har Scénic overraskende gode prestasjoner når det gjelder både trekkraft og akselerasjon. Det er ikke snakk om sportsbilytelser, men Scénic henger lett med i trafikken både på motorveien og på landeveien. Gearskiftet er lett, men ikke blant de mest presise og innbyr ikke til hyperraske gearskift. Men så er det, takket være den gunstige utvekslingen og motorens gode trekkraft, heller ikke behov for flittig bruk av gearspaken.

Den relativt korte utvekslingen i femtegear gjør at motoren lett blir litt masete i høye hastigheter, men likevel er Scénic snill når det gjelder bensinforbruk. Et snittforbruk på 0,71 l/mil er absolutt godkjent og et laveste forbruk på 0,58 l/mil er under det vi hadde forventet. Selv om Renault har vært flinke med aerodynamikken, har Scénic relativt stort frontareale.

Vår testbil hadde litt ekstrautstyr. Radioen med fjernkontroll er allerede nevnt. I tillegg hadde den en "Elektrisk pakke" som inkluderer elektrisk justerbare og oppvarmede sidespeil, elektriske vindusheiser foran, vindusvisker med automatikk avhengig av bilens fart og som setter på bakruteviskeren når du legger inn revers og har vindusviskerne foran påslått, samt utetemperaturmåler, en pakke som koster 3.900 kroner.

Ellers er utstyr som høyt bremselys, pollenfilter, trepunktsbelter og hodestøtter på alle seter, vidvinkel venstre sidespeil, to kollisjonsputer, beltestrammere og fjernbetjent sentrallås standard. Vil du ha soltak koster det 9.000 kroner og du får da to separate, et over forsetene og et over baksetene. Velger du det Renault kaller "Flexipakke", får du to ekstra oppbevaringsrom i gulvet foran baksetene, 12-volt strømuttak under midtre baksete og justering i lengderetningen av begge sidesetene bak.

Scénic har en fleksibilitet med tanke på sitteplasser og bagasjerom som ingen stasjonsvogner i kompaktklassen kan konkurrere med. Bare på et punkt blir den slått; bagasjeromlengde med nedfelte seter. På dette området byr de tradisjonelle stasjonsvognene på et lengre bagasjerom.

Er du i markedet etter en stasjonsvogn i kompaktklassen, må du se nærmere på Scénic. Den er praktisk, fleksibel og med en finish og kvalitet som tåler sammenligning med tyske og japanske biler i denne klassen. Men, som nevnt, Renault kan godt sette ABS-bremser på listen over standardutstyr og vi ønsker oss også et varmeapparat som blir raskere varmt.

- Tekniske data for testbilen