NSU på ville veier

Vi er tilbake i slutten av 1960-årene, NSU Prinz 4 solgte fremdeles bra, og Prinz 1000 var rett rundt hjørnet.

Men disse kjappe modellene med rumpe og villig motor der bak, var åpenbart ikke bra nok for importøren i Uruguay.

Han ville ha stasjonsvogn, og fikk tegnet en som vel er noe av det styggeste noensinne.

Det er ganske grusomt å snakke om unger som er så stygge at selv ikke en mor kan klare å bli glad i dem, men det er kanskje lov når det gjelder biler?

Denne er definitivt ikke pen, og har en front – eller mangel på front – som godt kunne kommet fra en av dagens elendige elbildesignere som ikke vet sin arme råd når bilen ikke lenger krever grill.

Ville snu på fjøla

Men det var mye rart med denne spesialmodellen. For eksempel ville de gjerne ha motoren foran og forhjulsdrift – men det viste seg at der var det ikke plass!

Derimot var det plass bak. Ikke akkurat noen bombe siden det var det denne plattformen var konstruert for.

Det som er helt utrolig med denne historien var at Montevideo flysendte en bil til utprøving og godkjenning hos NSU i Neckarsulm. Etter en runde hos TÜV i Darmstadt med beskjed om noen småfeil, men ingen som ikke enkelt kunne rettes på, fikk importøren grønt lys til å sette i gang.

Begrenset opplag

Den ble ingen suksess. Fra 1969 til importøren la ned i 1971 ble det bygget cirka 500 stykker. Prøvebilen – NSU P10 heter den i arkivet – befinner seg fremdeles – til skrekk og advarsel, og for å tilfredsstille litt nysgjerrighet – i den historiske samlingen til Audi.

En samling som ingen egentlig ante formatet på før det nylig kom ut en fantastisk bok som heter «Einblicke, Die Fahrzeugsammlung der Audi AG».

Obligatorisk lesing for alle som er interessert i de fire ringene og deres meget fargerike bakgrunner. Dessuten burde den være en selvsagt del av interiøret hos alle landets overklasse-lounger for Audi-kunder.

Det er i anledning 150-årsjubileet til NSU at «skrekk-kabinettet» er åpnet.