Bentley kaster seg rundt

Det skjer ting hos Bentley. I sommer skulle de kutte inntil 1000 jobber på fabrikken. I juni tok de livet av flaggskipet Mulsanne – det hadde vel omtrent samme posisjon som den engelske kongefamilien. Og nå går de hel-elektrisk.

Elektrifisert i 2026 og full-elektrisk i 2030.

Dette som et ledd i «Beyond100»-strategien som Adrian Hallmark presenterte på en on-line konferanse i forrige uke.

Men la oss ta et raskt farvel med fortiden først. Arnage, sterkt i slekt med Rolls-Royce Silver Seraph, måtte skiftes ut. Utviklingsarbeidet begynte i 2005, den nye Mulsanne kom i 2009.

Den var svær – femmeteråttitre – imponerende som et Buckingham Palace og fronten minst like pompøs som Rolls-Royce sin.

Så var det LED-kasterne da, store som pannekaker. Se på konkurrentenes pinglete lysåpninger – enten du finner matrix eller laser bak dem – gluggene på Mulsanne kunne ikke sammenliknes med noe.

Betalte du forresten 50.000 euro til – oppå de opprinnelige 300.000 – fikk du en LWB: ytterligere 25 cm beinplass bak.

Fullt sett med infotainment selvfølgelig. For de fleste var det underholdning nok å folde ut et av de bordene som var festet til tunnelen i midten. De besto av til sammen 800 enkeltdeler og var en nydelig koreografert ballettforestilling i seg selv.

Motoren var en slags definisjon på engelsk tradisjon. I siste versjon var V-åtteren på 6,75 liter og ga 512 hk. Dreiemomentet var på 1020 Nm rett på oversiden av tomgang. Hvis noen var så vulgære at de ville prøve, kom den til 100 på 5,5 og stoppet ikke før rett under 300 km/t.

Men hele poenget var at denne motoren kom for første gang i 1959 og har vært under kontinuerlig utbedring siden.

En av historiens store motorer, og da tenker jeg ikke først og fremst på slagvolumet.

Denne dro på 2,7 tonn ekstrem luksus og komfort, og Bentley bygget 7.300 eksemplarer for å vise frem kvalitetene på toppnivå.

Men hvis du kom dit som kunde og så etter sporassistent, trafikkskilt-gjenkjenner og park-assist måtte du gå med uforrettet sak.

Mulsanne viste heller frem 6.000 håndsveisepunkter som hadde tatt 400 timer å legge, 12 lakk-lag der du kunne velge mellom 100 standard-kulører og 12 timers sauseskinnpolering etter lakkjobben.

Den var stolt av skinninteriøret som hadde tatt 150 timer å lage – 37 av dem brukt på kontrastsømmer. Og den ville skryte av 700 fagfolk som hadde lagt tre millioner timer i fremstilling av de 7.300 bilene.

På den tiden det tok å produsere én Mulsanne, spyttet Wolfsburg ut 40 Golfer.

Siste facelift i 2016. Da beholdt den fremdeles sin analoge, mekaniske klokke.

Vil det bli mulig å opparbeide de sammen følelsene rundt bilene fra «Beyond 100» tro?

Elbil med personlighet?

Kanskje.

Bentleys mål er i hvert fall å bli ledende i bærekraftig, luksuriøs mobilitet.

Og det skal de gjøre med full elektrifisering innen 2026 – de to neste plug-in hybridene kommer allerede neste år. Og full linje med batterielektriske innen 2030.

Samtidig skal selvfølgelig mye skje med fabrikk og produksjon og de ansatte skal bli mer diverse!

Dette skjer fort. Fra verdens største produsent av V12-motorer til utelukkende elmotorer på ti år! Men vi har jo hatt indikasjoner på retningen og farten: de har tidligere sagt at alle modellene skal ha en hybrid-mulighet innen 2023 og at den første batterielektriske bilen skal bli en 2025-modell.

De antydet jo allerede i fjor at de var på full fart mot det batterielektriske med sin 100-års bil EXP 100 GT.

Jeg tviler ikke på at Bentley kommer til å beherske elbil-programmet sitt. Men jeg er ikke sikker på at 12 lakklag er like relevant for en elbil-kunde som det var for hans far.

Og uansett vil det være dårlig stil å kalle opp kommende elbiler etter tidligere sportslige Bentley-triumfer.

Den Nye Bentley Hunaudieres uten motorlåt – det vil overhodet ikke stemme.