Toyota Aygo X: Liten, tøff og lat

Først publisert i BilAutofil nr. 8-2022

Startpris på 220.000 kroner for en småbil er kanskje ikke noe å si på, og for tiden er den rimeligste fossilbil. Men når det hukes av i tilvalgsrubrikkene som gjør bilen ekstra morsom å bruke, kryper prisen oppover og før man har tenkt seg om har den passert 300.000 kroner – og det før frakt og forhandlerpåslag.

Aygo X er et lysende eksempel på at det koster like mye å ta fram en knøttliten bil som en større, mens betalingsvilligheten ofte øker med bilens størrelse.

Aygo («i-go» symboliserer frihet og mobilitet) ble utviklet som et bybilkonsept av Toyota og Peugeot/Citroën med lansering i 2005. Etter to generasjoner sa franskmennene takk for seg og Toyota gikk videre alene med tredje generasjon under navnet Aygo X.

Tøff

Aygo X er i mine øyne småbilenes tøffeste både utvendig og innvendig. Fra siden ser den ut til å være i fart selv når bilen står helt stille. God å sitte i er den om man holder seg unna baksetet hvor canvastaket bygger så mye ned at det knapt er mulig for voksne å sitte der selv om Aygo 3 har vokst 25 cm i lengden sammenliknet med forgjengeren og nå er like stor som første generasjon av storebror Yaris.

Den todelte bakseteryggen felles ned til så godt som flatt lastegulv, men ikke med samme smarte løsningen som i Yaris II og enkelte Hondamodeller hvor seteputen senkes når ryggen legges ned for å øke bagasjeromsvolumet.

Kabriolet-tak

231 liter laster basisutgaven av Aygo X, men dette reduseres til 189 liter i toppmodellene. Differansen stjeles til JBL-anleggets subwoofer. Toppmodellene, Active Air og Limited, er eneste med canvastak som gir omtrent samme sommerfølelse inne i bilen som «kabriolettaket» på Fiat 500 – og samtidig like mye tunnelstøy inne i bilen som i en kabriolet med stofftak.

Fiat 500 (bare elektrisk i Norge) sammen med Suzuki Swift, Suzuki Ignis og Honda E er for øvrig Aygos viktigste konkurrenter.

CVT

Billigste Aygo X leveres med manuelt gir, de øvrige med CVT-kasse styrt elektronisk i fem trinn. Det hjelper for å holde farten nede i fartebegrensede utforbakker, men hinder ikke voldsom turtallslyd ved akselerasjon som får de 69 bensinhestene fra den tresylindrede én-literen til å høres ut som en sportsbil selv om det hele knapt flytter seg.

Her er ikke noe hybridløsning som trår til for å bedre akselerasjonen eller senke forbruket. Til gjengjeld er dette en så mekanisk enkel bil med trommelbremser bak at knapt noe kommer til å gå i stykker på den.

For noen kunder er slikt særs viktig.

Til normalt bruk i urban trafikk holder motoreffekten i massevis med et forbruk jeg i snitt logget til 0,44 liter per mil, en halv desiliter under oppgitt forbruk. Kan man leve med lydnivået inne bilen er det heller ikke noe i veien for å kjøre langt med Aygo, men på ferietur til Italia ville jeg definitivt valgt noe annet å kjøre med.

Utstyrslesset

Jeg antar at Toyotas tanke er at bilen er tøff nok til å stå ved siden av noe langt dyrere i en dobbeltgarasje hos en kjøper som mener at selv små biler bør være godt utstyrt. Og det er jo ikke noe i veien for å toppspekke en liten bil, så derfor har Aygo X selv i rimeligste variant (220.000 kroner) radarstyrt cruise, ryggekamera og automatisk klimaanlegg.

Oppover på utstyrslisten lesses det på med trådløs ladeplate, LED hovedlys, større skjerm, navigasjon, tofarget karosseri, skinnratt, 18 tommer store felger samt veganskinn i setene.

Aygos største utfordring er at Suzukiene Swift og Ignis (ja, jeg vet de er dårligere utstyrt og noen år gamle) befinner seg i samme prisnivå og leveres standard med firehjulsdrift. For mange i Norge er sistnevnte svært viktig og har gjort Suzuki til landets mest valgte bensinbilmerke så langt i år.

VI SYNES

Frekk og svært godt utstyrt småbil, men lat og støyer.

OBS!

Prisene i testen var gyldige da bladet ble produsert. Du finner alltid oppdaterte priser i vår nybildatabase