Et nytt kapittel

Hva er dette?
Dette er en av kjernemodellene til Mercedes-Benz. E-klasse stasjonsvogn har i årtier vært valget for den som ønsker komfort, plass og stjerne på panseret.

Selv om det på flere utstyrsnivåer ikke leveres stående stjerne på panseret lenger, men komfort, utstyr og plass er fortsatt helt i verdensklasse.

Motor og drivverk:
«Norges-motoren» blir nok fortsatt E220d. Jeg kjørte ikke denne på stasjonsvognlanseringen i Tyskland denne gang, men kjenner den godt fra sedanlanseringen tidligere i år.

Den nye 2-literen er stillegående og kultivert – faktisk kunne det virke som om den gikk like fint og jevnt som Mercedes’ egen 3-liters V6-diesel. Effekt og moment burde også være nok i denne motoren, selv for en greit lastet stasjonsvogn.

V6-dieselen i E350d er likevel maskinen å foretrekke for de som vil kjøre fort og langt – Tyskland på langs, for eksempel. Mye moment, mye krefter og V6-lyd (de få gangene man faktisk hører motoren) er ikke å forakte. Prisen er nok vanskeligere å svelge. Mercedes har ikke oppgitt pris for denne i Norge, men sedanversjonen starter på 695.000 – det vil nok si rundt 750.000 i startpris for stasjonsvogna. Pluss utstyr.

Hva skiller denne fra andre modeller i klassen?
Ja, det var det utstyret da. Ved utdelingen av nøkler, fikk vi ikke det. Nøkler altså. Vi fikk bare en telefon. Med såkalt NFC-brikke i telefonen (de fleste high-end-mobiltelefoner i dag har dette, men iPhone støtter ikke ekstern bruk av sin), kan man sveipe telefonen over dørhåndtaket for å låse og låse opp bilen.

Hvorfor, spør du? Med nøkkelfritt system trenger man jo bare å åpne døra som normalt dersom nøkkelen er i lomma – ikke fysisk låse opp bilen i en egen operasjon. Men Mercedes mener at det er like greit at nøkkelen ligger hjemme, telefonen har man jo alltid med seg uansett.

E-klasse er ellers Mercedes’ ledestjerne på teknologi og kommunikasjon. Styring av bilen fra telefonen når den skal parkeres, for eksempel. Siste skrik i LED-belysning rund baut, heldigitalt instrumentpanel og Mercedes’ mest avanserte autopilotfunksjoner er naturligvis på plass. I hvert fall om man betaler litt for det.

Konverteringen fra sedan til stasjonsvogn har ikke bragt med seg noen revolusjoner. Lasteluka åpner i full bredde, og bagasjerommet er lettlastet, med relativt rette vegger og et romslig rom under bagasjeromsgulvet.

Hvordan kjører bilen?
Hvordan bilen kjører er ingen nyhet – vi vet godt hvordan E-klasse oppfører seg basert på sedanversjonen.

Overgangen fra sedan til stasjonsvogn gir ingen merkbar forskjell i kjørefølelse. Fintfølende ører kan kanskje merke noe til lydnivået – spesielt i baksetet – men dette spiller egentlig bare til bilens fordel dersom man velger en litt grommere motor.

Kort oppsummert: Med luftfjæring er E-klasse fantastisk komfortabel. Understellet flyter av gårde enda mykere enn Volvo V90, uten at det gir noen ulemper i svingene. Styringen er ikke veldig kommunikativ, men presis nok.

Konkurrenter?
Allerede nevnte V90 er den siste, hete nyheten på markedet, sammen med E-klassen selv. Audi A6 kommer i helt ny versjon om ikke lenge – BMW 5-serie enda tidligere. De litt alternative merkene Lexus og Jaguar har ikke stasjonsvogn i klassen, men det sies at Jaguar XF stasjonsvogn kommer etter hvert.

Sånn sett er jo Mercedesen et hakk forbi de resterende, kanskje med unntak av V90, både teknologisk og interiørmessig.

Dette liker vi:
Mercedes har klart å holde stasjonsvogntradisjonen i hevd med nye E-klasse. For den som vil pakke mye og kjøre langt er dette, i hvert fall for min del, den foretrukne metoden: Stor stasjonsvogn.

Utstyrsutvalget, interiørkvaliteten, kjørekomforten – alt dette er slik en Mercedes stasjonsvogn skal være.

Dette liker vi ikke:
Det er lett å drømme seg vekk i utstyrskatalogen, men hvert kryss på lista hugger stadig dypere i lommeboka.

Ladbar hybrid? Ja, sedanen er bekreftet – men stasjonsvogna er foreløpig ikke avgjort. Det håper vi den blir.

PS: På nyåret kommer E220d og E200 (bensin) med firehjulsdrift som tilvalg.