Nok en e-tron fra Audi

Jeg vet jeg burde være med i det koret som hoier av begeistring over det nye super-lekre karosseriet på det flunkende nye e-tron GT-konseptet Audi viser i Los Angeles nå.

Men det er litt for mange ting rundt e-tron jeg ikke skjønner, og egentlig syns jeg vel jeg har sett mange nok firedørs coupéer nå – bygget over flat/bred/langakselavstand-lesten – til at jeg MÅ bli begeistret enda en gang.

For å ta e-tron først.

Kan noen fortelle meg hva dette modell-navnet egentlig indikerer? Audi var flinke med navningen en stund. Tallet de brukte, 2, 4, 6 eller 8 var en ganske konsekvent indikasjon på størrelsen til bilen.

Da de begynte med forskjellige bokstaver for forskjellige karosseriformer, Q’er og liknende, var det også ganske greit. Selv da de begynte å innføre femmere eller sjuere var det mulig å følge med.

Men så fikk de en god idé.

Elektrifisering.

Den første e-tron vi møtte var en litt krympet, batteridrevet R8-oppskrift på utstillingen i Frankfurt i 2009.

Den hørtes morsom ut, med fire amerikanske el-motorer på godt over 300 hester og med gjennomført midtmotor-oppskrift (på den måten at mer enn 400 kg batterier lå godt foran bakakselen).

100 prosent batterielektrisk, og under ivrig utvikling til mai 2013 da Audi brukte stortromme til å fortelle hele verden at nå droppet de elbil. Altfor dårlig rekkevidde.

Det tok et snaut år, ikke lite påtrykk fra Harald A. Møller den gang, så i mars 2014 var de tilbake igjen og skulle bygge R8 e-tron «etter bestilling». Norge bestilte en 15-20.000 eller noe slikt, men det ble heller ikke noe av.

Men i mellomtiden pøste de jo på med e-troner: A1 e-tron og e-tron Spyder (2010), ny Spyder i Las Vegas 2011, A3 e-tron All-Electric Concept (testflåte i USA, 2012), sikkert noen jeg har glemt – men så begynte den store forvirringen.

På Genève-utstillingen i 2013 var e-tron plutselig blitt plug-in hybrid. A3 e-tron Plug-in Hybrid het den, og fabrikken bekreftet at denne skulle i produksjon.

Nå har altså e-tron navnet snublet seg frem til å bli ti år gammelt, uten at jeg vet om det indikerer BEV eller PIH. En betegnelse der alle forsøk på å forbinde noe spennende og avansert med modellnavnet er spolert for lengst.

Hvorpå de altså viser den første batterielektriske utgaven som i disse dager lanseres med brask og bram.

I hodet mitt skal en elektrisk bil, også designmessig, trekke på de fordelene en el-pakke kan by på. Korte overheng, hva skal man egentlig med et panser, en fasong som skryter av sitt lave tyngdepunkt, et volum som gir overlegen plass til de som skal oppholde seg der inne.

Gled deg, ikke, til å teste benplassen i baksetet på den e-tron SUVen som skal i salg i Norge om noen uker.

Selv syns i hvert fall jeg at verken Audi eller Mercedes har vist særlig progressiv tankegang nå som de endelig har fått ut fingeren og presentert sine første batterielektriske produksjonsbiler.

Er det et konservativt publikum de frykter?

Marc Lichte, som gikk fra Volkswagen for å lede Audi Design for noen år siden, gjør riktignok noen forsiktige forsøk på å forsvare det GT-konseptet han viser frem i Los Angeles nå.

– Den har klassiske proporsjoner, men hvilke proporsjoner. Og overhengene er meget kortere og panseret er meget lavere enn på en bil med forbrenningsmotor, påstår han.

Akkurat det heter ikke radikalt, ikke avansert heller i særlig grad.

Imidlertid er bilen «utviklet i tett samarbeid med Porsche» så vi kan kanskje vente noen morsomme egenskaper, selv så slapp den ser ut.

590 hester fordelt på alle hjulene. 90 kWh «minst», 400 kilometer rekkevidde og 800 V kvikkopplading til 80 prosent på 20 minutter. Rundt 3 sekunder til 100, og så videre.

Interiøret er gøy. Her finner vi smarte vinkler og uventede materialer. Summen er virkelig spennende – tenk om det utvendige hadde vært like frigjort.

Det finnes ikke spor av skinn eller andre animalske materialer – men andre ord: et virkelig vegan-trygt område.

Mesteparten av det som du finner på innsiden er gjenbrukte materialer (gulvmattene kommer fra gamle fiskegarn – men alle spor av fisk skal være 110 % eliminert, så den underlige lukten må komme fra noe annet), og med noen få innslag av kunstmaterialer og mikrofiber.

På bilder ser det i hvert fall lekkert ut.

Denne bilen skal også i produksjon – i løpet av 2020 blir det sagt. Og modellen blir da en av de 12 forskjellige elbilene Audi har lovet å ha i produksjon innen 2025 «som skal dekke ethvert relevant markedssegment, fra kompakte biler til full-size klassen».

Det hadde vært morsomt om en av de 12 også tok hensyn til den delen av markedet som var innstilt på noe som kanskje så litt mer moderne og uventet ut.