Symfoni for 12 sylindre

Nå har Aston Martin sluppet noen detaljer om forbrenningsbiten til deres nye hyperbil, Valkyrie.

Jeg visste det ville bli rått, og jeg visste at Cosworth ville bli satt på en ganske tøff prøve, men de foreløpige resultatene de forteller om er hinsides.

Da Bugatti lanserte sin Veyron for litt over ti år siden var den en gatebil på litt over 1000 hester. Dette var max av hva man kunne få ut av en bensinmotor med stempler, og kunne man virkelig ha mer i gata?

Svaret kommer her: Aston Martin motoren yter også 1000 hk. Men mens Bugattien brukte 16 sylindre, bruker Cosworths bestillingsverk 12.

Veyronen hadde 8 liters slagvolum. Valkyrien har 6,2. Den oppblåste Folkevognen hadde fire turboladere til pustehjelp, Aston Martins er så langt unna dårlig pust at den greier seg med ingen.

Og i tillegg skal denne få en del hjelp fra et hybridsystem som vi foreløpig ikke vet noe om.

Men det med hybrid og el-motorer i tillegg – husk, det er sånne som har et uendelig dreiemoment ved null omdreininger, og et ganske høyt moment når bilen startet og skal akselerere – forklarer det lille vi vet om ytelsen fra 65-graders V12-motorene nå.

1000 hk, 740 Nm, 11.100 omdreininger og 206 kg. Turtallet – og jeg nekter å tro at det ikke altfor høye dreiemomentet kommer veldig lavt nede – høres ganske hysterisk ut. Omtrent som noen av sopranpartiene i Die Walküre – det har nok sin grunn at det tok 20 år fra den ble vist i Bayreuth første gang til den ble satt opp igjen.

Men med elmotorer i tillegg burde den bli eminent kjørbar i alle situasjoner – og ingen vil vel krangle med 11.000 pluss fra noe uten antydning til turbolag.

Vekten er også sensasjonell. Cosworth sier at denne er lettere enn deres V10 3-liters Formel 1-motor ville vært hvis den hadde vært skalert opp til 6,2 liter.

Ta med at denne motoren også er konstruert som en bærende del av hele konstruksjonen. Ikke bare skal den yte maksimalt i power-miljøet, den skal også være et viktig statisk element i denne bilen.

Jeg skal ikke påstå at disse bildene viser at motoren er vakker som en gammel twin cam Alfa for eksempel, for her er det effektivitet hele veien, og ikke plass for dekorasjoner.

Blokken, topplokket, bunnpanna og kamdekslene er alle sammen støpt. Resten er maskinert ut av solide metallemner.

Det tar seks måneder å fremstille veiven, sier Cosworth.

Den starter som en 775 mm lang stang med 170 mm diameter. Først skal den råslipes, så varmebehandles, så maskineres, varmebehandles igjen, finslipes og til sist få sin super-overflate. Det hele med omfattende kvalitetssjekker imellom.

Når det hele er ferdig er 80 prosent av det opprinnelige materialet borte.

Samtidig veier den bare halvparten av den du fant i den 7,3-liters 750-hesters motoren Cosworth designet til Astons One-77 V12 for ti år siden.

Selvfølgelig vil resten av det elektriske systemet hjelpe Valkyrien på sin vei inn i rekordbøkene, men for deg og meg er det denne bensingulperen som er konkret. Den kan vi ta på og se på og – ikke minst – høre.

Det er vel ingen som blir glad av å høre på en elmotor?

Og heldigvis har Cosworth og Aston allerede gitt oss en liten smak på den nye musikken.

Kanskje Wagner også hadde applaudert?