Komfort i lommeformat

Jeg kan ikke la være å ha fordommer mot enkelte biler og biltyper. Audi Q3 er en av de bilene jeg innrømmer at jeg var veldig skeptisk til, men sjelden har en fordom blitt så motbevist som i dette tilfellet.

La meg forklare:

Q3, en liten SUV med høy bakkeklaring og kort akselavstand. Med andre ord; stumpete og krengete kjøreegenskaper. Dieselmotor og automatgir – djevelens verk. Liksom-stor bil, med lite innvendig plass.

Joda, fordommene var absolutt til stede …

Jeg får i hvert fall et godt førsteinntrykk av bilen. Med fare for å høres veldig overfladisk ut; den lyse blåfargen er smashing!

Den nylige faceliften Q3 gjennomgikk har i mine øyne vært relativt vellykket. Selv om fronten kanskje blir litt mye av det gode, henger det mer sammen enn det gjorde før «operasjonen». Okei, det finnes mange tåpelige biler som ser bra ut – jeg skal ikke la dette påvirke meg for mye.

Dørhåndtakene har samme tyngde og følelse som alle andre Audier – helt opp til A8. Jeg har i mitt fordomsfulle sinn aldri tvilt på at bilen har samme bygge- og materialkvalitet som andre Audier, noe som stemmer bra.

Jeg svinger meg inn, og sitter umiddelbart veldig høyt. Aha! Akkurat som jeg trodde! Typisk SUV-er at jeg må sitte så høyt. Men hva er dette? Javel, jeg kan justere vinkelen på sitteputa i bakkant, så jeg kommer komfortabelt langt ned med rumpa. Og, jaggu, der kunne jeg justere vinkelen i forkant også. Og sitteputa er uttrekkbar, så den passer kroppen min perfekt!

Setene er faste i stoppen, men som jeg etter hvert skal oppdage; det er en god ting.

Greit, 1-0 til Q3-en. Men jeg lar meg ikke overbevise så enkelt.

Se der, ja. Rattet har ikke på langt nær nok justeringsmuligheter. Selv i aller laveste posisjon er det for høyt, så jeg blir sittende med armene unaturlig høyt hevet. Heldigvis sørger det for at instrumentene ikke dekkes av rattet, men det kan jeg få til i hvilken som helst annen bil også om jeg feiljusterer rattet …

På den annen side er selve rattet veldig godt å holde i. Den tynne kransen i et deilig skinnmateriale er elegant, og rattknappene er fornuftig få i antallet, og logisk i bruken. Fartsholderen har, som i Audier ellers, fått en egen liten spake under blinklyshendelen. Slik liker jeg det.

Før jeg i det hele tatt begynner kjøreturen, er det obligatorisk å koble opp mobiltelefonen til Bluetooth-systemet. Hovedskjermen og kontrollknapper og –hjul er hentet rett fra Audi A1, og er plassert høyt på dashbordet – ikke nede i midtkonsollen som de fleste andre Audier. Det er synd.

Menysystem og navigering er litt mer kronglete enn i nyere Audi-modeller, men det går stort sett veldig glatt. Stort plusspoeng for god samtalelyd i telefonen.

Det går ikke mange meterne før jeg begynner å lure på om jeg må svelge atter en forutinntatt holdning til Q3.

Denne dieselmotoren går stille og mykt! 2-literen med 150 hestekrefter er veldig riktig motorisering i Q3. Det gir bra skyv, uten at det skremmer verken passasjerer eller lommebok.

Jeg får umiddelbart A6-assosiasjoner til hvor glatt dette føles. Det er ikke annet enn veldig imponerende.

Jeg liker ikke helt hvor dette er på vei – fordom etter fordom forsvinner som dugg for solen.

Kjøreegenskapene er i hvert fall helt forferdelige, da?

Nei.

Understellskomforten er også på A6-nivå – det samme er støynivået. Så mykt, så stille – hva er det som skjer med meg? Har jeg både blitt tunghørt og mistet all følelse i kroppen? Neida, Q3 er latterlig komfortabel.

Nå er det en liten stund siden jeg kjørte Q5 sist, men jeg kan ikke huske at selv den var så god å kjøre.

Og etter mange timer bak rattet i strekk er jeg imponert over stolene. De blir bare bedre og bedre for hver mil!

Joda, over fartshumper så merkes det jo at akselavstanden er kort – en centimeter er en centimeter, det får man ikke gjort så mye med. Men det slår aldri, det spretter aldri. Det bare svelges og glemmes.

Akkurat som kamelene mine. En etter en må jeg svelge kameler etter hvert som Q3-en knuser myte etter myte.

Jeg innser at det ikke er mange kamelene igjen, og det er vel like greit å bare finne ut om også de blir middag og dessert, eller om jeg i hvert fall kan få bekreftet noen av fordommene …

Kameldessert 1:
Bagasjeplassen er stor. Jeg har nylig kjørt litt rundt i nye Mazda CX-3 – en bil jeg trodde var størrelsesmessig lik med Q3, men en Q3 får plass til Mazdaen i bagasjerommet. Det er rett og slett veldig rommelig.

Bakluka åpnes på Audi-SUV-vis i full bredde, og ser nesten ut som et romskip, så innlastingen er enklere enn på de fleste andre biler.

Kameldessert 2:
Bakseteplassen er også helt kurant. Her kan selv jeg (med mine 172 lange centimeter) sitte godt, lenge.

Har jeg noen kameler igjen, egentlig? Det står en liten dromedar i et hjørne, ved navn Krenging. Ja, Q3 er ikke noen svingeglad bil. Den krenger og slenger om man vil kjøre litt aktivt. Men vil du det er ikke Q3 bilen for deg, rett og slett.

Greit, det merkes at Q3 er bygget på en litt gammel plattform, med komponenter herfra og derfra. Infotainment fra A1, klimakontrollen fra forrige A3 og kjørecomputer tilsynelatende fra forrige århundre …

Men det er ikke til å komme unna at Q3 gjorde praktisk talt alle mine fordommer til skamme. Komforten og drivlinja er like behagelig som en A6 (og det sier litt!), og interiøret har den materialkvalitet og god-følelse man forventer av en Audi.

Jeg gir meg. Jeg må innrømme det:

Jeg skjønner Audi Q3-kundene nå.