På jakt etter en linje

22Det er litt over 100 dager siden Lincoln presenterte en stor konseptbil. Akkurat da var det åpenbart en periode hvor ting skulle være schvære og dominerende.

Anthony Lo, ex Saab og Fords globale designsjef, hadde heldigvis fått myket den opp litt, slik at den var ikke så tysk som den kunne vært, men dråpeform var det et stykke frem til kan man si.

Et stykke frem vil altså si frem til Pebble Beach Concours d’Elegance der denne L100 Concept fikk sin premiere.

Den kunne ikke vært særlig mer forskjellig fra april-versjonen, selv om de hadde prøvd.

Men det er noe rart med denne også.

Er den kommet fem år for sent?

Når var det Rolls-Royce forsøkte å sjokkere med sin Sweptail? 2017?

Når kom McLaren med sin Speedtail? 2018?

Hva var det som tok Lincoln fire-fem år før de kastet seg ut i denne type Kamm-eksperiment?

En Kamm-hekk er som kjent en ideell strømlinjekropp der hekken er kuttet rett av, slik at bilen får den lengden som kan tolereres.

Faktisk en effektiv oppskrift, men på disse tre bilene har man latt hekken mykt smelte sammen bakover til det har gått seks meter elle noe i nærheten. (Data finnes foreløpig ikke).

Antyder jeg at jeg ikke liker den?

De kunne i hvert fall spandert litt personlighet langs flankene, slik det er nå byr heller ikke de på særlig personlighet. Både Rollsen og McLaren-bilen hadde sine spesialiteter langs sidene. Denne: ikke.

Det Lincoln har, og det er applaus, er fulle hjulåpninger for de svære hjulene. Det er altfor lett å dekke til dem, spesielt på slike biler der dråpeform er den virkelige meningen med livet.

Siden dette også er en 100 prosent batterielektrisk bil fikk ikke designerne noe å gjøre i fronten heller. En lysstripe som følger det som kanskje er et panser er den dominerende, men ganske slappe, grafiske dekorasjonen. Sammen med en opplyst Lincoln logo ganske lavt nede.

Enorme dører hengslet bak gir deg adgang til en hybel der du har ganske stor frihet i hvordan du plasserer gjestene dine. Uten at det blir presisert (takk og pris) kan vi gå ut fra at her er det noen som også har selvkjøring i bakhodet.

Men en ting kan vi jo håpe; at denne type oppmerksomhet igjen leder til at Lincoln-produksjonen kommer over 100.000 biler per år, slik at vi kan begynne å regne med denne gamle premium-perlen igjen.