Knuser batteriene – og mytene

Prosessen ved Hydrovolts batteriresirkuleringsanlegg i Øra Industripark i Østfold sørger for at oppbrukte batterier kan bli til nye batterier et uendelig antall ganger. Dermed sitter selskapet i førersetet når det nye, norske batteridirektivet kommer på plass i løpet av høsten.

Når loven omsider vil kreve at brorparten av nye elbilbatterier skal lages av gjenvunnet materiale, kan den industrielle fabrikken i sirkulærhovedstaden Fredrikstad allerede nå levere de verdifulle råvarene.

- Den svarte massen som blir igjen etter batteriknusingen, er det nye sorte gullet, slår fabrikksjef Glenn Østbye fast overfor BilNorge.

Østbye og drøyt 65 ansatte bokstavelig talt knuser mytene om at elbilbatterier omsider vil ende opp som eksplosive miljøbomber for kommende generasjoner i uegnede avfallsdepoter.

Batterier som når slutten av levetiden, vil i stedet gjenvinnes til svart masse og aluminium. Materialene brukes om igjen – blant annet til nye batterier.

Skryt av produktet

Østfoldingen snakker om «black mass» – den pulveraktige blandingen som blir igjen etter at de strømløse og ribbede batterimodulene presses, slites og gnages til støv i knusings- og sorteringsanlegget.

Men først er produktet tatt imot som oppbrukte elbilbatterier ved selskapets anlegg på motsatt side av veien. Her diagnostiseres, utlades, skrus og plukkes batteriene fra hverandre til kun de kalde modulene av metall gjenstår.

- Mange der ute vil ha black mass. Når vi har sendt prøver til de forskjellige aktørene, får vi tilbake en rekke forskjellige analysesvar. Den røde tråden er at de prøvene vi har sendt fra oss, er noe av det beste produktet de har sett, sier Østbye stolt.

Hemmeligheten er at det norske samarbeidsprosjektet mellom Norsk Hydro og svenske Northvolt gjenvinner NMC-batterier (nikkelmangankoboltoksid) i en helt unik, tørr gjenvinningsprosess. Det resulterer i forbedret sikkerhet og renere materiale.

Pioner i bransjen

I våres har produksjonslinjene ved selskapets fabrikkanlegg blitt videreutviklet og bygget om. For Hydrovolt blir stien til mens man går ettersom selskapet er en pioner i batteriresirkuleringsbransjen.

Etter sommeren skal anleggene i gang for fullt, og da vil batteriknusefabrikken øke fra to til tre skift.

- Vi bytter om på noen roller, og dermed har jeg i prinsippet det tredje skiftet på åtte mann klart allerede. Når vi er oppe i full fart, vil det være tre skift i det ene anlegget og to skift i det andre.

Selskapet har allerede god omsetning, men plussresultater er det hittil ikke på grunn av store investeringer og ekspansjonsplaner i oppstarten.

- Men så fort vi kommer i gang med det tredje skiftet, skal vi tjene penger. Det er stor etterspørsel etter gjenvunnet materiale ute i Europa, sier Østbye.

Søker mot Europa

Elbilsalget har vært dominerende i Norge siden 2018. Og ettersom batteripakkene viser seg langt mer standhaftige enn tidligere antatt, er det fortsatt noen år til kapasiteten ved fabrikken utnyttes maksimalt.

Selskapet har nå kapasitet til å resirkulere 12.000 tonn batteripakker i året. Det tilsvarer batteriene fra cirka 25.000 elbiler.

- Vi antar at de store mengdene med end-of-life-batterier vil begynne å ankomme nærmere år 2030. Erfaringene fra nåværende anlegg gir oss verdifull læring for videre satsing og investering i Norge. Vi planlegger samtidig å etablere oss ute i Europa, sier kommunikasjonssjef Amanda Gran i Hydrovolt.

I første rekke retter selskapet blikket mot de store bilproduksjonslandene Tyskland og Frankrike.

Inviterer til samarbeid

Elbilbatterier består av metaller som litium, kobolt, nikkel og mangan. Om metallene ikke gjenvinnes, må de utvinnes gjennom miljøforurensende gruvedrift.

Men de til dels ustabile energipakkene er ikke bare enkelt å arbeide med. Hydrovolt sliter med å få tilgang til informasjon og batterienes kontrollsystemer fra bilprodusentene.

- Det vi sliter mest med, er måten de er bygget på. Batteripakkene skal for enhver pris ikke ta inn vann, og de er bygget som Fort Knox. Selv Egon Olsen ville ha slitt med å åpne dem, sier fabrikksjef Østbye.

Han håper i det lengste at EUs batteridirektiv, som ble vedtatt i august i fjor, skal bedre kommunikasjonen med og forståelsen fra produsentene.

- Vi inviterer til et samarbeid. Flere av produsentene har vært her, og de gir inntrykk av at de er enige i tankegangen vår. Men det er ofte store og kostbare prosesser å designe en batteripakke som er lettere å demontere, men kanskje med større fare for at den ikke blir tett nok.

Aluminium utgjør, ifølge selskapet, omkring en fjerdedel av batteripakken. Dette metallet sendes til «moderskipet» for resirkulering.

Batteriene som skal gjenvinnes, blir samlet inn blant annet gjennom det norske billinnsamlingssystemet Batteriretur, som drives av bilimportørene.