Tomahawk – helt hinsides

Hvis jeg sier 2.590 hk og 661 kg og 650 km/t, så begynner du å ane at vi er i ko-ko land. Så jeg kan jo føye til at det er vi ikke – ikke helt. Vi er i Gran Turismo land, og denne gangen er det FCA – Fiat-Chrysler, som står for Visjonen.

Det som er litt morsomt er at de kaller denne nye game-modellen for Tomahawk – det er 13 år siden forrige gang. Da snakket vi om en nesten-to-hjuling, med en 500-hesters V10-motor.

Den ble faktisk bygget i 8-9 eksemplarer, og solgt til en pris av, den gang, 555.000 dollar.

Jeg tror nok ikke deres Tomahawk SRT Vision Gran Turismo kommer til å bli bygd i et eneste eksemplar, så hvis det er snakk om virkelige visjoner vil jeg gi førstepremien til motorsykkelen.

Å drømme opp en virtuell fantasi er på langt nær samme prestasjon som å drømme opp noe nesten utenkelig, som så allikevel blir virkelig.

Intern konkurranse
Men tilbake til konsollen (eller hva det heter). Dette er et Chrysler/USA-prosjekt. «Vi har mengder av Gran Turismo fans på jobben», sier designsjef Ralph Giles, som satte i gang en intern designkonkurranse, for nå ville de også være med.

En fersk, ung designer, Paul Hoste, (han har tidligere designet Transformers og deretter jobbet i IT før han kom til Chrysler for tre år siden,) vant konkurransen, og satte seg ned med konsernets meget kapable SRT (Street and Racing Technology) team og utarbeidet spesifikasjonene.

Trykkluft
En V10-motor på 2168 hk sitter i midten og mater bakhjulene, mens en separat, trykkluft-drivlinje sender mer enn 400 hk til forhjulene.

Det pneumatiske systemet høres litt morsomt ut, trykkluften lagres nemlig i lettvektsrørene som utgjør chassiset.

Det pneumatiske systemet forsyner ikke bare motorene foran, det brukes også til å justere ni aktive aerodynamiske paneler, til å justere dekktrykk og til den pneumatiske opphengningen.

Den komprimerte luften produseres av forbrenningsmotoren, når den ikke kan legge igjen alle hestene på asfalten, går overskuddet til å produsere trykkluft.

Det er selvfølgelig mengder av laser og andre detektorer om bord, blant annet et system som justerer aerodynamikken på forhånd, etter hvordan banen ser ut.

Tre versjoner
Men litt uvanlig er det at Tomahawk her kommer i tre forskjellige versjoner. Den heftigste, som er så rå at du må ta på deg en romfartsinspirert G-drakt før du skal ut og kjøre, heter Tomahawk X og er en såkalt «experimental technology ultimate version».

Betyr det at den er beregnet på en fremtidig utgave av Gran Turismo? Det er her vi snakker om 3,44 hk per kg, den veier nemlig ikke mer enn 752 kg.

Så har vi bilen i GTS-R utgave som bruker den samme hybrid-enheten, men den er nå nede på 1450 hk og veier hele 661 kg. Den gjør bare 483 km/t.

Nederst på stigen finner vi Tomahawk S på 1007 hk og 919 kg med en toppfart det går an å tro på – litt over 400 km/t.

Drømmebiler
Men alvorlig talt. Begynner det ikke snart å bli nok av disse drømmene nå? Alle bilfabrikkene hiver seg på med noe som ser ut som mareritt fra 50-talls tegneserier, og det er et under at de ikke er fyrt opp av atom-motorer, slik fremtidsdrømmebilene var den gang.

Min egen Gran Turismo drømmebil begynner forresten endelig å ta form nå. Den skal se ut som en lukket T-Ford, være bygget opp av sammenlimte ærfugldun som har gjennomgått en grafittprosess, slik at det hele bare veier 136 kg (pluss fører – men han skal være en dressert silkeape på 2,5 kg), den skal sveve 3 cm over bakken på et levitasjonssystem basert på lukten av dårlig rakørret og drives av en 10.000 hesters jetmotor som drives av fuglemøkk.