Aston Martin blant venner

Egentlig hadde jeg tenkt å bruke «Aston Martin i fornemt selskap» som tittel, men det blir jo litt latterlig. Aston Martin er jo selv omtrent så fornemt som det kan bli!

Men det var allikevel litt spesielle omgivelser. Rococo-salen på Grand, med eksklusive klokker og unike smykker fra Thune. Denne velkjente gullsmeden er inne i en meget spennende make-over periode for tiden.

Tradisjonsrik, men er samtidig i ferd med å bli blant de mest trendy og funky i bransjen. Og de hadde invitert gamle venner, og mange nye – 320 til sammen, til en kveld som de selvfølgelig kalte Grand Event.

For å gjøre den ekstra Grand hadde de invitert med Insignia, importør av Aston Martin. Sammen med hun som er ansvarlig for salg i Nord-Europa hadde Insigniasjef Thomas Øvreseth fått til det kunststykket at en flunkende ny Vanquish kunne dekanteres på Grands persisk-aktige tepper i kveld.

Egentlig er den på vei til Stockholm for å delta på Gran Turismo-messen i helgen, men kunne altså gjøre et kort opphold i Oslo.

Laura Bowmer – hun har vært hos Aston Martin i 15 år, lenger enn sjefen sin, Ulrich Bez – kunne bare beklage at hun ikke fikk kjøre Vanquishen videre til Sverige i natt – den fraktes i en lastebil mens hun fraktes med fly.

Thomas Øvreseth kan imidlertid love at det kommer en Vanquish til Norge før jul, slik at det blir mulig for andre enn kveldens inviterte til å studere det smykket nærmere.

Ikke prøv å antyde at bilen likner svært mye på de andre Astonene siden DB9 ble lansert for nesten ti år siden. Da får du en detaljorientering om alle elementene i den nye bilen som er hentet fra One-77, og du får vite at aluminiumstrukturen er sterkt forbedret. Og at dyktig bruk av karbonfiberelementene (hele karosseriet er i det materialet nå) både har gitt bedre benplass, bedre plass for bagasjen og større stivhet.

I virkeligheten, selv om man ikke kan se det, er vel dette den største nye designen av V/H plattformen siden den ble introdusert på DB9.

Og selv om blikket ned i motorrommet antyder det samme som da vi tittet på DB7 en gang i det forrige århundre, er dette en motor med teknologi som klart møter morgendagens krav. Og den yter 565 hester fra det samme volumet (5,9 liter) som DB7 åpnet moroa med.

Flunkende ny bil – i det store og det hele – men du må tilhøre kjennerne for å vite det. Akkurat som du må ha et kjennerblikk for å se endringene på det vi kan kalle en faceliftet DB9 – som også sto på Grand, i åpen utgave.

Men motoren er lagt lavere i chassiset, der er gjort endringer på bremser og opphengning, hjuldimensjonene er endret – det har med andre ord skjedd meget mer enn bare en overfladisk endring av overflaten. Denne bilen blir stående hos Importøren.

Aston-biten var velsignet fri for Bond-assosiasjoner. Smykkene også – og lenge trodde jeg klokkene også var det. Chopard-delen hadde sterke referanser til Mille Miglia og det er akseptabelt. Men så var det selvfølgelig noe Omega med Bond der da.

I en utsillingsmonter som er noe av det råeste – sannsynligvis koster den mer enn et vanlig armbåndsur. Det så ut som en laserstråle som skar tekst og mønster i is. Og så var det en klokke der inne et sted.

Lese mer om Chopard, med BILvinkling HER

At Thune også hadde plusset på med Ballettskolen og den kjente operasangeren Elisabeth Nordberg-Schultz, var nok med på å heve kvelden enda noen hakk. Fin bil og Finkultur!