100 år med Autostrada

Ganske riktig – og 100 år gammel nå i høst.

I slutten av september for 100 år siden kjørte en nobel kortesje ut av Milano og opp de 49 kilometerne på den nye motorveien mellom Milano og Varese.

Den første bilen var en prektig Lancia Trikappa som arrangørene hadde lånt av Savoya-familien (kongens svigerfamilie). Men hovedpersonen, passasjer i den bilen, var altså enda mer kongelig. Vittorio Emanuele III, Italias konge.

Kongen hadde forresten allerede tjuvtrent på autostrada-åpning. Året før hadde han vært med på åpningen av en mye kortere strekning, men det var nå det var blitt alvor.

Med seg i svigerfars bil hadde han blant andre Piero Puricelli, en smart forretningsmann og ingeniør fra Milano området. Det var han som var mannen bak denne nye trafikkåren, Autostrada dei Laghi.

På den tiden var det fremdeles trange gater og veier som dominerte i Italia – slike som selv i dag gjør at Fiat 500-type biler er en sjarmerende selvfølge for dette landet.

Så problemene komme

Men Puricelli så at det var 85.000 biler i Italia på begynnelsen av 1920-tallet, han så hvilken vei utviklingen av bilen ville ta, og han så at Italias infrastruktur ikke var dimensjonert for å ta unna alle disse nye kjøretøyene.

Dermed formulerte han en revolusjonerende plan om veier reservert utelukkende for biler.

I 1921 grunnla han et AS med motorveier som formål. Med seg i selskapet, og i bilen på åpningsferden, hadde han en annen ingeniør: Alfredo Rosselli. Sammen hadde de to planlagt og gjennomført byggingen av Monza racerbane – med de berømte doserte kurvene – i løpet av 110 1923-dager.

Dette var gutter med drivkraft, og også vyer. Etter Brooklands i England og Indianapolis i USA, var dette den tredje faste racerbane-konstruksjonen i verden.

Det sies at autostradaen han fikk kongen til å åpne for 100 år siden også var verdens første.

Et definisjonsspørsmål

Men her er vi inne på definisjoner.

I Tyskland hadde de allerede AVUS i Berlin, og i USA hadde de Long Island Motor Parkways. Begge utvilsomt Autostradaer på den måte at begge var reservert biltrafikk. Men den første var først og fremst designet for at bilindustrien skulle ha en forsøksstrekning, og Long Island-innslaget var reservert de lokale, fastboende.

Utvilsomt er i hvert fall at Puricellis smarte idé var første gang det var lagt frem planer om en bil-forbindelse mellom to store sentra, med hovedideen å skape så grei trafikk som mulig mellom dem.

Første bompengestrekning

Innsatsen ble fortsatt året etter, da forlengelsen fra Varese via Lainate til Como ble gjennomført. Samtidig ble bompenger innført – man betalte etter hvor sterk og stor bilen var.

Også en Første Gang i Verden.

Arbeidet kostet 90 millioner lire på den tiden – like mye i euro i dag. 4.000 arbeidere jobbet dag og natt for å flytte to millioner kubikkmeter jord og å bygge 219 store betongkonstruksjoner. I tillegg til at den to-felts veien fikk betongbane. (Ikke før i 1965 ble den tofelts i hver retning).

I dag håndterer den 2 x fem-felts motorveien 120.000 biler i døgnet. På topp kan det være 200.000.