Vår invitasjon til bil07

Du har mange gode grunner til å besøke bil07 på Lillestrøm som åpner onsdag. Her er den aller råeste av drømmebilene som vises der.

Stein Pettersen

Publisert mandag 05.11.2007 - 11:19 Sist oppdatert onsdag 28.01.2009 - 15:41

Ingenting er verdens første eller raskeste særlig lenge – men at Bugatti Veyron 16.4 akkurat nå er en av de tre raskeste, kraftigste og dyreste produksjonsbilene i verden, er vi sikre på. Derfor kan du se den på vår stand på Lillestrøm.

Bilen, kan skryte av 1001 hester og en toppfart på svimlende 407 km/t. Den er utstyrt med W16-motor på åtte liter. 16 sylindere i fire rekker à fire sylindere, omtrent som to smale V8-motorer som er koblet sammen i en W-konfigurasjon.

Hver sylinder har fire ventiler, og motoren har ikke mindre enn fire turboladere. Effekten oppgis til å ligge mellom 1006 og 1026 hester og maks dreiemoment er 1250 Nm.

For få kreftene ned i bakken er Veyron utstyrt med en datastyrt DSG-gearkasse med sju trinn. Kassen kan kjøres som automat eller geares med hendler bak rattet. Trekk på fire hjul styres av en enhet fra Haldex, og bilen er utstyrt med spesialdesignede Michelin-dekk som skal tåle den høye toppfarten. Her er intet overlatt til tilfeldighetene.

0–100 km/t går unna på 2,5 sekunder. 0–200 km/t tar 7,3 sekunder og 0–300 km/t 16,7 sekunder!

Stabil over 400 km/t

Veyron er designet av Volkswagens Hartmut Warkuss som en del av daværende styreleder i VAG, Ferdinand Piëch, sin strategi om å lage den raskeste, kraftigste og dyreste bilen i historien.

Den skulle etter planen settes i produksjon i 2003, men mens man jobbet med utviklingen fikk man store problemer med å oppnå tilstrekkelig stabilitet i 400 km/t. I prosessen totalvraket man en prototyp i en kollisjon, og en annen kjørte av banen under en offentlig visning.

Piëch ble erstattet som styreleder av Bernd Pischetsrieder. Han innsatte en ny direktør i Bugatti og sendte bilen tilbake til utviklingsavdelingen.

Etter at man redesignet bilens aerodynamikk ble bilen testet med en elektronisk begrenset toppfart på 400 km/t. Senere har den vært kjørt på Volkswagens testbane Ehra-Lessien, og oppnådde 407 km/t.

Skal du overstige 375 km/t, trenger du å vri om en egen Topseeed-nøkkel før bilen startes. Dermed iklees den en aerodynamisk drakt som sørger for stabilitet i hastigheter som langt overstiger de en Formel 1-bil oppnår!

Ikke akkurat miljøvennlig

Utviklingskostnadene for denne bilen har vært vanvittig høye. Ifølge Bugatti har kostnadene for de 300 som så langt er produsert vært over 5 millioner euro per eksemplar. Det tar med andre ord lang tid før bilen i seg selv lønner seg, men man forsøker nok overfor seg selv å overbevise om at teknologien som ble utviklet for Veyron også skal kunne brukes i masseproduserte modeller.

I disse miljøtider bør man kanskje ligge lavt med et forbrukstall på 4,04 liter per mil (ved bykjøring) – det resulterer nemlig i et CO2-utslipp på 960 gram per kilometer. Det er også en mager trøst at forbruket ved blandet kjøring "bare" ligger på 2,41 liter på mila og et utslipp på 574 gram CO2 per kilometer.

Som en kuriositet kan vi nevne at ved full gass bruker den mer enn 12,5 liter på mila – noe som ville føre til at du ville tømme en 100 liters bensintank på bare 12½ minutt.

Full stopp

Når du stopper på bladet BIL/BilNorge.no sin stand på utstillingen på Lillestrøm, kan du tenke på at Bugatti Veyron har bremseskiver i karbonfiber – og hver enkelt bremsekalipper har åtte stempler i titan.

I hastigheter over 200 km/t vil hekkspoileren også fungere som en brems, ved å flytte seg til en 70 graders vinkel på bare 0,4 sekunder når bremsene aktiveres, og den leverer dermed opp til 0,6 G bremsekraft.

Bugatti hevder at Veyron kan bremses fra 406 km/t til stillestående på under ti sekunder. Bremsene skal være så perfekt justert at bilen skal gå rett frem selv om sjåføren slipper rattet. Vi har ikke tenkt å prøve.

Lyden fra 16 sylindre som spiller i takt bør være en sann nytelse, men for de som foretrekker noe annet leveres Veyron med et supert hifi-anlegg fra Burmesieter – det er det ikke mange biler som gjør. Prislappen på lydanlegget er 30.000 euro men blir jo som småpenger å regne i den store sammenhenhen.