Ny sjans for guttedrømmen

For de av oss som husker Trond Schea-tiden var Ford et fyrtårn. Og om ikke alt Ford gjorde utenlands nådde hjem til oss, var importøren såpass på ballen at vi følte en forbindelse med alt som skjedde rundt den Blå Ovalen.

Hele Sierra-historien er et eget kapittel – fra en lang, smart utviklingshistorie med spennende konsepter som lurte smarte designideer inn på et konservativt publikum som ikke forsto hva som var i ferd med å treffe dem, til de mer eller mindre ekstreme sportsversjonene av denne familiebilen.

Sierra Cosworth husker jeg godt, med introduksjon på Sicilia i 1985, dit vi «bilte» ned med trehjulingen min og kjørte Targa Florio-løypa i en Bugatti 35.

Den ble jo fort til en Gruppe A-bil, i slekt med andre mektige biler som Delta Integrale og Impreza WRX etter hvert som firehjulsdrift ble lagt til.

Og så kom RS500, som var Sierra Cosworth på sitt mest Cosworthske, i juli 1987, med 224 hk (det oppfattet vi som virkelig massivt – så unge og naive vi fremdeles var!)

Pinto-motor

Motoren var ren Pinto, men tatt under behandling av Cosworth som vel egentlig ikke kunne gjøre noe galt. Og med den hekken, et hekkspoiler-sett som satte nye rekorder i serveringsbrett.

Lothar Pinske er navnet på han som alltid bør huskes for alle hekkspoilernes hekkspoilere. Og Walter Hayes vil alltid bli husket for sin innsats for alt som hadde med europeisk Ford og motorsport å gjøre, inklusive Cosworth og F1-motoren som virkelig satte Storbritannia på kartet.

(saken fortsetter)

Det gjorde jo ikke noe for renomméet at de 500 bilene (begrenset opplag) ble satt sammen hos Aston Martins Tickford-avdeling. Men jeg husker hvor skuffet jeg ble da jeg kom til det nye Tickford-anlegget i Milton Keynes og oppdaget at for denne jobben hadde de satt opp en egen satellitt i gørrkjedelige Coventry.

Hvorfor denne lange innledningen?

Fordi en samling engelske underleverandører med hver sine spesialiteter – og med Cosworth i spissen – nå er i ferd med å gjenskape denne bilen – bare enda mer bil.

Gruppen kaller seg Vision 148 og bilen de skal bygge en ren kopi av RS500, men med lettere og sterkere materialer og med mange forbedrede detaljer, ikke minst elektronikken.

Bilen skal heter Carbon Piranha – hvilket sier både noe om materialene og hvordan de ser resultatet for seg.

Firmanavnet har de tatt fra chassis nummer 148 – en ren RS500 de har funnet som skal scannes på alle bauer og kanter og så reproduseres etter de tegningene som da oppstår.

Reverse engineering heter dette.

Den litt slitne bilen skal plukkes fra hverandre av ASM Auto Recycling og hver bit skal 3D-scannes for å kunne skape en digital tvilling. De skal bli basis for en ny design som skal gjøres av Yasid Design i London. Så skal bitene settes sammen av Digital Manufacturing Centre på Silverstone og Cosworth skal ta seg av drivlinjen.

Et av målene for sluttresultatet er en vekt på under 1000 kg, det vil si 200 kg lettere enn originalen.

Det mangler enda mange detaljer rundt dette prosjektet. Men jeg var såpass nær denne bilen i sin tid at – rasjonelt eller ikke rasjonelt – dette håper jeg det blir noe av.