Bentley Flying Spur Hybrid - Overdådig deilig

Først publisert i BilAutofil nr. 10-2022

Det samme gjentar seg bare noen mil unna. Jeg står nede ved vannkanten og fotograferer mens to tenåringer står oppe ved veien og snakker om bilen og dens britiske kjennetegn. De diskuterer litt seg imellom før det går opp for dem at de for første gang i sitt liv ser en ny Bentley Flying Spur, Bentleys for tiden eneste sedan.

Men en liten detalj skiller denne bilen fra andre Flying Spur: de to «tanklokkene». Og det betyr slett ikke at bilen har to bensintanker slik en annen britisk klassiker hadde noen tiår tilbake i tid. Sååå tørst er ikke luksuslimousinen, snarere tvert om. For Bentley oppgir forbruket på den 2,5 tonn tunge og drøyt 5,3 meter lange vognen til 0,33 liter per mil. Ja, du leste riktig: 0,33 liter/mil.

To tanklokk

Forklaringen er å finne bak det andre «tanklokket» hvor el-tilkoblingen viser at dette er Bentleys andre ladehybrid med elektrisk pustehjelp.

Og hjelp får den, så selv om den elektriske hjelpen ikke yter med enn 140 hk, kommer det på toppen av 415 bensinhester. Så dette slagskipet av en bil flytter ikke bare lettbeint på seg, men er med 4,3 sekunder fra stillestående til 100 km/t bare tiendelen langsommere enn V8-utgaven. Toppfarten på 285 km/t er også ganske lik. I elektrisk modus kan det kjøres i inntil 140 km/t.

40 km rekkevidde

Med slik fart tømmes batteriet på 14,1 kWt (netto) også i rekordfart. Målt etter europeisk standard (WLTP) holder strømmen til 40 km kjøring, men hvem bryr seg om rekkevidde når bilen koster fra snaut 2,7 millioner kroner, og drøyt 3,5 millioner om det krysses av for «nice to have» på tilvalglisten. Drivstoffet er neppe Bentley-eieres største bekymring og utgiftspost, og effekten er jo den samme med eller uten strøm på batteriet, «strømtomt» fortsetter Flying Spur i vanlig hybridmodus.

Ved å ha en grønnvasket modell kan Bentley med et snev av god miljøsamvittighet fortsette å bygge biler med de motorene de er mest kjent for, og som aristokratiet både forventer og forlanger.

V6 fra Porsche

Men effekt og ytelser til tross, en viktig forskjell er der likevel: motoren. Historisk forbindes Bentley med 12-sylindrede og til nød V8. Men i den ladbare sniker Bentley inn en V6-er under panseret, men ikke den samme som Audi bruker i en rekke av sine modeller, Volkswagen i ladbar Touareg, Porsche i Cayenne – og Bentley i Bentayga. Nei, den nye plattformen åpner for noe mer moderne, så her har Bentley lånt drivlinjen fra ladehybride Panamera e-Hybrid Sport Turismo. Den er kraftig nok til å forsvares i Flying Spur og samtidig gjerrig nok til å møte dagens CO2-krav fra EU med god margin.

Det norske bilskattesystemet favoriserer slikt, og selv om Bentley Flying Spur hybrid belastes med 260.000 kroner i engangsavgift, er det bare å plusse på en halv million kroner ved å oppgradere til V8 og rundt en million om W12 fortsatt er av interesse. De to sistnevnte kommer ikke til «å bli lagerført» i Norge.

Ny plattform

Teknologiforklaringen ligger i MSB-plattformen, utviklet i VW-konsernets regi for store biler med motorer plassert i lengderetningen og med bakhjulsdrift, alternativt firehjulsdrift. Første modell på plattformen var Porsche Panamera i 2017, deretter tredje generasjon Bentley Continental (2018) før Flying Spur fulgte i 2019.

Det er noe herlig over biler som plasserer seg utenfor tid og rom. Hvor man sitter uforstyrret nedsunket på høyre side bak i den beste huden britisk bilindustri kan skaffe og leser Financial Times, eller logger seg på baksetets kommunikasjons- og underholdningssystem for eksempelvis å se video eller lytte til musikk. Mulliner Driving Specifications tar hånd om dette mot et tillegg på 195.000 kroner.

(saken fortsetter)

Strekke på beina

I pakken ligger naturligvis muligheten til å flytte passasjersetet foran framover slik at det individuelle baksetet nærmer seg liggesete, men til tross for bilens enorme lengde, selv lang S-klasse kommer til kort her, eksisterer det bedre løsninger på akkurat det i-landsproblemet.

Nå sitter neppe flertallet av Bentley Flying Spur-eiere i baksetet, i hvert fall ikke i de få bilene som havner i Norge. Dette er bilen man med glede kjører selv, som med faktisk bredde på nær to meter kryper sammen på svingete veier og slett ikke oppleves stor før den skal parkeres.

Da er det greit med gode kameraer som fanger opp omgivelsene og presenteres på den store og roterende skjermen i midtkonsollen. Rotating Display heter det, og roterer i tre nivåer ut fra hvor mye man vil la seg forstyrre av digital teknologi under kjøringen. Navi-kartet ligger jo likevel på instrumentskjermens umiskjennelige grafikkdesign fra Audi.

Konsernteknologi

Selvfølgelig både varmes, kjøles og maseres de som inntar de sterkt skålformede setene om bilen bestilles i fire seters konfigurasjon. Fire seter betyr også full lengde på senterkonsollen. Touring-spesifikasjonen inneholder blant annet adaptiv cruise, headupdisplay, night vision, trafikkassistent og kjørefeltassistent, alt hentet fra VW-konsernets rikholdige hyller.

Det er ikke nødvendigvis teknologi som flytter grenser i ladehybride Flying Spur. Så glem bakakselstyring og den mest avansere krengeteknologien. Her teller de sobre detaljene og den presise og gode følelsen når funksjoner betjenes mer enn siste nytt å digitale løsninger. Du kan eksempelvis ikke kjøre bilen ut og inn av parkeringsplassen med bare nøkkelen, men hvem har etterspurt slike funksjoner i en Bentley?

Bentley Flying Spur er altså det ypperste av komfort og prestisje fra VW-konsernet, hinsides forbi Audi. Men å snakke om konkurrenter som Mercedes-Maybach S560, BMWs nye 7-serie eller luksusikonet Rolls-Royce Ghost, blir feil. For bilvalg på dette nivået handler ikke så mye om penger som hva man vil bli sett i. Da er det merket foran på panseret som teller, og knapt noe annet.

VI SYNES

En luksussedan kan bygges annerledes, men ikke nødvendigvis bedre.

OBS! Prisene i testen var gyldige da bladet ble produsert. Du finner alltid oppdaterte priser og data i vår nybildatabase.