Marta & haien

BMW E24 regnes i dag som en av de vakreste sportscoupeene i verden. 6-serien var arvtageren til CS og CSL – som ble til da et forslag om å endre takhøyde på nevnte samleobjekter for å gjøre det enklere for kundene å stige inn i dem ble presentert. 

Bob Lutz, den gang visepresident for salg og markedsføring hos BMW, synes den ideen var helt på kanten – og satte seg til å tegne et utkast av det som kunne bli en helt ny modell. 

I 1976 gikk den i produksjon som BMW 630CS og 633CSi. I 1978 kom en litt sterkere utgave i 635 CSi – da med 3,4-liters rekkesekser med større boring og kortere slaglengde, og 218 hestekrefter. Ny type 5-trinns Getrag girkasse, en hekkspoiler og uten tåkelys i frontspoileren – de to elementene var små endringer gjort for å øke marktrykk. Faktisk reduserte endringene i hele 15 prosent mindre løft i forhold til de øvrige E24-modellene. BMW 6-serie fra denne tidsepoken har blitt en yndet samlerbil, og sees her og der på utstillinger – men også i racing. Den gjorde det sterkt i Touringcar-klassen, og BMW produserte også en M635CSi som ytet 282 hester. E24 er en klassiker, og ofte betyr det tung styring, at du må glemme navigasjon, antispin og Spotify. Dette er en bil for de som liker å kjøre bil på gamlemåten… Og det gjør Marta.

På bygden i Polen

Marta er fra Polen, men bor i Norge. Hun studerte juss, men bestemte seg for å peke livet sitt i en annen retning. Interessene hennes handler nemlig ikke så mye om å sitte på et kontor hele dagen – i alle fall ikke enda. Marta har for øyeblikket helt andre interesser. Male, foto, tegne, turer på fjelltopper og reise er det som gjør henne glad. Og ting som brummer. 

- Jeg har alltid vært interessert i maskiner generelt egentlig. De er som menneskeskapte dyr som alltid har fascinert meg. 

Litt gøyal beskrivelse av sin fascinasjon, siden E24 populært har fått kallenavn fra dyreverden; «Shark Nose». Men den linjelekre BMW’en var ikke det første Marta fikk oppleve fra bilverden. 

- Vår første familiebil var en Fiat 126p. Som en vaskekte sportsbil hadde den motoren bak, og bagasjerommet foran. Det var den første bilen jeg har kjørt faktisk. Relativt vanskelig bil å øvekjøre med, dønn mekanisk, ingen servo eller bremsekraftforsterker – og med manuell choke. 

Kanskje er det ikke så rart at Marta er svak for eldre biler. Hennes far var nemlig mekaniker på tunge kjøretøy, og fikset både egne biler og motorsykler. Marta elsket å være med ham i garasjen og hjelpe. 

- Alt vi mekket på, fikk jeg prøvekjøre som ungdom uten lappen. Det var helt vanlig på bygda i Polen for 20 år siden. 

Plan A ble plutselig Plan B

Som enhver bilentusiast, har også Marta PC’er med bilrelatert bakgrunn og sannsynligvis har hun hatt en bilplakat å fantasere over før. Men ett bilde ble til virkelighet. 

- Jeg husker nøyaktig når jeg så en BMW 6-serie for første gang i livet. Det var i Torun, og det var en Royal Blue Metallic 635 csi. Jeg mistet helt pusten av den bilen. Artig nok hadde jeg bilde av en blå 635 csi som bakgrunn på PC’en min. Det var helt vilt å se en tilnærmet lik bil stå der foran meg, parkert langs gaten. Det var dagen jeg bestemte meg for at jeg skulle eie en slik en vakker dag. Det ble noen biler mellom der, men i 2017 fikk jeg endelig lagt fingrene mine på rattet i en 6-serie. Jeg så en salgsannonse i Polen. Den stod til salgs flere steder på nett, og mine kamerater dreiv og sendte meg annonselinker fra alle hold haha! Men uansett hvor mange ganger jeg talte over pengene mine, så hadde jeg ikke nok til å få kjøpt den. 

Løsningen ble at en av disse kameratene som plaget Marta med å sende lenker til annonsen, pent måtte kjøpe bilen sammen med henne. Videre skulle de selge bilen etter hvert i Norge, og dele pengene. En god plan er bare god hvis den gjennomføres. Marta og kameraten kjøpte riktignok bilen sammen, men da hun først fikk kjørt bilen litt, ble hun så glad i den at hun ikke klarte tanken på å skilles fra den.

- Jeg jobbet overtid, betalte regninger og brukte ikke penger på noe annet enn regninger, mat og å spare til å kunne kjøpe ut kameraten min fra bilen, slik at jeg kunne beholde den selv. 

Marta klarte det til slutt, og kjørte faktisk bilen hjem til Norge fra Polen. Det kunne fort gått litt annerledes.

- Jeg kjørte bilen til Norge i desember. Været var typisk ille, og det var en lang tur – så jeg ble trøtt og litt uoppmerksom. Mistet kontrollen i en rundkjøring, snurra og holdt på å krasje i en murvegg. Stoppa vel to centimeter fra den…

Ikke billig å eie

Bilen er opprinnelig fra Frankrike, og ble importert til Polen av en bilsamler som eide et verksted. Denne karen har strukket opp bilen og lakket den før Marta kjøpte den.

- Bilen var allerede lakkert og motoren var overhalt. Bilen var stort sett bra, men han som hadde jobbet på den, hadde lyst å beholde mye originalt. Patina kaller man det visst. Det var litt patina å ta tak i for meg senere ja. Litt stort og litt smått. Men så er det alltid litt å gjøre med disse gamle bilene. Jeg måtte bytte pakning rundt frontruten, for den var gammel, sprukket og lekk. Når pakningen kom av, fantes det jo litt rust her og der – så det ble jo litt arbeid med det. 

Marta har jo også fått reparert en skjerm, retta felgene og lakkert dem opp igjen, sandblåst kalipperne og lakket dem i gullfarge og siden hun arbeidet med bilpleie tidligere, så har interiøret blitt «overhalt» med både ozone-rens, slitne deler reparert og det har fått ett ny lag med farge. Det handler jo om detaljer – og utsiden av bilen har fått både lakk-korrigering, og keramisk behandling. Gummi-spoileren bak er behandlet og friskmeldt etter å ha tålt vær og vind i mange år.

- Det er ikke billig å holde en slik bil. Det er alltid noe å fikse et eller annet sted, og det er ikke alltid enkelt å få tak i deler. I tillegg er dette en garasjebil. Skal ikke stå ute, og siden jeg ikke eier garasje enda – så må jeg betale for å ha den innendørs. Så bruker den litt bensin, men men. 

«Det er ikke poenget her»

Vil dere se mer av bilen, kan dere sjekke ut Marta på Instagram under navnet «muchasz». Der er det 2581 følgere som deler entusiasmen for denne typen bil. Den er populær, kanskje litt også for sin noe spesielle dekor.

- Det er jo John Player Special dekor på den – som gjorde den berømt på 80-tallet. En tipp med hatten til JPS 635csi Gruppe C. 

Vi møtte Marta for mange år siden, og mens vi stod og pratet var det et lass med turister som flokket seg rundt bilen der den stod på Bryggen i Bergen. Alt fra barn til eldre tok bilder med den, og noen var ekstra interessert i dekoren. 

- Ja, den drar veldig mye oppmerksomhet. Folk kjører saktere i trafikken for å se nærmere, andre blinker med lysene og gir tommel opp. Mange tar også bilder, og andre kommer bort for en prat. Hyggelig. Spesielt hyggelig når det skjer slikt som den ene gangen en godt voksen mann kom for å fortelle meg om sine ungdomsår da han plukket opp kjæresten som senere ble hans kone, nettopp i en BMW 635. Jeg finner også tidvis bilder av den på diverse nettsteder som såkalte «car spotters» har lagt ut. Jeg synes det er kjekt.

Men JPS-dekor til tross; det er ingen racerbil, sier Marta. 

- Altså, det er jo en Grand Tourer dette. Naturligvis mindre komfortabel enn moderne biler som er utstyrt med allslags utstyr, førerhjelpemidler og sånt. Her får man en helt analog opplevelse, med all den glede det medfører. Det er som en forlengelse av kroppen, man er ganske i ett med bilen. Men det er et relativt mykt understell så man flyter greit over ujevn vei, samtidig som man har bra veiholdning i svinger. Sånn veldig kraftig er den jo ikke med sine 218 hestekrefter fra en deilig rekkesekser, men det er ikke det som er poenget her. Det er kjøreopplevelsen, stilen, at det er litt unikt og ikke minst skikkelig håndverk. Det er noen sånne nostalgiske følelser som blir vekket når man kjører en gammel klassiker, og man føler at det var veldig mye mindre restriksjoner på den tiden bilen ble produsert. Elektronikk og datamaskiner har tatt mye av moroen vekk ved å kjøre bil i dag. Klart – det er jo noen negative sider også, haha! Forbruk og «pålitelighet». Jeg drar mye på turer, og når de planlegges så har jeg alltid en plan for redning av bil med. 

Man blir en 80-talls tøffing

Marta nyter bilen sin, selv om den står i dvale i en garasje hele vinterhalvåret. 

- Om sommeren bruker jeg den ganske mye. Jeg har kjørt den til Polen to ganger. Testet den som strand-campingbil, kjørt gjennom fjellpass og til isbreer i Norge. Jeg liker å ta bilder, og bilen er ofte modellen. Så det blir dokumentert når vi er på eventyr. Faktisk ble jeg invitert til Lake Como til et event der, men det blir for dyrt og mye styr for øyeblikket. 

Det er ikke vrient å høre at Marta mener det når hun framsnakker bilen sin. 

- I tillegg til det jeg har nevnt, så elsker jeg at det er en spesiell lukt som liksom sitter i nesa i tiden etter man har vært ute og kjørt den. Jeg digger følelsen av å gi litt på ut fra sving, eller at man drar en donut om man plutselig må ta en U-sving. Det er vibe’n som ikke kan erstattes egentlig – som en tidsmaskin som automatisk gjør deg til en 80-talls tøffing med solbriller som lytter til 80-talls musikk mens du cruiser på svingete landevei.

Men er det kun 6-serie som gjelder, tro?

- Dette har lenge vært drømmebilen min, jeg har jo en liste jeg som de fleste andre entusiaster. Kommer noen for å kjøpe denne, så kan det hende jeg klarer å oppfylle en annen drøm. Jeg ønsker meg blant annet en driftebil for moro skyld, men høyt oppe på listen ligger en Ferrari 308 GTS på grunn av sitt lekre design, og mer realistisk kanskje – en Porsche 944 i Rubystone farge, gjerne uten tak.