Den andre Genève-utstillingen

Jeg kan ikke være i Genève uten å besøke M.A.D. Galleriet. På andre siden av sjøen, opp mot gamlebyen, og egentlig et sted hvor MB&F presenterer sine fantastiske tidsmaskiner.

Klokker eller ur eller no’ vil kanskje andre kalle dem – men de er jommen litt mer.

Men Maximilian Büsser & Venner har heldigvis andre interesser også, enn bare å være forstyrrende anarkister i det lukkede, selvhøytidelige sveitsiske urmaker-miljøet.

De er for eksempel store tilhengere av kunst med dynamiske og / eller bevegelige elementer. Mekaniske finurligheter, blinkende neonkonstruksjoner, custom-sykler eller bilder med mer energi enn vanlig er deres greie.

I år er innslagene som har med biler å gjøre (det er to!) først og fremst dominert av den New York-baserte sveitsiske fotografen Fabian Öfner.

Det er pussig at det er akkurat denne bilen han har jobbet med denne gangen.

Arbeidet blir beskrevet som en fusjon mellom kunst og ren vitenskap der man skaper umulige historier som appellerer til både hjerte og hjerne.

Bildene ser ut som virkelighet, men vi vet alle at det er de langt fra.

Her har vi altså en Lamborghini Miura fra 1972 som han har brukt nesten to år på å få til å eksplodere.

Han og teamet hans har reist frem og tilbake til fabrikken der denne bilen har vært til restaurering i lang tid. Ofte var det mer enn 40 varmegrader inne i verkstedet, forteller han. Og det var folk som jobbet på alle kanter.

Flere enn 1500 fotografier er skjøt sammen for å skape dette endelige resultatet.

Men det schnodige er at det er ikke lenge siden vi hadde en annen nyrestaurert rød Miura med gull nederst her på denne siden. Det var bilen til Jean Todt som han fikk tilbakelevert på Retromobile.

Öfner sier ikke et ord om hvem som eier originalen, bare at «en venn foreslo at jeg skulle gjøre dette mens bilen hans sto hos Lamborghini».

Jeg tror du trygt kan sette en tier på at vennen heter Jean Todt.

Nå selges det 18 prints på 140 x 70 cm, og 8 på 230 x 115 av dette kunstverket som han kaller Disintegrating X.

Men selv om dette er første gang han har jobbet med virkelige biler, har han hatt sine små eksplosjoner hos M.A.D. før. I 2012 så jeg en serie forskjellige fotografier som nok ikke var så intrikate og forseggjorte som Miuraen, men virkningen var allikevel fantastisk.

Og selvfølgelig måtte det jo ha vært modellbiler han hadde brukt – men du store verden så nær de var opp til virkeligheten, der de hang på galleriveggen i Genève.

Et par år etter var han tilbake, men i tillegg til å eksplodere, snudde han det hele på hodet også, og lagde en fabelaktig fabel om hvordan en Ferrari 250 GTO ble født – hvordan den kom ut av egget som plutselig sprakk.

«Jeg tror dette er de sakteste hi-speed fotografiene som noensinne er tatt», sa Öfner den gangen. Det tok meg ca. to måneder å lage et fotografi som ser ut som det er tatt på 1/5000 sekund!