Påskefred? Ikke hos DC

Skjærtorsdag ble det sent på dagen sendt ut en melding om at Kirk Kerkorian hadde budt 4,5 milliarder dollars for den amerikanske Daimler-filialen. Ikke akkurat overraskende – søker du på Kerkorian på BilNorge vil du se at han har vært frempå før, både overfor Chrysler og GM. Men man kan trygt si at dette nok ødela påskefreden for ganske mange.

Kerkorian karakteriseres som en hai, og nå lukter han blod.

Frem til nå har det – på tross av at Chrysler altså ikke offisielt har vært til salgs – vært tre kjente kjøpskandidater.

Magna International er det ene, et kanadisk firma som blant annet bygger Mercedes og Chrysler i Østerrike, som byr sammen med Ripplewood Holdings der vi blant andre finner Thomas Stallkamp som var Chrysler-sjef de første årene etter at amerikanerne var kommet under Stuttgarts kommando.

Så er det et investeringsselskap som heter Blackstone, og til sist Cerberus-gruppen, der vi nå finner Wolfgang Bernhard blant partnerne.

Bernhard kjenner Chrysler enda bedre enn Stallkamp for han var nestkommanderende til Dieter Zetsche, dagens Daimlerchrysler-sjef. Da Bernhard ikke ble den nye Chrysler-sjefen, gikk han over til Volkswagen der han var wonderboy i et halvt år før kommandotroppene fra Audi overtok i Wolfsburg sist høst. Da forsvant han derfra også, men dukker altså nå opp igjen.

Men det er Kerkorian som er den dramatiske fyren her. Det er selvfølgelig hans nærmeste rådgiver, Jerry York, som også er en tidligere Chrysler-sjef, som fronter den 89 år gamle Las Vegas milliardæren, og som åpner tilbudsbrevet sitt med – ganske kuriøst – å minne ”kjære dr. Zetsche på at de møttes så vidt i Gary Valades avskjedsselskap (spør ikke meg, jeg vet ikke) der de hadde en kort samtale om Toyotas prispolitikk.

Akkurat som om kjære dr. Zetsche ikke ville vite hvem ”med hilsen Jerome B. York var uten denne påminnelsen. Både York og Kerkorian var sterkt inne i Chrysler og var i begynnelsen store tilhengere av den nye tysk-amerikanske alliansen. Det tok flere år før han begynte langvarige rettssaker der han nærmest beskyldte Daimler-Benz for voldtekt – rettssaker han tapte så det suste.

I brevet antydes det ”ekstremt tålmodig eier og ”overenskomst med United Auto Workers Union”, men det er ikke særlig tvil om at Kerkorians eierfilosofi er ganske kjapp.

Og selv ikke hans korte GM-eventyr som startet for to år siden og endte med at han ikke klarte å pushe GM sammen med Renault/Nissan sist sommer, klarte han å tape penger på. Han kjøpte aksjer for 1,7 milliarder dollars og på tross av at aksjene falt som steiner i perioden, ble det utbytte nok til at han endte med mer enn 100 millioner i pluss.

Det kjedelige årsmøtet sist onsdag var en typisk AG Deutschland samling. Selv om Deutsche Bank nå er nesten helt ute av styre og stell, og man har fått tilbake tøffe Manfred Bischoff i styret, var det allikevel overraskende at en Deutsche Bank representant blir igjen i styret.

Banken har tross alt solgt seg ned fra 10 til under 4 prosent i det siste. At en Deutsche Bank-topp, Hilmar Kopper, (uærbødig kalt Peanuts etter at han brukte den betegnelsen på en flopp til 50 millioner euro han var midt oppi en gang) ble flyttet ut, var vel egentlig på tide.

Han var en av mennene bak strategien som endte med Chrysler-overtakelsen i 1998. Men han ble erstattet av en annen DB-sjef, Clemens Börsig. Og det er denne konsentrasjonen av tyske toppselskapers representanter i hverandres styrer som gjør at Tyskland fremdeles er et av de minst interessante markedene for utenlandsk kapital. Alt for meget blir fremdeles avgjort og avtalt på komfortable bakrom.

Ikke ett spørsmål ble reist om Dieter Zetsches ansvar for dagens Chrysler-situasjon. Han var tross alt sjef der i fem år og la grunnlaget for den situasjonen man er oppe i i dag. Og ingen spør om ledergruppens åpenbare svakheter.

Bodo Uebber er finansdirektør og betegnes som en lettvekter i forhold til forgjengeren, Manfred Gentz. Andreas Renschler er sjef for lastebilene, og har enorm suksess om dagen – men det er nok mest markedets skyld. Hans fortid hos Smart bekrefter ikke akkurat at han er en glimrende strateg. Og Zetsches etterfølger hos Chrysler, Tom La Sorda, har ikke kunnet gjøre noe for å stanse utforkjøringen.

Og da en av de større Daimlerchrysler-eierne påsto at milliarder av euro, av aksjeeiernes penger, er regelrett sølt bort, var det ikke én av folkene på podiet som prøvde å protestere eller forklare.

Men en stigning i aksjekursen på 30 prosent den siste halvannen måneden, sannsynligvis bare grunnet ryktene om salg av Chrysler, tyder på at aksjonærene i vært fall blir hørt ute i markedet. Det skal bli ekstra spennende å se hva som skjer nå, når børsene åpner igjen til uken.