Alvor fra Spania

Jeg har vært inne på det før: Superbiler spretter opp som paddehatter, enten som våte Photoshop-drømmer eller til og med som objekter man kan ta og føle på. Og visner hen like fort.

LES OM: 700 kg sportsbil

Bortsett fra noen som av en eller annen grunn ser ut til å ha livets rett. For eksempel spanske IFR Automotive. Første gang jeg møtte dem (og formidlet dem videre gjennom disse sidene) var på bilutstillingen i Frankfurt i 2007.

Det var verdens mest beskjedne stand, i den hallen der storindustrien viste sine radiatorer, kaldpressa stålprofiler og nye felger.

Det var da heller ikke noen bil de skrøt på seg – det som fikk meg til å stanse opp var noe såpass uventet som en aldeles nydelig forhjulsopphengning med en tvilling-skivebrems.

Så viser det seg at han som sto og passet på skivebremsen representerte et spansk konsulentfirma som hadde visse planer om å bygge bil. Han viste meg noen tegninger og en modell av noe som så ut som en Donkervoort – og det hele så ganske troverdig ut.

Det var det åpenbart også, IFR Aspid SS har vært bygget i noen eksemplarer i noen år nå. Såpass lenge, og såpass profitabelt, åpenbart, at de har dratt i gang et meget mer ambisiøst prosjekt.

GT-21 ser – kan man trygt si – ganske vill ut. Den deler en morsom designdetalj med en annen av mine spanske helter, Tramontana, nemlig forhjul ute (eller nesten ute) i det fri.

Og akkurat som hos Tramontana legger de stor vekt på lav vekt. 990 kg er det snakk om. (Du kan godt minne meg på at Plymouth Prowler også hadde friskluftforhjul – men den referansen er liksom ikke fullt så eksotisk).

Men med tak og detaljer som ser ut som hensyn til de innsatte, er det åpenbart at denne vil by på litt mer komfort enn for eksempel en Ariel Atom eller en BAC Mono.

En front der alt er smalt og bredt gir banebilpreg, og en solid spoiler langt der nede gir bilen masse karakter.

Fra siden ser det også veldig bra ut, men det er kanskje mer en slik profil du også hadde tegnet i margen på kladdeboken når du satt og fantaserte på skolen. Kileformet, masse profilering og fastback med masse bolemuskler over bakhjulene.

Hekken, derimot, er perforert som en vellagret sveitserost. Man ser for seg både heit varmeveksler-luft, kjøleluft fra overdimensjonerte bremser og luftstrømmen som brukes for å skape aerodynamisk marktrykk, slippe ut der bak. Masse drama.

Om glasshuset ser ganske omfattende ut, har det sin grunn. Fabrikken forteller at dette skal bli en 2+2 modell – der forsvant inntrykket jeg hadde av at dette var en track-special. Nå aner vi ikke noe om interiøret, men det er også snakk om stort bagasjerom.

(saken fortsetter under video)

Om dette begynner å låte ganske femi, henter spesifikasjonene inntrykket inn igjen. 450 hk fra BMWs 4,4-liters V8-motor, og da høres det ut som om det ikke er snakk om forsinket turborespons i det hele tatt. Kan vi håpe på at twin turboen fra 550i er operert vekk?

7-trinns dobbel clutch automatkasse, eller 6-trinns manuell, kan du velge mellom – som sender det hele til bakhjulene.

«Det hele» vil si 2,2 kg pr. hk. Da virker ikke rett under tre til hundre usannsynlig. Ei heller 330 km/t. Det er hyggelig at folkene bak denne bilen er like opptatt av bremser som de var første gang jeg traff dem.

Store rotorer med en egen caliperkonstruksjon resulterer, sier de, i samme prestasjoner som karbon-på-karbon, men uten at du må varme dem skikkelig først, før det skjer noe.

De snakker forresten også om 1,6 g sideveis – i så fall en overlegen verdi. Om de allerede har testet det, eller om de bygger på erfaring, aner jeg ikke. Men både chassis og mye av opphengningen er hentet fra den «gamle» SS-modellen.

De sier de vil starte på en 250-bil lang serie av denne modellen en gang neste år. Pris er det ikke sagt noe om – men hvem er vel interessert i slikt?