Lambo vinker farvel til V12

Nå sier Lamborghini at de tar avskjed med vetållerne. Riktignok holder de døra åpen for en sterkt hybrifisert utgave der det fremdeles kan finnes 12 sylindre i en V, men den klassiske perioden, V12, frisk luft, bensin og ikke noe surr, er åpenbart over.

Og avskjeden tar de med to spesialmodeller. Invencible er coupéen, Auténtica er roadsteren.

Kjent oppskrift

Bortsett fra karosseriene er dette kjente oppskrifter. Basis er Aventador Ultimae – og det er sikkert tilsvarende ytelse: 2,8 til hundre og 350 på topp.

Begge bruker monocoquen som Aventador og karosseriene har åpenbare innslag fra det mest aggressive på Reventón, Veneno og Essenza.

Begge har også den morsomme firehjulsstyringen fra 2016 der bakhjulene svinger motsatt inntil det går fort og de svinger med. Først for å hjelpe svingradiusen, så for å øke stabiliteten.

Minimalisme

Innvendig er bilene gledelig minimalistiske. Ikke no fancy infotainment system, og nesten ingen brytere eller hendler heller.

Det man legger mest merke til er to ventilasjonsåpninger, 3D-printet, som likner på eksos-rørene.

Stefan Winkelmann: Lambo-sjefen, sier at V12 motoren er en av selskapets pilarer og en av grunnene til merkets suksess.

– Nå som det går mot hybridisering er dette vår måte å feire de turbofrie V12 motorene på, ved å bygge to unike biler som skal vise vår oppfatning av det ypperste av personlig uttrykk, sier han.

Design-arv

Bilene er designet av Mitja Borkerts team på fabrikkens styling senter.

Han snakker om deres unike design DNA og om hvordan de nok en gang løfter selskapets design-arv til nye høyder.

Selv kan jeg styre meg. Det er selvfølgelig mengder av hexagoner her, men hvis disse er så viktige, hvorfor brukes de ikke i fronten også?

Det er jo nesten så man kan tro at denne er tegnet av en AI-designer som har fått matet inn alle tidligere design-uttrykk fra Lamborghini. Eller det kan se ut som en katalog fra deleavdelingen om hva slags styling-utstyr man kan montere på den bilen som opprinnelig var ganske pen.

– For en gangs skyld: her har vi biler som hadde sett bedre ut i Lego-varianten – som en kommentar uttrykte det.

(saken fortsetter)

V12

Men selv den innsatsen skal ikke klare å få oss til å glemme V12 motorene.

Dersom jeg sier 1-7-4-10-2-8-6-12-3-9-5-11 og så 1-12-4-9-2-11-6-7-3-10-5-8, vet selvfølgelig alle at det er tenningsrekkefølgen på første generasjon, fulgt av tenningsrekkefølgen på Gen. II.

Den første var en virkelig stayer. Den startet som en 3,5 liter i 1963 men endte som en 6,5 liter nesten femti år etter – i en Murcielago LP 670-4 Superveloce. På veien økte den fra 280 hk til 700.

Bonus per hk

Ferruccio Lamborghini hentet inn Giotto Bizzarini da han begynte å bygge eget. Godt valg, Bizzarini hadde nylig rømt fra Ferrari der han blant annet hadde vært ansvarlig for 250-seriene, også 250 GTO.

Bizzarini var akkurat like innstilt som Lamborghini på å visse Ferrari at de var bedre i alt. En ikke-bekreftet historie forteller for eksempel at Lamborghini skulle betale et ganske høyt beløp til Bizzarini for hver hk over Ferraris V12 ytelse den nye Lambo-motoren ville prestere når den ble fyrt opp.

Og det var ikke bare tekniske grunner til at Bizzarini valgte doble overliggende kamaksler. Ferrari hadde det ikke, og derfor så en Lamborghini så mye bedre ut når du åpnet panseret.

Snart kom også fire ventiler pr. sylinder og innsprøytningen overtok jobben til Weberne og den ble bygget om fra våtsump til tørr.

Blanke ark

Audi (VW Gruppen) kjøpte Lamborghini i 1998, men det tok tid før de kaste seg uti det og bygde en ny V12 motor.

Kodenavn var L539 og de startet likegod rett på 6,5 liter med 700 hk.

Overkvadratisk, tørrsump og 18 kg lettere enn den gamle. Ikke én del var lik. Den versjonen som sitter i de to farvel-modellene, er faktisk ikke kommet lenger enn til 769 hk fra, fremdeles, 6,5 liter.

Dette er de to offisielle V12-milepælene i den kjente delen av Lamborghini-loren.

Fra ørken til hav

Men mange av dere husker sikkert Rune Gjelsten og hans Spirit of Norway. Racerbåt i toppklassen.

Den brukte et par av Lamborghinis V12 motorer fra første generasjon. Men det var ikke mye igjen av de gamle i denne – som også ble bygget hos Lamborghini, men i et spesielt hjørne.

Disse målte 8,2 liter og bød på rundt 800 hk og en avsindig lyd.

Lamborghini hadde egentlig ment å bruke disse motorene i ørken-special’en, LM 002, men de fant snart ut at den var for tung og stor til slikt bruk. Så det endte med noen marineutgaver. Med flere førstepremier enn Lamborghini hentet i siste V12-kapittel – som kommer nå.

F1

Da Turbo ble forbudt i Formel 1 i 1989, så Lamborghini en mulighet. De hentet den legendariske Ferrari-designeren (og alt mulig mannen) Mauro Forghieri som konstruerte en ny 3,5-liters 80-graders V12 motor. Den hadde bra låt, men det var det. Den ble brukt av det franske Larousse-teamet som kjørte med et ikke veldig brukbart Lola chassis.

30 år etterpå, da Derek Warwick ble intervjuet om hva han husker fra det eventyret svarte han greit: «All noise and no go».

I 1993, etter fire år uten resultater, var det kroken på F1-døra, men med en mulig forlengelse. Chryslersjefen Bob Lutz, dette var perioden da det var Chrysler som eide Lamborghini, gjorde nemlig en deal med McLarens enehersker Ron Dennis.

Benchmark

McLaren skulle bygge en testbil for den større, tyngre og lengre Lamborghini-motoren, og så skulle de se hvordan den klarte seg med bedre chassis og bedre førere.

Det tok tre måneder å bygge om en MP4/8 og så var det klart for prøvekjøring både med tre ganger verdensmester Ayrton Senna og fremtidig verdensmester Mika Häkkinen.

Med 760 hk (Ford motoren McLaren brukte ga 680 hk) var MP 4/8B, som den het, raskere her og der, men det endte som regel med at motoren selvdestruerte. Dessuten klagde Senna over «en brutal topp på hk-kurven»).

Det endte med at Chrysler solgte Lamborghini til Tommy Suharto og Indonesia. McLaren bestemte seg for Peugeot V10 motorer og Formel 1 forble en drøm for Sant’Agata Bolognese.

Men når noen påstår at Lamborghini har vokst opp på bare to V12 motorer, kan du insistere på at det var i hvert fall tre. Fire hvis man ikke er alt for detaljert i definisjonene.