Mens vi venter på Urus

Lamborghini har valgt å trekke frem chassisnummer 12231, for å fortelle oss litt om deres SUV-historie.

Det nummeret tilhører en LM 002 som nå er fullrestaurert på fabrikkens egen Polo Storico-avdeling der fortiden gjenfødes.

Ifølge fabrikken er det denne modellen som nå betraktes som forfar til all verdens luksuriøse SUV-er.

«Den fikk folk til å snu på hodet i elegante bygater, samtidig som den var like hjemme i søle, grus og snø» får vi vite.

Jeg vil vel tro at faktisk var Land Rover, og spesielt Range Rover, der lenge før. Men skitt au, vi lar det gå, for vi gleder oss til Urus.

Og egentlig gledet vi oss litt over 002 også, selv om den ikke var spesielt morsom å kjøre. Spesielt å dra rundt på en Countach motor, selv om den satt i front og skulle flytte på nesten tre tonn.

Forhistorien er sær. Det startet med at den amerikanske hæren skulle ha en terrengbil. Konstruksjonen kom fra MTI, et amerikansk selskap som åpenbart hadde rappet den fra et annet firma.

Bilen ble bygget i California, ble vist i Genève i 1977, samtidig som de med originalkonstruksjonen gikk til sak mot MTI og Lamborghini. Masse trøbbel, det endte med denne ene prototypen, Cheetah, som for øvrig var en elendig bil, med en altfor svak Chrysler-motor i hekken.

Alle problemene rundt dette prosjektet forsterket også Lamborghinis bedrøvelige økonomiske situasjon, og førte blant annet til at M1-prosjektet de skulle gjennomføre for BMW, måtte flyttes til Italdesign.

Men av en eller annen grunn lot ikke teknisk sjef Giulio Alfieri liket ligge i fred. I 1981 hadde han gjenopplivet ideen og viste sin LM001. Bilen var ikke oppkalt etter Le Mans, men Lamborghini Military – drømmen var fremdeles en ørken & terreng-kriger.

Her hadde han lagt motoren bak igjen, dårlig idé, så det tok ikke lang tid før LMA dukket opp, nå med motoren i front. Og ikke engang egne motorer nå heller, derimot AMC V8 motorer denne gang.

(artikkelen fortsetter)

Ikke før LM002 av en eller annen grunn dukket opp i 1986 ble det en viss orden på sakene. I hvert fall ga den Pirelli grunn til å utvikle noen skikkelige terrengdekk som nesten lot bilen flyte omkring i landskapet. De kunne brukes nesten helt tomme for luft.

Den har, på tross av hva Lamborghini ønsker å få til nå, satt null betydelige spor etter seg i bilhistorien. Folk kjøpte den ikke (én i Norge riktignok) – den ble bygget i litt over 300 eksemplarer, Miura kom det dobbelt så mange av og Countach endte vel på over 2000.

Og det ene forsøket på å gjøre noe sportslig ble en komplett fiasko. I 1988 ble en bil påmeldt til Paris-Dakar. Modifisert opphengning, motor trimmet til 600 hester, fullt bur, all unødvendig vekt var plukket bort, plexiglass-ruter, hele pakka. Den kom ikke en gang til mål.

Og noen militær karriere fikk den aldri, bortsett fra at amerikanske soldater fant en i Irak for 15 år siden og brukte den for å studere effekten av en bilbombe!

La oss håpe at når historien om Lamborghini Urus skal skrives, om 25 år, kommer den til å bli litt hyggeligere enn historien om forgjengerne.

PS!
Lamborghini begynner å bli ganske soft når det gjelder navn. Urus er det populære navnet på uroksen – som det ikke er spor igjen av. Men de heter også Auroch. Kunne ikke Lamborghini heller brukt det – det er jo i direkte fonetisk slekt med Countach. Urus høres ut som en diagnose.