Ny Bentley fra 1930

Det er egentlig ganske rått. Bentley skal altså bygge 12 biler – basert på en bil fra den tiden fabrikken vant det ene Le Mans etter det andre. Fire til sammen.

Den bilen de nå bygger er klin lik en modell som riktignok kjørte Le Mans, men den ble aldri noen suksess, og den er sågar en bil Bentley selv slett ikke ville ha.

Men det er jo den bilen som ser ut slik alle egentlig ønsker at en klassisk Bentley skal se ut, tung og mektig og med verdens største kompressor som dominerer hele fronten.

Historien bak 4 ½-liter Team Blower er ganske komplisert, så vi kan like godt gjøre den enda mer komplisert ved å begynne i en liten forstad sønnafor Paris som heter Sainte-Geneviève-des-Bois. Der finner du en liten gatestump som heter Rue Miss Paget.

Dorothy Paget, egentlig amerikaner, men flyttet til Storbritannia og ble både ekstremt eksentrisk og ekstremt vellykket heste-eier med mer enn 1500 seire, både trav og galopp.

Gatenavnet utenfor paris fikk hun fordi hun ga penger til et hvilehjem for aldrende russere der, men det har ikke noe med denne historien å gjøre.

Det har derimot det faktum at hun ikke bare likte hesteracing, hun likte bilracing også. Det var til henne Tim Birkin gikk. En av de berømte Bentley Boys. Han hadde vunnet Le Mans i 1929 sammen med Woolf Barnato – som nå i realiteten eide Bentley etter å ha reddet den fra konkurs.

Birkin var sterkt uenig med W.O. Bentleys tanker om at dersom han skulle lage en raskere bil, var det bare å bygge en større motor. 1929-bilen var en seksogenhalvliter. Nå ville Birkin legge en kompressor på den mye lettere 4 ½-literen i stedet, men Bentley sa nei.

Paget, derimot, sa ja og finansierte fire teambiler. Men bilen måtte bygges i 50 eksemplarer for at den skulle få kjøre Le Mans. Til sist sa Barnato ja. (En slik ble solgt for $ 7 mill. for noen år siden).

Bare to biler ble klare til 1930-løpet og begge brøt, men ikke uten at de hadde jaktet Caracciolas Mercedes SSK så effektivt at han også brøt og dermed åpnet for en ny Speed Six seier med Barnato og Glen Kidston.

Men glem at dette er en bil uten sportslige meritter. Dette er en bil slik man oppfatter det beste av Vintage. At den drikker fire liter bensin i minuttet på toppfart er helt uinteressant.

Og den bilen Bentley nå har valgt som modell er nettopp Team Car 2. Birkins egen Le Mans bil.

Nå ligger den fullstendig demontert, fragmentert nærmest, på gulvet hos Envisage – Englands største prototype-produsent. De bygger akkurat den bilen du vil ha.

Her maxer de moderne teknologi og kjører en omvendt engineering-prosess. Skanner hver eneste del på originalen og reproduserer den.

Og oppdager den ene overraskelsen etter den andre. Rammen, for eksempel, er bygget på en annen måte og med tykkere vanger enn på den vanlige 4 ½-literen. Da må den lages helt fra bunnen av – i stedet for at man kunne hente lagervare ut fra hyllene til RC Moss.

Panseret er full av lufteslisser – selvfølgelig. Men mange flere enn på originalen, og de har kommet til etter hvert og blitt banket ut av folk med forskjellige kvalifikasjoner. Så i stedet for å lage en slisse-mal og banke ut alle over den, skal slissene også reproduseres en etter en med akkurat de samme feilene som på utgangspunktet.

Det er åpenbart at man har byttet ut, og lagt til, instrumenter på dashbordet etter hvert. Hvert eneste ett skal reproduseres, med den grafikken den har nå. Til og med den kompliserte klokken skal bygges på nytt.

Og telleverket fra et biljardbord, som Birkin brukte for å holde orden på Le Mans rundene, skal selvfølgelig også reproduseres.

Siden Bentleys egne Mulliner-spesialister, som har inntatt deler av Envisage i forbindelse med denne jobben, ikke vil demontere karosseriet, skal det røntgenfotograferes for at man skal få helt tydelig info om rammeverket av tre som ligger under den stramme Rexine-duken.

Heldigvis har man begynt å produsere Rexine igjen, men i en mindre brennbar utgave enn den fra 1930, så de nye bilene skal få ny Rexine over sitt Vanden Plas karosseri.

Lyktene foran er uoriginale – continuation-bilene vil få lykter som også ser uoriginale ut. For bare å nevne noen detaljer.

Hva en slik bil koster?

For et teit spørsmål. Dessuten er alle 12 for lengst solgt. Den første leveres mot slutten av året. Deretter følger de med 10 ukers mellomrom.

Det er selvfølgelig noen der ut som sipper fordi dette, som enkelte fabrikker nå driver med, kanskje ødelegger prisnivået på de «ekte» bilene.

Selv syns jeg det er helt topp, både at vi får flere juveler ut i markedet og at enkelte av de inflatoriske «verdiene» faller som stein.