Paris, dagen før dagen

Jeg tror jeg skal begynne med den litt kinkige biten. Årets Paris-utstilling åpner med at mørkere skyer enn noensinne samler seg over fransk bilindustri.

Peugeot (Citroën har den store fordelen at de blir aldri omtalt når det er snakk om forretningene til gruppen, da heter det bare Peugeot, og så å si aldri Peugeot Citroën) blør så det spruter.

De tapte 819 millioner euro første halvår og selger unna eiendommer og aktiviteter og stenger fabrikker. Arbeiderne på Aulnay-fabrikken, rett utenfor Paris, som nok vil bli stengt snart, har lovet en saftig demonstrasjon utenfor bilutstillingen den 9. oktober.

Samtidig opplever de at Regjeringen blander seg opp i virksomheten og beskylder Peugeot-familien for å ha tatt dårlige avgjørelser.

Realiteten er at det franske markedet har falt med 13 prosent i år, og det har selvfølgelig først og fremst gått ut over hjemmeprodusentene. I tillegg har de også fått merke nedgangen i Spania og Italia så det holder.

Renault har det litt bedre, takket være hjelp fra Nissan og Dacia. Inntekten sank vesentlig i første halvår – men den endte tross alt på 786 millioner euro i pluss. Pluss kan man ikke si om kontantstrømmen, den var på 200 millioner i minus.

De franske, sammen med Fiat (men Fiat opprettholder årets profittmål, som faktisk er av de beste i bransjen, tøff type, Sergio Marchionne) er i en skikkelig skvis.

Mot de tyske premium-merkene har de ikke noe å by på, og i mellomklasse, og spesielt småbilsegmentet, tas de nå ovenfra av VW-gruppens biler og nedenfra av Korea-bilene fra Kia og Hyundai.

Det har gått så langt at fra offisielt hold er koreanerne beskyldt for dumping, og man ønsker å ta opp handelspolitikken i passende fora.

De franske fabrikkene kommer til å lansere en bråta nye modeller, Clio er kanskje den mest betydningsfulle, men også en ny Dacia-generasjon blir spennende.

Fra Citroën har vi foreløpig ikke hørt om annet enn taket av en DS3 – ikke akkurat noe man slår gamla i taket for, og Peugeot skal lansere sin 208 crossover, som får det uheldige navnet 2008. Det høres ut som den nye modellen allerede er fire år gammel.

Det blir et par andre franskmenn på utstillingen, Venturi, de som bygger vindmølledrevne sportsbiler, og PGO, de som begynte med noe som så ut som eldre Porscher, men som nå er blitt noe som står på egne ben – og går ved hjelp av BMW.

De to skrev avtale om drivverkleveringer tidligere i år. Begge disse to småprodusentene er forresten flyttet inn i den store Hall 1, som til nå har vært reservert de tre store franske.

Det er forresten verd å legge merke til at arrangørene av bilutstillingen fremdeles er ganske sjåvinistiske. Litt minner det om første gang det var «internasjonal» bilutstilling i Seoul, og koreanerne forsikret at når det gjaldt importbiler, fantes det ikke antydning til diskriminering.

De fem koreanske merkene disponerte en kjempehall, utenfor i en brakkelignende bygning stor importmerkene med plass til en, i høyden to, biler på hver stand.

Når utstillingens første pressedag finner sted, torsdag, starter festen med såkalte pressekonferanser.

En eller annen toppsjef står og sier noe ubegripelig (dårlig PA-anlegg og dårlig akustikk – og ofte veldig dårlig engelsk eller fransk) – men at det ikke kan forstås gjør ingen ting, for det er som regel helt uviktig og likegyldig.

Den første, Suzukis, starter kl. 0730, og så går det slag i slag. Opel kl. 7.45, Toyota kl. 0830. Og alle disse morgenforestillingene har fått seg tildelt 15 minutter hver! Jeg skjønner ikke at produsentene godtar dette kjøret.

Ser du ikke flokken med heseblesende journalister halse rundt fra stand til stand i håp om at det også i år deles ut en goodie-pose et sted?

Men utpå formiddagen, når siviliserte folk har fått på seg silkedressen, er det tid for de franske produsentenes samling i sentrum.

10.30 begynner det hos Renault, og så fortsetter det til Dacia avslutter kl. 12.15. Alle har fått en halv time, bortsett fra Dacia som må nøye seg med 15 minutter.

Denne utstillingen er imidlertid kjent for å ta spesielle grep. Var det ikke i 1988 de syntes det var for kjedelig å kalle den Salon d’Automobile? De døpte den om til Mondiale. Mondiale betyr også verdensmesterskap – og skulle virkelig sette denne utstillingen på kartet.

Den ble da også verdens største, fordi de i tillegg endret hele formatet. De fleste bilutstillinger åpner på en torsdag og slutter søndagen 10 dager etter. Denne åpner lørdag 29. september og stenger 14. oktober, den har med andre ord åpent tre weekender.

Hvis Lillestrøm holdt åpent et halvt år, hadde kanskje den blitt verdens største?

Men nå nærmer jeg meg bakgrunnen for min årvisse tur på Paris’ hovedgate. I gode, gamle dager (som det heter) ble Salon d’Automobile arrangert i det nydelige Grand Palais, og den gang var utstillingen opptakten til den virkelige sosietets-sesongen i Paris.

Glimt fra 1948 – da 2CV ble lansert

De bedrestilte var kommet tilbake fra Nice og Deauville og okkuperte fortausrestaurantene med sine nye hudfarger, de store motevisningene og Operaen startet med høstens premierer, og byen var virkelig pyntet i anledning bilutstillingen.

I dag har alle de tre franske sine flagg-butikker på Champs Elysées. Det har også Toyota og Mercedes. De eneste det ikke ble jobbet i, var Renault og Mercedes.

Renault kjørte et elektrisk tema med Zoe i sentrum og to år gamle DeZir på utlån fra arkivet. Og hos Mercedes så det som vanlig ut som en litt fornem parkeringsplass.

Hos Peugeot jobbet de som gale, hva tema skulle være der, var ikke mulig å finne ut – men det var ingen innslag av noe kobberfarget der i hvert fall.

Hos Toyota var de nesten ferdige, der viste de en rekke gamle modeller, både ikoniske som GT 2000, men de skammer seg heldigvis ikke over Corollaer og Celicaer som virkelig er en viktig del av arven.

Utenfor Toyota-lokalene stor forresten to åpne biler feilparkert, med påskriften Drive Me. Du kunne leie dem for 89 euro for 20 minutter.

Med start midt på Champs Elyssées midt i verste rushen. Du hadde ikke klart å komme til Concorde en gang på 20 minutter, og sikkert ikke kommet over 45 km/t heller. Patetisk.

Hos Citroën var de forresten ferdige, men fremdeles var det papir foran alle vinduene. Jeg fikk tatt et dårlig bilde gjennom et hull i pappen, men det så vel egentlig ikke ut som de hadde noe annet enn noen DS-greier der inne.

Selv har jeg vært så utholdende at jeg fikk med meg den siste utstillingen i Gran Palais (1961) og all viraken rundt. Det er litt annerledes i dag. Heldigvis.

Se glimt fra 1961-utstillingen

Og heldigvis gleder jeg meg like mye til morgendagens utstilling som jeg gjorde til min første Paris-utstilling for – altså – noen år siden.

PS!
Plutselig oppdaget jeg at de Tomaso er oppført blant utstillerne. Vi som trodde at ikke bare var de konk, men også begravet. Er det allikevel sant som ryktet sa at BMW skulle kjøpe merkevaren?

Om Facel-Vega (som vi omtalte for en stund siden) er det imidlertid ikke noe nytt. Det er riktignok kommet noen nye bilder på face-siden, men jeg begynner vel å tro at det er større håp om noe nytt om Alpine enn om Facel. Du skal få vite det så snart jeg vet det.