Aston Martins mange planer

For 8 år siden, i 2007, solgte Aston Martin 7.300 biler. I fjor var salget nede på 4.000.

Vi regnet vel med at han skulle komme til Genève med en klar beskjed om hvordan han så på fremtiden til det mer enn 100 år gamle bilmerket som har vært gjennom flere økonomiske rystelser enn Zsa Zsa Gabor har vært gjennom skilsmisser.

Andy Palmer «jeg kunne aldri blitt konsernsjef etter Carlos Ghosn» ble hentet fra Nissan til Aston i fjor.

Etter at AM-eierne hadde godkjent hans ideer fortalte han om dem i et intervju med Financial Times:

«Vi skal bygge de renblodigste sportsbiler, men vil skal også bygge «halo»-bilene for å hente kunder til to nye produktretninger: luksus-limousiner – kanskje sjåførkjørte, og noe man kanskje kan kalle softroaders.»

Mercedes-backing
Hvordan han skal finansiere dette er ikke like klart. De tapte 25 millioner pund i 2013, har en solid gjeld, og har nå en S&B kredittrating på B minus.

Men de har også en Mercedes-Benz i ryggen. Tyskerne eier 5 prosent nå, men hva viktigere er: de skal hjelpe til med AMG-motorer og plattformer.

Det var imidlertid ikke mye Mercedes å se i det fyrverkeriet av noen biler Palmer hadde med seg til Genève.

Utsolgt!
Vulcan visste vi om – en ren track-day spesial med en 800-hesters utgave av 7-liters V12-motoren vi kjenner fra før.

Ren racing hele veien, og ingen har brydd seg om bagateller som er nødvendige for å få biler godkjent for landeveisbruk.

Men noen har faktisk brydd seg om utseendet. Her er designen så gjennomført at man skulle tro den var planlagt for Aston Martins nye hovedmodell-serie. I stedet er Vulcan en bil som skal bygges i 24 eksemplarer «og jeg er glad for å kunne fortelle at alle for lengst er solgt».

Lagonda på bakrommet
Så hadde han tatt med seg en annen overraskelse. Overraskelse fordi vi trodde at bilen fremdeles var reservert kan for Midtøsten, men nå er den EU-planlagt også, så godt skjult i et bakrom fant vi Lagonda Taraf.

Dette er en bil som burde kunne minske gjelden litt. Det er ikke noe merkelig med denne.

Kjent mekanikk (6-liters motor) og bygget på den kjente VH-plattformen – bare litt lenger. Og selvfølgelig et helt nytt karosseri, litt mindre dramatisk enn Vulcans.

Siden det var vanskelig å komme mer enn to skritt unna den er det vanskelig å si hvordan den egentlig så ut, men det første nærsynte inntrykket var godt. Du får et bedre inntrykk av bilen i vårt store bildegalleri.

Og selvfølgelig er interiøret så nydelig og så fullt av håndverk og kvalitet som man kan få det (dersom det er dau ku og flis som er greia di).

Pengemaskin
Men poenget til Palmer, som behersker en kalkyle eller to, er at dette blir ikke så dyrt å bygge. Og dersom han lover at opplaget skal begrenses til 200, kan han jekke opp prisen skikkelig.

Listerpris 580.000 pund, men en som sto og passet på at jeg ikke skulle stjele bilen mente at denne, med alt utstyret, ville komme på 700.000.

Kanskje vi ser en kredittrating på A-nivå igjen når Palmer har cashet inn for de 200.

Men den virkelige overraskelsen var DBX.

For det første et genialt navn – DB-familien er legendarisk (jeg kommer nettopp fra en nydelig DB 1, men mer om det en annen gang), og X’en legger til noe mystisk og ukjent.

Softroader
Her har vi helt opplagt softroader-opplegget til Palmer. Han fortalte at ideen til bilen fikk han de månedene han satt hjemme med jobbmoratorium mellom Nissan og Aston, og allerede fjerde dag på jobben var design- og konstruksjonsavdeling i full fart med utviklingen av denne.

På sikt vil det nok bli en SUV som er mer Coupé enn Vehicle, altså en SUC, men akkurat nå er det en slags høy-fashion, lukket «dune buggy». Og – ikke veldig overraskende når man vet hvem som kjørte gjennom Leaf hos Nissan, den er eldrevet.

Annerledes
Fire av veldig mye: fire seter, fire elmotorer, firehjulsdrift. Men av dører: bare to. Og en taklinje som gjør at vi heldigvis er milelangt unna det SUV-forslaget Lagonda viste i Genève i 2009.

Kanskje vi finner litt av Spykers D12 her, eller av den gøyale Audi Nanuk – men egentlig er DBX noe som aldri har vært gjort før, og noe som tyder på at Aston Martin komme til å holde seg unna den tunge SUV-linjen Rolls-Royce og Bentley nå er inne på.

Hvordan denne lille fabrikken har klart å få frem alt dette, pluss en del andre ting også – James Bond Spesialer, Gran Turismo-antydninger, GT3-versjoner, er beundringsverdig ubegripelig. Men det er mulig det er Palmers entusiasme som driver alt dette nå.

Christian Horner, Red Bull Racing-sjefen antyder i hvert fall det. Han jobbet tett med Palmer da Infiniti begynte å assosiere seg med Formel 1 og Red Bull, og han snakket om Palmers entusiasme bak rattet på en racerbil.

«Jeg vet ikke sikkert om talentet er like stort som entusiasmen. Men med det drivet han har, spiller det egentlig ikke noen rolle.»