Audi RS5

Det er enkelte bokstavkombinasjoner som tiltaler meg mer enn andre. RS er én av disse – og da tenker jeg ikke på rytmisk sportsgymnastikk, men emblemet som klistres på de råeste Audiene. Begge typer RS har imidlertid elegansen og sportsligheten felles.

RS5 leveres nå i en praktisk Sportback-innpakning med en lav silhuett. Skal man først ha en bil som denne er jeg glad for at den er kombi med stor bakluke og anstendig bagasjerom, og ikke en sedan med liten luke.

Råskinn
Opphavet er rent og pent, men som RS ser den et par hakk råere ut. Putt på noen bredere hjul med det som virkelig kan kalles lavprofil dekk, spoilere, en stor Quattro-logo i fronten under støtfangeren, falske luftinntak osv., så har du noe som ser ut som et råskinn – og er det.

Jeg ble faktisk bittelitt skuffet første gang jeg fyrte opp bilen, da jeg kanskje hadde forventet enda mer dramatikk. Mer bulder og brak. Du hører en viss brumming i det du farer av gårde, men bilen er nesten for bra lydisolert.

De utenfor bilen hører den nok betydelig bedre enn de som sitter inni, spesielt når sportseksos-anlegget får kjørt seg i «Dynamic»-oppsettet. Det baserer jeg på tommelfingre i været og lange blikk i trafikken.

Har den åtte sylindre? Jeg ble svar skyldig da jeg fikk spørsmålet. Tror ikke det. Fasiten viser at RS5, i motsetning til enkelte andre tidligere RS-modeller, «bare» er utstyrt med en V6-er – på 450 hk. Det gjør noe med lydbildet, men ikke på prestasjonene.

Se deg rundt
Pre-Tesla ville 0-100 km/t på 3,9 sekunder vært fantastisk. Den går som et uvær. Den eneste bekymringen når du tråkker litt ekstra på gasspedalen er om politiet er i nærheten. Før du vet ordet av det er du oppe i hastigheter som tilsier kost og losji på skattebetalernes regning.

RS5 er en cruiser for de lange reisene på høyhastighetsveier.

Siden det snart ikke er noen igjen av dem det går an å kjøre virkelig fort på, uten å gjøre det midt på natten, så har jeg problemer med å plassere RS5 som noe annet enn at Audi vil vise at også de kan hamle opp med de andre tyske premium-merkene.

Men når det er sagt så er RS5 en kjøremaskin det nå finnes mange av, på nivået rett under de råeste fra AMG og BMW. Ytelser og veigrep gjør at det går an å like bilen.

For å få fullt utbytte av RS5 må du være litt «bajas». Jeg fant noen småveier og kunne kjøre ganske heftig uten fare for beslag. Det er på svingte fylkesveier bilen virkelig er i sitt ess, hvor det slitte uttrykket om at den ligger «som klistret» til veien får gyldighet.

Funksjonelt
Jeg ble litt frustrert over interiøret. Setene er gode å sitte i, finishen er førsteklasses, «det meste» er der og samtidig logisk plassert, men hvorfor må alt være så autobanegrått?

På førerplass er «alt ved det gamle». Her har tiden stått litt stille de siste årene. RS5 er ikke utstyrt med det nye brukergrensesnittet vi har sett i for eksempel e-tron og A6. Betjeningen fungerer bra, selv om det ikke ser helt «up to date» ut. Hvorfor er infotainment-skjermen så liten?

Selve instrumentpanelet er imidlertid moderne, hvor du kan skreddersy oppsettet etter dine preferanser. Her kan du blant annet få store kart midt i synsfeltet.

Om vi skulle ha noe å utsette på brukervennligheten er det Drive Select-funksjonen, som kunne vært enklere å betjene. Her har for eksempel Porsche og Mercedes mye enklere betjening. Du må inn og bla deg gjennom fire ulike oppsett hver gang du vil leke deg.

«Billigere»
Om 1,3 millioner kroner, som den velutstyrte testbilen kostet, er «billig» eller «dyrt», skal jeg ikke ta stilling til her og nå. De fleste vil nok si «dyrt». Trøst deg med at prisen for noen år siden, med full effektavgift, ville ligget flere hundre tusen høyere.

Men på dette prisnivået hadde jeg forventet kjøling i setene, softclose og headup-display (koster 13.000 kroner).

Feil signaler
Det kanskje største «problemet» med RS5 er at den er så politisk ukorrekt. For noen er det nærmest et kjøpsargument.

– Dette må først og fremst være en bil for å vise seg fram, på en harry måte, vise at man har godt med penger – og samtidig gir blanke i alt som heter folkeskikk og miljø, mente en kollega.

– Jeg ville virkelig vært betenkt over å vise meg fram i denne doningen fordi den i 2019 sender helt feil signaler – i hvert fall til de mange unge som synes trikk og tog er fint, fortsatte han.

Heldigvis finnes det dem som hever seg over den politiske korrektheten og kjøper bilen.

Målt i kjøreglede er RS5 helt der oppe, sammen med mine andre tyske favorittbokstaver; AMG og M, samt mesteparten av Porsche-rekka.

LIKER:

• Ytelsene
• Elegansen

LIKER IIKKE

• Litt utdatert dashbord
• Politisk ukorrekt