Møt Roy og hans Capri

Den som leter lenge nok finner gjerne gullet det letes etter. Slik endte Roy Kjøstvedt i Kristiansand opp med første generasjon Ford Capri, en lekker og tvers gjennom original bil med komplett historikk og ikke logget mer enn drøyt 58.000 kilometer gjennom bilens snart 55 årige historie.

Kjøstvedt ble advart. Til vårt møte ville BilAutofil ankomme i Capri, men slett ikke tilsvarende den Capri-entusiasten vinteroppbevarer bare meter fra arbeidspulten hvor den skinner i trivelig selskap med en japansk tohjuling av det sinna slaget.

Advarselen ble mottatt med dempet begeistring, dog ikke med fyrop a la de Capri-menigheten har slengt mot Ford og den elektriske Caprien etter at Ford blåste støvet av navnet, nær 40 år etter at fossile og svært suksessrike Capri kjørte inn på de evige motorveier.

Naturligvis har elektrisk Capri ikke annet enn navnet felles med folkesportsbilen. Selv ikke logoen likner, og det eneste designsporet fra originalen til den elektriske, om man virkelig legger godviljen til, må være hvordan bakvinduene buer i bakkant.

Drømte om Mustang

Kjøstvedt bar på drømmen om Ford Mustang i mange år, men så falmet det litt og økonomen endte heller opp med «OBOS-Mustang».

– Mustang er jo ikke en del av vår historie, det er derimot Capri, sier Kjøstvedt.

Kjøreporten er på vei opp, bilen starter umiddelbart for Roy har jukset og vridd om nøkkelen på forhånd. Ikke det at han ikke trodde bilen ville startet uansett, men man kan jo aldri vite hva oldinger finner på når det lukter vinter på utsiden av varm dvale.

Henger på veggen

Men se der. På veggen henger en stor plakat med reklame for startbatterier av kjent merke. Og sannelig, med batteriene i forgrunnen fyller LY 13437 resten av bildet. Ikke rart at bilen startet umiddelbart.

– Hva er kult med første generasjon Capri?

– Det er ikke kvaliteten eller kjøreegenskapene, men de sportslige linjene, en bil du legger merke til, som man blir glad i og litt stolt av. Og som skiller seg ut og fortsatt vekker oppsikt. Dette var en av de første folkebilene i Europa som så ut som en sportsbil.

– Så hvorfor akkurat Capri?

– Dette er min første entusiastbil etter at jeg lenge hadde tenkt å skaffe en. Fascinasjon for gamle biler har jeg hatt siden jeg var guttunge. Så ønsket jeg noe fra 70-tallet og det måtte være originalt og med lav km-stand. Dernest synes jeg Capri alltid har vært fine biler. De skilte seg ut. I min ungdom var det kule biler.

– Har du hatt Ford før?

- Ja, har hatt noen Forder, XR3i, Sierra og Mondeo. Nå kjører jeg Range Rover Evoque.

Ikke tall på antall biler

Hvor mange biler som har vært innom Roy Kjøstvedts eierskap gjennom årene har han ikke tall på. Tallmannen fører ikke statistikk på slikt. Men fra han var 17-18 år handlet livet i betydelig grad om bil.

– I ungdommen var det bilinteresse. Og alle kameratene mine syntes de var gøy med bil. De første årene byttet jeg ofte. Den gang tjente man jo penger på dem. Kjøpte biler i middels bra stand og satte dem i topp stand, det lå det penger i.

– Hva startet du med?

– En Fiat 128 3P. En kul bil. Jeg så en helt lik restaurert på Oslo Motor Show. En oransje en.

For Roy betyr originalitet alt, eller at målet er å komme så nær det originale det lar seg gjøre.

- Man jukser ikke med opprinnelsen slik svært mange faller for fristelsen til.

Hentet i Sandefjord

Roys klassiske reise startet på Finn, men bilens historie begynte i Sandefjord i 1970, kjøpt av en sjømann som hadde den som bruksbil til han døde, 86 år gammel. Da arvet familien den. Roy Kjøstvedt sier at intet tyder på at den første eieren hadde spesiell interesse for bil, men at han forsto at den var verd å ta vare på - så den ble normalt vedlikeholdt. En rustbehandling i 1986 har uten tvil vært viktig for at Caprien ikke rustet opp.

– Da jeg kjøpte bilen i 2022 ble den kjørt på egne hjul hjem til Kristiansand, riktignok uten bremser. Kun håndbrekket virket. Bare ordinært vedlikeholdt var utført, og de siste 15 årene tror jeg ikke det var gjort noe med den. Så den trengte en gjennomgang, ikke minst av bremsene. Den har skiver foran, men tromler bak og uten servohjelp av noe slag, så når man tråkker inn pedalen blir man ti centimeter høyere.

Var så å si rustfri

Caprien er på ingen måte plukket helt ned i dens nye hjem, men lakkert opp i original farge. Bilen var så å si rustfri, så det er ikke gjort karosseriarbeid av betydning på den. Mye av interiøret har vært ute for å lime det opp og fikse sømmer som var gått i stykker.

– Motoren har også vært ute, men girkassen er fin og bilen har original clutch. Akkurat det er jo en kuriositet. Så har den originale RS-felger fra 1975. De er ikke lett å få tak i, så det er gøy å ha. Så var det tilhengerfeste på bilen, men jeg synes ikke det passer på en sportsbil, så det plukket jeg av.

– Jeg ser at det er drøyt å kalle en Capri med 52 hk for en sportsbil, men den ser jo ut som en sportsbil. Den klarer seg fint i 90-100 km/t, men med stiv bakaksel og bladfjærer er jo bilen skapt for å kjøre i 70. Det passer den best, med firetrinns girkasse ligger turtallet ganske høyt når man kjører i 100.

 XL må vite

Ja, det durer og går. Men nye dekk støyer jo mindre enn gamle, så som ny var det nok enda verre. Bilen har ikke turteller, og det skal ikke inn. Caprien er jo først og fremst en kosebil hvor XL betyr to lyder i hornet, armlene i baksetet og to ryggelys.

Selv om motoren har vært ute, har den ikke fått mer effekt av den grunn. Trimming utsetter man ikke med en veteran for.

– He he. Jeg tror det er 52 hk, og jeg tror de er intakt alle sammen, men det er forferdelig dødt. Du merker når du setter deg inn i bilen og begynner å kjøre - det har skjedd ekstremt mye på de 55 årene som er gått. Fords slagord for bilen var «The Car You Always Promised Yourself».

 Svak for Opel Manta

– Hva blir det neste i samlingen?

– Jeg er svak for Opel Manta. A-modellen. Synes det er en veldig fin bil. Har ikke planer om kjøp akkurat nå, men kommer det et riktig prosjekt, så … Det er jo i samme stilen, og kanskje enda litt kulere.

– Jeg har ingen mekanikerutdannelse, jeg er økonom og har holdt på med drift og ledelse hele livet, så det er kanskje litt uvanlig kombinasjon med en tallfyr som synes det det er gøy med bil, men jeg fikk den første mopeden av min far da jeg var 10 år gammel og da lærte jeg å skru. 1970-tallets biler er jo til å skru på, og skru på dem måtte man sikkert da de var nye også. Når man ser på døravstander så er det jo ikke veldig presist – det er engelsk og bærer preg av det.

– Det som er fint med veteranbil er å kunne bruke kunnskapen - og få det til å fungere. 

Lar tankene fly

– Når jeg setter meg i bilen eller på motorsykkelen lar jeg tankene fly og kobler ut dagens stress og bekymringer, sier Roy Kjøstvedt.

Kvikksølvet nærmer seg null og det har så smått begynt å regne. Det er tydelig at Capri fryser og vil inn i varmen, bak en lukket port som ikke åpnes igjen før solen tar godt tak i asfalten.

I det Roy Kjøstvedt trykker på nedknappen på kjøreporten legger han til at bilen slett ikke er til salgs.

– Nei, den skal jeg bare ha!

Da Ford lanserte Capri ble motoreffekten for 1,3 literen oppgitt til 64 hk, men det var de gamle SAE-hestene, altså ren motor uten noen tilkoblinger. Så plassert i motorrommet stemmer det ganske sikkert med 52 hk i virkeligheten.

I det samme databladet oppgis akselerasjon til 100 km/t til 16,8 sekunder, med det er med 1,6 liters motor og 75 SAE-hester. (For medbrakte elektrisk Capri med 340 hk oppgis 0-100 km/t til 5,3 sekunder)

Med den samme 1,6 liter skryter Ford av toppfart på 145 km/t og forbruket til 0,96 liter bensin per mil. Ny Capri-pris med 1,3 liters motor i 1970? 27.835 kroner. En Cortina med samme motor kostet 2745 kroner mindre.
Som konkurrent til Capri lanserte Opel Manta på høsten i 1970.­

FORD CAPRI 1968 - 1986

Ford Capri ble designet av amerikaneren Philip T. Clark som også var involvert i utformingen av Ford Mustang. Capri, lansert i november 1968, var sydd over den tekniske lesten til Ford Cortina Mk2 og ment som det europeiske motstykket til Ford Mustang. Derav tilnavnet «OBOS-Mustang» i Norge.

Opprinnelig var Capri engelsk, men etter hvert ble deler av produksjonen flyttet til Tyskland. Tredje og siste generasjon av Capri kom utelukkende fra Tyskland.

Capri ble svært vellykket for Ford, og solgte nesten 1,9 millioner enheter i løpet av levetiden. Ford brukte et bredt utvalg av motorer i bilen gjennom hele produksjonslevetiden, som inkluderte Essex og Cologne V6 på toppen av serien, mens Kent rekkefirer og Taunus V4-motorer ble brukt i modeller med lavere spesifikasjoner. Capri ble aldri erstattet, men navnet ble tatt fram igjen i 2025.

Ifølge OFVs bestandsstatistikk består Capri-parken fortsatt av 260 registrerte eksemplarer, men bare 11 med 1,3 liters motor. (OFV/Wikipedia)