Helligbrøde (eller moro?) i Beijing

Enkelte er så gravalvorlige at når noen etterligner en gammel Corvette, ser de på det som å skjende C1-graven.

De ville snudd seg bort i vemmelse hvis de kom til å rote seg utendørs på Auto China i Beijing og støte på Songsan.

Men det er også de som syns det er moro med en flip – av den typen vi stadig fikk servert på for eksempel Paris-utstillingen – og akkurat her mangler det såpass mye på at disse bilene skal kunne lure noen til å tro at det er ekte vare, at ingen kan ta dem på virkelig alvor.

Det er litt sånn som å gro Elvis-sleik – det skal allikevel innmari mye til før folk tror du er Elvis.

Og dersom du heller ikke insisterer på å gjøre Elvis, er det jo bare uskyldig moro.

For folkene bak Songsan er det åpenbart moro. Og disse har vokst opp i et ha-det-moro miljø.

Bakgrunnen er Beijing Motor Club, en gjeng Harley-folk, hektet på Amerika og retro-detaljer. De stilte alltid på passende messer med vintage klær og jukebokser og hotdog-stands og noen helt fantastiske custom-sykler.

Nå har de altså tatt den litt lenger, bygger biler og jobber med et amerikansk selskap som heter Amtech som hjelper dem litt med konstruksjonsbiten.

Det høres da heller ikke ut som en jobb gjort av amatører og sjarlataner dette.

Corvetten er en PHEV der en 1,5-liters turbo kan drive sammen med elmotoren og gi totalt 315 hk og 535 Nm. Det brukes en syvtrinns dobbelclutch kasse til bakhjulene. Batteriet er på 16 kWh og kan drive bilen helelektrisk i 100 km.

Men de påstår at de har et forbruk på 0,13 liter på mila – her er vi inne i Plugin-hybridenes la-la-land igjen. Null til hundre på seks, kan jeg derimot tro på.

Nå er ikke jeg verdensmester på kinesiske bilinteriører, men har jeg ikke sett dette dashbordet i en BYD før? Er det ikke i det hele tatt sannsynlig at det meste kommer fra tilgjengelige kinesiske delelagre?

Hvis du finner en Kinabil med akselavstand 270 cm, så vet vi kanskje hvor den har hentet understellet sitt også. Forresten 10 cm mer enn C1 i sin tid.

Målene for øvrig er 480 – 30 cm. lenger enn originalen. 185 – det stemmer med C1 i 1958. Og 139, men så høy har aldri noen førstegenerasjons Corvette vært.

Disse målene gjør jo også at du ser ganske fort at proporsjonene ikke stemmer. Mesterstykket fra 1953 er fremdeles et mesterstykke.

Den kinesiske versjonen finnes for øvrig også både åpen og med en fixed top. Og på bildene ser det ut som de har gjort seg flid med interiøret, både med hensyn til materialer og utforming.

Det skulle bare mangle, bilen er priset fra 598.000 yuan og oppover. Multiplisert med dagens kurs blir det 822.600 norske kroner.

Men hvorfor i alle verden de har kalt den SS Dolphin, aner jeg ikke. Et gammelt tyskbygd cruise-skip drevet av israelere på 50-tallet. Ikke mye amerikansk med det.

Men den andre modellen deres, Summer heter den (samme oppskrift) er litt mer amerikansk. Kanskje ikke ved første blikk, det er jo en SUV – tydelig inspirert av Volkswagens Transporter Type 1.

Når du tenker deg om, det var jo i USA denne bilen ble utviklet til å bli et virkelig fest&moro kjøretøy.

Med andre ord: godtatt den også?