Retro med blikket rettet fremover

Det var da jeg spurte Lee SangYup, han er designsjef hos Hyundai, om hvorfor han hadde plassert «45» symbolet så asymmetrisk på fronten at jeg virkelig begynte å føle meg gammel.

Jo – fordi 45-navnet var en hilsen tilbake til bilutstillingen i Torino for 45 år siden, og den gangen var det er klar designtendens, i tillegg til kileformer og skarpe, rette linjer at man lekte litt med asymmetri.

Jeg kunne egentlig fortalt ham mer om akkurat det. For jeg var der, og har fremdeles Italdesigns originale pressemelding – og den handlet om en konseptbil som han hadde døpt Asso di Fiore.

Typisk Giugiaro på den tiden. Slank, veldig grafisk, med uventede detaljer (den gangen) som støtfangere som gikk i ett med karosseriet og med det beste interiøret han hadde gjort til da. Ekstremt rent dashbord, sylindrisk i formen og med seter som ikke så ut som møbler, men som rendyrket industridesign.

På den tiden var det velkjent at han jobbet med en ny bil for Hyundai – til nå hadde de bygget Ford Cortina på lisens, og det var selvfølgelig koreanere på besøk da bilutstillingen i Torino åpnet dørene på høsten 1974.

Det Lee SangYup ikke fortalte var at da Hyundai-toppene fikk se denne bilen syntes de den var så bra, og hadde såpass mye med den kommende produksjonsbilen deres å gjøre, at de ba Giugiaro navne om hele prosjektet og kalle den Pony Coupé.

Og dermed er 45-prosjektet både blitt en hommage til Giugiaro og et blikk fremover.

Men nå viste det seg selvfølgelig at designerne hadde andre 45-referanser også. For etter at jeg hadde tatt runden med designsjefen, fikk jeg en gjennomgang av det hele med to andre som hadde jobbet tett med denne bilen.

Hak Soo Ha var den ene, en av de mange koreanerne som er utdannet ved Art Center i California, og det er ikke så mange år siden han gikk fra Ford til Hyundai, der han nå er sjef for interiør.

Simon Loasby den andre, en spretten engelskmann med bakgrunn fra Rolls-Royce og Bentley da de fremdeles tilhørte samme selskap, så var det veldig lenge Volkswagen før han ble Hyundais sjefdesigner i Kina for to år siden. Nå er han tilbake i Korea som sjef for eksteriør-design.

Det var ham som brukte hele kroppen på å forklare alle 45-graderne i selve karosseridesignen. Hvordan linjer krysset hverandre for å skape dynamiske vinkler og liv i noe som fort kunne blitt store, banale flater.

Hans koreanske kollega var meget mer beskjeden og forsiktig, men var for eksempel veldig stolt av hvordan de hadde brukt det transparente taket til å skape et levende skyggespill inne i coupeen.

Materialene er veldig varme og organiske, og det loungepreget man umiddelbart får peker selvfølgelig i retning av selvkjørende.

De hadde satt opp en egen mockup som skulle gi oss inntrykk av hvordan en transport inne i en selvkjørende bil vil bli – jeg er egentlig ikke så trollbundet av muligheten til å få de merkeligste ting projisert på innsiden av alle glassflater når man blir transportert inn i fremtiden.

Men de som vet det forteller at denne bilen ligger meget tett opp til en kommende familie-størrelse elbil derfra. Plattformen er allerede bestemt for produksjon. Den er et skalerbart rullebrett med en spennende batteripakke som også skal være med på å isolere mot veistøy.

Produksjonsbilen får nok dessverre midtstolpe, og det er klart at man tar ned dimensjonen på hjulene noe, men vi blir lovet en bil der man kommer til å gjenkjenne mange av elementene i denne. Ikke minst 45-graders hellingene både foran og bak.

Hyundai (og Kia) har vært beundringsverdig designdrevet, først og fremst fordi de har hatt en veldig sterk designsjef, Peter Schreyer.

Han har overlatt taktstokken til andre nå, men er fremdeles aktivt med som konsulent. Han var selvfølgelig innom standen, og jeg spurte om han likte det han så.

«Kunne ikke gjort det bedre selv…»

God attest!

Jeg gleder meg til å spørre Giorgetto Giugiaro hva han syns.