The Italian Job

Her snakker vi om den opprinnelige stjæl-gullet-i-Torino-filmen, ikke om den ferske gjenskapningen. Vi snakker om filmen der en Miura P400 ender over en fjellside i Alpene og hvor komikeren Benny Hill, filmens computergeni, har en spesiell forkjærlighet for svære damer.

Jon Winding-Sørensen - BilNorge

Publisert lørdag 13.12.2003 - 00:04 Sist oppdatert onsdag 28.01.2009 - 15:41

Blant annet computer-rigging som får alle Torinos trafikklys til å gå berserk og skape verdens største trafikk-kaos, eller den fantastiske flukten der Minier fyker gjennom kloakktunneler eller opp og ned trappene. At bilforfølgelses-scenen bare er listet som nr. 17 på Empires liste over kule film-episoder (listen finner du i mai-nummeret fra 1999), gjorde at jeg fra da av ikke tok Empire alvorlig.

Åpningen er også klassisk. En nydelig Miura som smyger seg gjennom dramatisk alpelandskap, låten fra motoren, kjelingen med gearstang og ratt, føttene som danser over pedalene – dette er en av filmhistoriens store erotiske scener (eller er det jeg som er litt gal?) Rossano Brazzi heter mannen som satt der med sine Joe Cool solbriller og kjærtegnet bilen. Og som omkommer i et hav av røde karosseribiter allerede under rulletekstene til åpningen.

Det er smart å ta en nøye titt på Miuraen der den triller ned fjellet. Følg med og du vil se at der den går i oppløsning har den ingen ting under. Ingen motor, ingen opphengning. Bilen var bare en rullende attrapp, med et Miura-liknende skall. Selv for en så stor film var det vel ingen som ville vraket en Miura. Som forøvrig hadde samme lay-out som Miniene som ble brukt, med tverrstilt motor over drivhjulene. Men Miuras var litt større, litt mer potent og plassert over bakhjulene.

Det er allikevel Miniene som tar prisen, og Michael Caines surrete bande som bare tøver og roter, men som får ganske mye til allikevel. Dette er virkelig en klassiker.