Selvkjørende er ikke noe nytt

Dette er egentlig en helt utrolig historie som egentlig dreier seg om hvordan jeg hadde tenkt å være bedreviter (igjen) og fortelle alt om historien til selvkjørende biler.

Robotbiler kommer garantert til å bli tema på Frankfurt-utstillingen om noen dager, og da er det jo alltid morsomt henslengt å kunne antyde at jeg vet mer enn alle andre.

Selvfølgelig gikk jeg da til gamle Motorama-utstillinger. Amerikanerne har ligget i forkant av utrolig mye. Selv om vi ikke liker å innrømme det, finner vi en rekke pionertiltak der. Og på GMs futuristiske Motorama-utstillinger dukket de utroligste dingser opp.

Jetfly på hjul
Det tok derfor ikke lang tid før jeg slo ned på Firebird II – den midterste av GMs tre Firebirder. (Og før leserbrevene hagler: jeg regner ikke Firebird IV som medlem av denne familien. Den kom først på 60-tallet, med en helt annen filosofi.

De tre første Firebirdene var jetfly på hjul, gassturbiner var ikke den eneste fremtidsantydningen. Karosseri i titan, skivebremser på alle fire hjul, uavhengige opphengning rundt baut var andre indikasjoner på noe som lå langt frem i tid.

Og så selvkjøring da. Firebird II var en fornuftig familiebil for fire, den fant selv veien, du var koblet opp mot en sentral (som for eksempel OnStar-systemet i dag) som kunne hjelpe deg med det meste, fra å informere om trafikkforhold til å bestille bord på en bedre restaurant.

Og midt på dashbordet satt infotainment-sentralen som ikke står tilbake for det du finner i en Tesla i dag.

Det er en praktfull video som presenterer det hele, men før vi kommer så langt:

Norske aner
Toppsjef for GMs teknikk den gangen het Lawrence R. Hafstad. Sønn av to norske immigranter og først og fremst kjent for forskning innen det meste fra Ionosfære til splitting av atomer.

Som nyutdannet student var han såpass «hands on» at han løste en rekke problemer ved et automatisk telefonsentralbord han jobbet på om natta, samtidig som han skrev avhandlinger som førte fem til at man kunne bygge et million-Volt vakuum rør.

For det fikk han en stor pris fra American Association for the Advancement of Science.

Mye av det tidlige arbeidet gjorde han sammen med to andre norske, Merl Tuve (jordmagnetisme ved Carnegie Institute i Washington DC) og Odd Dahl (mannen på Maud-ekspedisjonen som var klar til å fly over Nordpolen med Roald Amundsen som passasjer. Dahl reiste tilbake til Chr. Michelsens Institutt før krigen).

Opp og fram
Men vår venn Hafstad jobbet med anti luftskyts og torpedoer under krigen. Han ble stor på utvikling av fredelig bruk av atomenergi etter krigen, før han ble Vice President med ansvar for GM Forskning og teknisk fremtid.

I 1962 fikk han ekstra ansvar da GMs Defence Research Laboratories også ble lagt under ham.

Et bisart innslag fra denne perioden er CIA-dokumenter fra 1958, underskrevet av «Director» Allen W. Dulles personlig. Dulles var på denne tiden kommunistknuseren fremfor noen og hadde like mye makt, og brukte den på omtrent samme måte, som Stalin ti år tidligere i Moskva.

Dulles kunne gå god for Hafstad, slik at han kunne bli medlem av The Century (en meget eksklusiv forening). De delvis sladdede dokumentene ble ikke frigitt før i 2002!

Men filmen som viser Hofstads automobile visjoner har vært frigitt siden den ble vist på Motorama i 1956.

Her har du nesten 10 minutter med en blendahvit amerikansk kjernefamilie, med en Bing Crosby-kloning av en far, kjekk collegesønn, mor og datter i baksetet, selvfølgelig, og en handling som nok en gang viser at det slett ikke er noe nytt under solen.

Nå kan du hygge deg med videoen: