Aston Martin DB4 GT

Aston Martin DB4 GT

Aston Martin DB4 GT
Den minst kjente DB4 GT: Bertone bygde ett eneste karosseri på dette chassiset.
Aston Martin DB4 GT

Aston Martin DB4 GT

Aston Martin DB4 GT

Aston Martin DB4 GT

Aston Martin DB4 GT

Aston Martin DB4 GT

Aston Martin DB4 GT

Aston Martin DB4 GT

Et liv etter døden

Å gjenopplive gamle bilspøkelser ser ut til å etablere seg som en profitabel (for produsentene) trend. Aston Martin var tidlig ute – nå gjør de det igjen.

Publisert Sist oppdatert

Zagato har gjenskapt både sin Porsche og en førkrigs Lancia i en håndfull eksemplarer. Jaguar har begynt å lage industri av slikt – XKSS og lettvekts E-type, men det var vel egentlig Aston Martin som gikk opp løypa.

En av deres store fiaskoer var DB4 GT med et eget karosseri fra Zagato. Etterspørselen var så mager at produksjonen stoppet i god tid før den planlagte serien på 25 biler var fullført.

Siden det fantes ubrukte karosserier hos Zagato i Milano, og siden det også fantes noen ganske slitne DB4-chassiser som enkelt kunne gis GT-spesifikasjoner, og siden DB4 GTZ var i ferd med å ta av på klassiskbil-markedet, var det åpenbart fristende å gjøre noe med akkurat det.

Nye tider
Dermed fikk vi en kort serie med de såkalte Sanction II versjonene av ikonet – og den viste seg å være såpass interessant både for Aston-Martin (da under Ford-herredømme) og Zagato at vi fikk like godt en Sanction III serie. De to kom på hver sin side av 1990.

Nå er de der igjen. GT-utgaven var en spesiell versjon av den «vanlige» DB4 – heller ikke spesielt vellykket (selv om fabrikken i dag gjerne vil få deg til å tro noe annet).

Av de mer enn 1200 DB4 som ble produsert mellom 1958 og 1963, var bare 75 GT-utgaver, og av dem var bare 8 lettvektsutgaven. Det er slike som skal rekreeres igjen nå.

Jeg syns vel egentlig dette er litt trist, DB4 har en såpass spennende historie at den burde få hvile i fred.

Katedral
Det var den første bilen Aston Martin bygde på det, den gang, moderne anlegget i Newport Pagnell – som fremdeles er katedralen for alle AM-entusiaster, selv om fabrikken i dag ligger langt unna.

Men her restaureres fremdeles de gamle bilene, og det er her de skal nybygge 25 DB4 lettvekts-GT’er.

Det er imidlertid mye mer med DB4. Han som var den egentlige sjefen den gang het John Wyer – en skikkelig bilsportmanager (han har både Porsche-suksesser og Ford GT 40 seire på merittlisten), og det var han som sørget for Astons seier på Le Mans i 1959.

Pressemeldingen fra Aston er formet slik at dersom du ikke leser nøye, kan du komme til å tro at Le Mans 1959 ble vunnet av en DB4, men her snakker vi om en DBR1 med den gamle 3-liters motoren.

Det var John Wyer som oppdaget Hotel de France, som er blitt brukt av en uendelighet av Le Mans deltakere siden den gang.

Mot stupet
Men det var lenge etter John Wyers tid at Aston kom så på knærne igjen at de solgte. Det var forresten også John Wyer som skapte overskrifter da han viste at en DB4 klarte null-til hundre (miles/time = ca. 160 km/t) – til null igjen på 21 sekunder.

Jeg vet ikke om noen annen småskala bilprodusent, Lamborghini kanskje, som til de grader har vaklet fra økonomisk katastrofe til økonomisk katastrofe og allikevel overlevd.

I 1972 solgte David Brown, tannhjul-kongen pluss litt Aston Martin på si, hele bedriften til noe som het Company Development i Birmingham.

Men samtidig solgte han alle rettighetene til deler for de gamle bilene, fra DB 1 til og med DB 4, til noen som døpte seg Aston Service Dorset. De eksisterer fremdeles og det er fremdeles de som har alle ettermarked-rettighetene for DB4.

Omstart
Men de kommer vel ikke inn i bildet nå, for den nye livet-etter-døden serien skal bygges helt fra bunnen.

Selv den Tadek Marek-designede sekseren på 3,7 liter, som nå skal få 340 hester, og den firetrinns David Brown girkassen med l.s.d.-diffen skal bygges på nytt med moderne støpe- og produksjonsteknikk. Og det virker som de vet hvor de skal finne 3 x 25 dobbelte Webere.

Det jeg er spendt på er om de også skal få Avon til å bygge et sett gamle Turbospeed-dekk igjen, eller om de pyser ut og går radial-veien. Jeg glemmer aldri den følelsen av perfekt, og jeg mener perfekt, styring første gang jeg kjørte en DB4 på originale Avon og var oppunder 200 på vanlige engelske landeveier (lovlig den gang).

Racerigget
Bilene blir rene to-setere, med FIA-bur og alt som trengs til jobben, for dette blir rene track day biler. Og Aston har også arrangert bane-dagene for de 25 kundene, det skal lages en egen serie for disse.

Og ting tyder på at hver bil vil koste rundt halvannen million pund, utleveringen starter til sommeren og chassisnummeret blir en fortsettelse av den gamle DB4-serien.

Uten at jeg helt vet hva det betyr. DB4 sluttet på DB4/1215, men GT (og Zagato) brukte andre serier. Den startet på DB4GT/101 og endte på DB4GT/202 så her er det mye ubrukt.

Men akkurat det er av teoretisk interesse. Disse bilene vil aldri bli bedt om vognkort.

Og forresten: Astons legendariske motorkonstruktør het altså Tadek Marek. Dagens nesten like legendariske designsjef heter Marek Reichman. Hvor stor sjanse for to Mareker i samme familie?

Powered by Labrador CMS