Stjernemøte på gata

Nytt i år var det at Mercedes endelig har bygget om sitt utstillingslokale på paradegaten i Paris, slik at det ser litt mindre ut som en fancy parkeringsplass.

God plass mellom lekre biler, nydelig interiør, en god accessoire-avdeling og gatas lekreste blomsterdekorasjon – i hvert fall på åpningsdagen.

Som jeg har fortalt tidligere, kan man få en helt egen, nesten privat bilutstilling ved å starte oppe ved Triumfbuen og rusle nedover.

LES: Champs-Élyssées – et bilmekka

Først har du Peugeot på venstre side. I år hadde de, som vi tidligere har fortalt, latt den spennende konseptbilen EX1, stå der, og ikke på bilutstillingen.

Sammen med en av de underlige el-bilene fra krigens tid, og de eksperimentelle Tulip-bilene som lenge ble brukt av innbyggerne i Rochelle, pluss noen elektriske scootere, skapte det enda mer trafikk enn vanlig. Et genialt show room – det er alltid fullt der.

LES MER OM: Bilen som ikke var der

Lenger ned, på samme side, har Mercedes sitt lokale.

Mercedes har lenger tradisjon i denne gata enn for eksempel Citroën – deres første showrom (i nr. 154) åpnet allerede i 1913.

Så veldig politisk riktig var det kanskje ikke å vise alle de tre 115-hesterne som hadde vunnet det Franske Grand Prix i 1914. Ikke bare hadde de banka franskmennene så det holdt, men tyskerne gjorde jommen sitt for å banke hele Frankrike, ikke så mange månedene etterpå.

Rett etter første verdenskrig åpnet de et nytt lokale i nummer 138. Det ble stengt da den neste verdenskrigen brøt ut, og denne gang tok Stuttgart tiden til hjelp. Ikke før i 1980 åpnet de der de er nå, i 118. Og endelig er de 500 kvadratmeterne blitt virkelig stilige.

SAMLEARTIKKEL - PARIS 2010

Så har vi Toyota på andre siden av gata, men de var merkelig lavmælte nå. Noen få forsøk på å fortelle om hybrid, og i annen etasje, som pleier å være full av bilsport og konsoller og skjermer og tegnende barn, fantes det nesten ikke aktivitet i det hele tatt.

100 år
Men lenger ned, hos Renault, var det liv. De feiret 100 år på Champs Élysées, og det hadde de blant annet gjort ved kunstferdig å teipe opp fasaden slik at den ser ut som den gang de åpnet for første gang.

Inne er det selvfølgelig også mimring. Ikke bare med halvgamle og helgamle biler, men også ved hjelp av fotominner, og – noe jeg detter for – de gamle massive tremodellene som designerne brukte for å sjekke ut nye karosseriideer. Som skulpturer i moderne interiører hadde de vært fantastiske.

Citroën
Skrått over gata til Citroëns karakteristiske femetasjers lokale. Nå var det masse folk der, og mye moro å se på.

En mattsvart lakkert C5 Tourer, for eksempel, mye finere enn noen av de som sto på utstillingen. En DS3, dekorert av en italiensk kunstner som hadde vunnet selskapets Creative Award konkurranse.

Og enda en utgave av Survolt (skal de bygge flere? Originalen sto på utstillingen.) som var fantastisk dekorert av Francoise Nielly. Hun er en kunstner som spesialiserer seg på ting som viser lys – det skal jeg si denne neonfargedekorerte el-bilen gjorde.

Og så opplevde jeg to nye ting.

Den første er nesten ikke verd å nevne: Fiat er kommet tilbake til gata, men så langt nede mot Concorde at det nesten ikke finnes folk der mer. Dessuten var utstillingen i seg selv ganske uinspirert.

Men den andre var ikke uinspirert.

Tenk deg Paris-utstillingen før krigen. Det var den som åpnet Sesongen i Paris.

Folk kom hjem fra sommer i Nice, Biarritz eller Deauville, Operaen åpnet snart igjen og i Grand Palais var det ikke bare Bugatti, Talbot, Hotchkiss og alle de store merkene som viste varene sine. Det var også stapp fullt av de store karosserimakerne som overgikk hverandre i ekstravagante kreasjoner.

SAMLEARTIKKEL - PARIS 2010

Toppen må ha vært nådd i 1936 da Figoni et Falaschi (Phony and Flashy som engelskmennene kalte dem) viste sine dråpeformede coupéer på Delahaye og Delage. Og året etter var designen enda litt foredlet og plassert på T23 chassiset fra Talbot.

500 meter fra Grand Palais, rett utenfor Hotel de Crillon (ved siden av den franske bilklubben, der norske bilforhandlere skulle ha spist lunch – men de hadde glemt slipset!) sto en slik bil parkert.

Med det halvannet meter lange overhenget bak, halvannen meter inn på fortauet. Som om dette var det mest naturlige i verden.

Jeg har sett slike biler på utstillinger og på jåleforestillinger der gressplenene er klippet med neglesaks, men å se en slik i det miljøet den var ment å befinne seg i, gjorde at nok en gang var Paris verdens beste bilby, og Champs Élysées verdens beste bilgate.

SAMLEARTIKKEL - PARIS 2010