Finanskrisens overlevende

Først publisert i Bil 1 - 2009.

Tiden for de gedigne firehjulstrekkernes tid kan være over, i hvert fall i bybildet. Men som litt nedskalerte småsøsken dukker våre fem testbiler opp i smogen. De tre nykommerne Volvo XC60, Mercedes GLK og Audi Q5 skal bryne seg på klasselederen BMW X3 og Land Rover Freelander 2.

Uten å ramle ut på alt for ukvalifiserte sosiologiske betraktninger behøver man ikke å vifte med vekttallene for å slå fast at dette er biler for folk som ikke har behov for å skjule at de har penger. De byr på omtrent like mye plass og samme fremkommelighet som biler i klassen under, som Toyota Rav4, Ford Kuga og Volkwagen Tiguan, men har mer luksus, status og høyere pris.

Den første snødagen på Østlandet denne vinteren, godt dekket av norske nyhetsmedeier, dannet en perfekt ramme for testen som gikk gjennom by, over fjell og ned til Dalen i Telemark. En god kombinasjon av dårlig brøytede veier, hardpakket snø og veier som var blitt våte etter salting. Alle målinger av akselrasjon, støy og bremser er imidlertid som vanlig gjort på tørr asfalt.

Visuelt mangfold

Når man parkerer de fem bilene ved siden av hverandre er det lett å se at både designretning og tid skiller disse bilene litt fra hverandre. X3 har etter manges mening aldri vært en veldig pen bil, men har hatt mange andre gode sider. Freelander har klare trekk fra storebror Discovery 3 og har beholdt mye av det klassisk engelske. De tre nykommerne har også klare familielikheter. Den dristigste er kanskje GLK som har beholdt mer av SUV-trekkene enn XC60 og Q5 som tenderer mer over mot crossover-stasjonsvogner.

I testpanelet synes de fleste av Volvoen kanskje har fått det mest vellykkede utseendet. Den ser skikkelig aggressiv ut med sitt fremoverlente utseende og høye skulderlinje. Q5 har fått med seg mye av stilen til storebror Q7 men er betydelig mer neddempet og mindre vulgær. GLK er oppreist og med kantete linjer som gir den et klart særpreg – den gir i mye større grad enn de to andre ut til å være laget også for å kunne klatre litt ut i terrenget.

Disse tre nykommerne viser også at de er mer moderne ved at de har tatt i bruk moderne lysteknikk for å gi et tydelig visuelt uttrykk på veien. Du er ikke i tvil om at du ligger bak en XC60 eller møter en Q5 – lysene gir klart signal.

Innvendig luksus

Dette er biler med et generelt svært høyt utstyrnivå. Riktignok har de ulike produsentene lagt innsatsen sin på litt forskjellige områder, men jevnt over føler man seg som en konge i disse bilene. I disse premiumbilene kan du bestille omtrent alt utstyr du kan komme på. Det gjør naturligvis også utslag på prisene. Som et eksempel er testens Q5 satt opp med ekstrautstyr for nesten 215.000 kroner.

Innvendig avslører de to eldste seg fort. Utviklingen i interiørfølelse og kvalitet har vært svært rask de siste årene.

X3 fremstår som solid, men litt kjedelig og umoderne. Instrumentene er klassisk BMW og det hele fremstår som mer funksjonelt enn luksuriøst. X3 mangler også BMWs styring for stereoanlegg iDrive. Setene er sportslige og du sitter meget godt selv på lange turer.

I Freelander føler man at man sitter høyere enn i noen av de andre. Det kommer nok mer av selve setene enn av bilen i seg selv. Instrumentene ser rett og slett litt kjipe ut, mens knapper og brytere har en god kvalitetsfølelse. Føles stor innvendig - noe som nok skyldes at det også er den bilen der interiøret er sydd minst rundt føreren. Setene er komfortable, men kunne hatt litt bedre sitestøtte.

XC60 er fortsatt preget av Volvos tydelige nordiske designspråk. Det er rent og pent, med store knapper og rene flater. Det var litt delte meninger innad i testlaget om hva man synes om den parkettlignende dekoren på midtkonsollen. Kvalitetsfølelsen er god, men det gjenstår enda noen knepp før man er helt på linje med de aller beste. Setene i XC60 er overrakende glatte, men som de fleste Volvo-seter, meget komfortable. De gir imidlertid litt i minste laget med sidestøtte.

GLK er har tatt med seg det utvendige designspråket også innvendig. På en måte virker det litt gammeldags, men uten å egentlig være det. Det er rett og slett noe med det firkantede som gjør at man tenker litt tilbake på gamle Gelendewagen og det er antagelig også litt av poenget. Man sitter ganske oppreist, men svært komfortabelt i GLK.

Instrumenter og betjening gir høy premiumfølelse – selv om de som ikke kjører Mercedes til daglig nok fremdeles vil bruke litt tid til å venne seg til at svært mange betjeninger er samlet på den ene hendelen på venstre side.

Q5 fremstår som den bilen som har best opplevd kvaliteten på interiøret. Det arbeidet som ingeniørene i Ingolstadt har lagt ned de siste drøye 20 årene for å gjøre Audi til en premiumbil betaler seg stadig vekk. Sammenføyinger mellom ulike materialer og følelsen i knapper og brytere er meget god. Q5 byr på svært gode seter der sitteputen kan forlenges, og det klart mest intuitive systemet for å betjene stereoanlegg og navigasjon. Totalopplevelsen bak rattet er definitivt best i Audien.

Ingen av disse bilene byr på særlig god plass – særlig når det kommer til bagasje. De rammes av det samme som de mindre luksuriøse kompakt-SUVene, Firehjulstrekksystemet og markhøyden gjør at høyden på bagasjerommet blir lavere enn i en tradisjonell stasjonsvogn. Plassen forsetene er imidlertid storslagen. Det er mange justeringsmuligheter i alle bilene og hele testpanelet, som varierer fra 1,75 til 1.90 i høyde, fant seg godt til rette bak rattet i samtlige biler.

Bred veg eller smal sti

Selv om all disse bilene er firehjulstrekkere med tydelige drag mot tradisjonelle offroadere og SUVer er det ikke noen tvil om at disse bilene er laget primært for å komme seg frem på veien. Derfor er det også disse kriteriene som bør veie tyngst om du skal velge en bil som dette. Har du klare behov som går utover å forsere dårlig brøytede hytteveier eller rygge ned på stranda for å sette ut båten kan det hende du bør kikke deg om etter enda litt røffere maskineri.

Det skal imidlertid sies at særlig GLK og Freelander er biler viser seg å ha fremkommelighetsegenskaper som gjør at du kan velge å ta noen utfordringer. Det er imidlertid slik at dette er biler som koster mellom 650.000 og 950.000 kroner og da er det begrenset hvor mye offensiv terrengkjøring de fleste tar sjansen på å prøve.

Uten å være særlig trent i grenen er det også en stor mulighet for eksempel muligheten til å velge ulike fremkommelighetsprogrammer, som i Freelander, bare er en avansert måte å kjøre seg fast enda grundigere på. Noe som vil bekrefte Øystein Sundes bevingede ord om at firehjulstrekk betyr at du kan kjøre deg fast på helt utilgjengelige steder.

Dermed er det ute på veien den virkelige kampen står. Der er konkurransen ganske tøff, og det er særlig når du tar bilen ut på snøføre at du vil merke den største forskjellen på hvordan disse bilene oppfører seg. Alle er firehjulsdrevne, men forskjellige systemer og ulike prioriteringer når de er satt opp gjør at bilene får sine helt egne karakteristikker.

To av bilene er utstyrt med firehjulstrekksystemet til Haldex. Freelander har tredje generasjon av systemet, mens XC60 har fått fjerde generasjon. Hovedforskjellen er at man i generasjon-4 har endret måten den skaper det hydrauliske presset som bruker til å styre kreftene mellom hjulene. Det gir raskere responstid og dermed enda bedre fremkommelighet.

For Volvo sin del trekker den under normal kjøring 96 prosent foran og fire prosent bak. Selvsagt flyttes kreftene lynraskt til det hjulparet som har grep, men Volvoen føles mer forhjulsdrevet enn Audi, Mercedes og BMW. For Freelander er det ikke mulig å få ut noe presist tall for kraftfordelingen, men den skal trekke på alle fire når du starter før den under normal kjøring flytter kreftene til forhjulene for å spare drivstoff.

Mercedes er utstyrt med tredje generasjon av sitt 4Matic-system som kommer sammen med automatgearkassen som er standard i GLK. Kraftfordelingen er 45 prosent foran og 55 prosent bak.

Q5 er utstyrt med Q5 Quattro som fordeler kreftene 40/60 mellom for- og bakaksel. Ved ekstreme forhold kan inntil 65 % sendes til forhjulene og inntil 85 % til bakakselen. Også X3 fordeler kreftene 40/60 ved sitt xDrive-system.

Både Audi og Mercedes lanserer sine nye biler i første omgang bare med store motorer. Dette er etter hvert ganske vanlig når det gjelder premiumbiler. Derfor er også X3 testet med sin treliters motor. For Freelander finnes det bare ett dieselalternativ tilgjengelig, mens det for XC60 sin del finnes 2,4 litere med henholdsvis 163 og 185 hester. Vi hadde med oss D5 som er den største.

Treliteren i Audi Q5 er testens sterkeste med sine 240 hester, GLK følger bak med 224 mens X3 har 218. Derfor er det ikke så rart at XC60 med 185 og ikke minst Freelander med 163 kjennes ut som de er i en litt annen klasse, det er de jo også. XC60 sliter også med at den fortsatt må dra på den gamle automatkassen som kjennes ut som den stjeler mye effekt sammenlignet med de tre tyske komkurrentene.

Samtlige av bilene må kalles tørste. Laveste målte forbruk er BMW med 0,841 liter per mil, mens GLK brukte over literen, nærmere bestemt 1,049 liter per mil.

Kjøreglede på ulik måte

Når det kommer til rendyrket kjøreglede er det ikke noe tvil om hvem som stikker av med førsteplassen. BMW X3 er riktignok fem år gammel nå, men når det kommer til kjøredynamikk går den fortsatt utenpå svært mye – og alle de andre i denne testen. Særlig når man kommer ut på snøføre kjenner man virkelig at denne bilen vil kjøres.

Styringen er passe tung og følelsen av bakhjulstrekk, til tross for at den trekker etter med forhjulene, gjør at du føler deg trygg og har god kontroll over bilen. Det stive oppsettet går litt utover komforten, men ikke så mye at vi syntes det ble plagsomt selv på vår langtur.

Tett bak følger Audi Q5. Til tross for at fordelingen mellom foraksel og bakaksel skal være lik føles ikke Audien like bakhjulsdreven som BMWen. Den kjører strålende på svingete asfaltveier og er godt balansert mellom det sportslige og det komfortable.

På snøføre er den snill og føles godt balansert. Selv om du sitter høyere i en Q5 enn i for eksempel en Allroad gir den mye av samme følelsen som du har i en stasjonsvogn. Oppsettet er en meget god kombinasjon av komfort og sportslighet.

Mercedes GLK kjører flott på tørr og våt asfalt. Vi reiste ut på test den dagen den første snøen kom på Østlandet, og erfarte ganske fort at de 19 tommers vinterhjulene som vårt testeksemplar var utstyrt med så utrolig tøft ut, men på ingen måte var tilfredsstillende på snøføret. De brede hjulene førte til at bilen fløt opp på snøen med påfølgende tap av styrefølelse.

Bilen har dratt med seg mye av kjørefølelsen som man har i resten av C-klassebilene. Det betyr at den faktisk tenderer over mot det sportslige, men at alt føles litt tungt og solid, som man gjerne ønsker i en Mercedes.

Freelander oppleves som trygg og ganske godt balansert på veien. Man sitter veldig høyt i forhold til de andre bilene. Dette kombinert med at bilen vagger mer enn noen av de andre gjør at man nok automatisk reduserer hastigheten i svingene. Komforten er god når man bare kommer inn i rytmen til bilen og blir vant til at den beveger seg en del mer enn man er vant til fra de andre.

Volvo XC60 er den bilen i testen som kjennes mest forhjulsdreven ut. Trolig matcher kjøreopplevelsen godt hva Volvo ønsker å stå for, nemlig det trygge og sikre. Utfordringen er at XC60 definitivt er den av bilene som har det mest dynamiske uttrykket, og dermed leverer det noe annet på veien enn det man forventer. Styrefølelsen er typisk Volvo, og i denne konkurransen merkes det godt. Den er rett og slett ikke så presis som man forventer seg fra en premiumprodusent.

Mercedes vinner tett race

Det ble usedvanlig tett i toppen i denne testen. Mest overraskende er det hvor godt en fem år gammel bil som X3 klarer seg i sammenligningen. Flere i testpanelet skulle ønske seg en X3 med interiøret fra en Q5 – det sier mye om hvor godt denne bilen kjører.

Skal vi begynne i bunnen finner vi Freelander. Kanskje ikke så overraskende i og med at den er testens billigste og godt kan være et alternativ for en som like gjerne kunne endt opp med en godt utstyrt CR-V. Den scorer jevnt godt på det meste og er på ingen måten noen dårlig bil.

Det blir delt tredjeplass mellom X3 og nykommer XC60. BMW tar hjem mye poeng på motor og kjøreegenskaper, men særlig innvendig begynner den å føles noen år gammel. XC60 ser bra ut, har fantastisk sikkerhetsutstyr, både aktivt og passivt. Den taper litt på kjøreegenskapene både på vei og terreng.

På topp er det bare et halvt poeng som skiller Q5 og GLK. Mercedes får bank på forbruket, men scorer jevnt høyt på det meste ellers. Det er imidlertid poengene den scorer på terrengegenskapene som gjør at den vinner denne testen foran Audi. Det betyr at om du holder deg på vanlig vei blir det i all hovedsak smak og behag som avgjør hvem av disse du skal velge. Det er også verdt å merke seg at forskjellene, ikke minst på forbruk og pris, vil endre styrkeforholdet innbyrdes når mindre motorer blir tilgjengelig på Q5 og GLK.

- Tekniske data