Opels anonyme Astra

Jeg er ikke sikker på om det bare er den norske Opel-organisasjonens manglende påtrykk som forklarer nedgangen, for salget av Opel Astra faller over hele Europa.

Kan svaret være så enkelt som at Opels nye eier, franske PSA, egentlig ikke ønsker å satse tungt på en bilmodell som i all hovedsak linkes til GM både i USA og Korea og ikke har et eneste PSA-element i seg? Jeg bare spør?

Jeg mener bestemt at årsaken til salgsdroppet ikke er å finne i selve bilen. Selv om den verken er hybrid eller ladbar, men kun en helt vanlig kombibil i C-klassen, er Astra fullt på høyde med andre kompaktbiler med bensin/dieselmotor.

Lett å like
For meg er Astra lett å like, den kjører bra, ser bra ut og leveres omfattende utstyrt i Norge.

Denne gangen har jeg kjørt toppmodellen med 200 hk tatt ut av 1,6 liters motorvolum og med 300 Nm i moment.

Hadde det ikke vært for de to eksosrørene kunne dette vært en hvilken som helst Astra. Og det er den jo for så vidt også. Bare litt raskere til 100 (Med automatgir: 7,2 sekunder istedenfor 8,9) og litt høyere toppfart (235 km/t mot 210 km/t).

Cruiser
Astra 1,6 turbo vil jeg kalle en typisk kompakt-cruiser, og selv i sportsmodus er den ikke vesentlig mer sportslig enn varianten med 50 hk mindre effekt.

Det jeg prøver å si er at selv om 50 hk ekstra alltid gjør livet på veiene morsommere, er jeg ikke sikker på om jeg vil forsvare tillegget på 60.000 kroner sammenliknet med prisen på 150 hk-varianten når 45.000 av dem tross alt går rett i statskassen i form av forhøyet CO2-komponent i engangsavgiften.

For de resterende 15.000 kronene inkluderer Opel i tillegg til motoren også 18 tommer store felger, helt svart interiør, EGR sportsseter med seteputeforlenger, minne for posisjonen og i denne bilen også massasje i førersetet.

I det hele tatt vil mange sitte svært godt i Astra, og selv om taket bak skrår en del inn mot midten, er det selv for dem med litt over middels høyde plass til hodet.

Konservativ.
Det jeg ikke liker med Astra er de små instrumentene. Det ser gammeldags ut i en skjermbasert instrumentverden.

Opel kombinerer berøringsskjerm for flere viktige funksjoner med knapper for klimaregulering, setevarme, setekjøling og varme i rattet. Fordi jeg ikke er altfor glad i berøringsskjermer, synes jeg Opels konservativt funksjonelle blandingen fungerer greit.

Det kunne med fordel vært noen flere steder å legge fra seg småting som husnøkler etc rundt førerplassen.

Mange av de digitale funksjonene aktiveres på rattet. Men det er en rattknapp jeg gjerne vil fremheve som svært nyttig for alle som er mer opptatt av å beholde førerkortet enn å legge moms på fartsgrensene: styreknappen for bilens aktive cruisekontroll.

Ett trykk, og valgt fart ligger inne. Deretter reguleres valgt fart opp eller ned i trinn på fem kilometer. Avstanden til forankjørende tar naturligvis avstandsradaren seg av, også i køkjøring.

Opels øye leser fartsskiltene og viser til enhver tid gyldig fart. Det samme øyet holder også bilen innen for oppmerkede kjørefelt. Veldig bra. Samspillet mellom disse funksjonene gjør det enkelt å få til god flyt i kjøringen, og enkelt å slå av når veiene innbyr til mer engasjert kjøring.

I bagasjerommet
370 liter oppgitt volum til bagasje der bak er ganske gjennomsnittlig, litt mer enn i Ford Focus og identisk med VW Golf.

Men det forutsetter at du kaster ut den store kassen som i utgangspunktet gir flatt gulv når bakseteryggene legges ned. Med kassen på plass reduseres volumet til 310 liter, som jeg mener er i snaueste laget i denne klassen og i hvert fall om det er små barn i familien.

Jeg er ikke betalt for å forsvare Opels tilstedeværelse med Astra, men det undrer meg at det ikke legges litt mer innsats i å løfte en såpass bra bil. For mange er de elektriske alternativene tross alt ikke rett bil ennå.

Kilde: OFV