GM ut av Fuji, men hvem kommer inn?

GMs 68 millioner aksjer, ble det snart regnet ut, representerte mindre enn halvparten av de Fuji-aksjene GM satt på. I desember 1999 lærte vi at GM hadde kjøpt 20 prosent av Subaru-kapitalen, mens den posten Toyota kjøpte nå, representerte bare 8,7 prosent av Subaru-aksjene.

Etter en stund kom det en melding om at GM skulle kvitte seg med resten på det åpne markedet. Det kan med andre ord tolkes som om Toyota ikke ville ha mer enn den posten de allerede hadde overtatt, så dermed dukker det første spørsmålet opp: hva skal egentlig Toyota med en slik post?

Det er ikke vanskelig å svare på hvorfor GM ikke vil sitte med denne posisjonen lenger. Av alle elendige samarbeidsprosjekter Generalen har satt i gang, er vel denne den elendigste, med null synergi – dersom vi ser bort fra en latterlig ny ”SAAB”, som nok ikke kan sies å representere en merverdi for GMs aksjonærer.

Men så dukker da Subaru opp dagen etter GM-dealen og forteller at de hadde bommet på børsen den morgenen. De hadde nemlig lagt inn en kjøpsordre på 27 millioner av sine egne aksjer, men noen hadde slått dem. I Tokyo kan du legge inn bestilling på aksjer til gårsdagens sluttkurs, men disse ordrene blir behandlet på en først-til-mølla basis, og det hadde åpenbart ikke Subaru vært. Derimot var det ”en ukjent kjøper som hadde vært tidligere ute.

Fuji sier imidlertid at de fremdeles har planer om å kjøpe tilbake aksjer tilsvarende 8 prosent av kapitalen i løpet av de nærmeste dagene (Tokyo-børsen er stengt mandag). Men hvorfor de ikke kan kjøpe direkte fra GM, er det ikke noe tydelig svar på.

Det som imidlertid er helt tydelig er at selv om den ugreie Saab 9-2, basert på Subarus Impreza visstnok skal fortsette, er 9-6X dumpa før den klarte å skade merkevaren Saab nevneverdig. Basert på Subaru Tribeca skulle den debutere med Saab-elementer en gang i 2007. De eneste som synes dette er trist er arbeiderne ved Subarus fabrikk i Lafayette, Indiana. Saabs SUV skal i stedet baseres på Opels Antara.

Så skal det bli spennende å se hva som skjer med GM’s eierskap i Isuzu (9 %) og Suzuki (20,2%). Isuzu-samarbeidet går på dieselmotorer, men ikke i den grad at alliansen er vital for GM.

Samarbeidet med Suzuki har de fått mer ut av. Småbiler til USA, Opel Agila og – dersom samarbeidet med Fiat fremdeles hadde vedvart, en praktfull liten SUV (neste år i Fiat-drakt, meget interessant for Norge).

Det er ganske mange som spår at GM kommer til å selge ut disse to også, til markedsverdien som for tiden er ca 2,4 milliarder dollars (tross alt: bare litt mer enn GM måtte betale for å bli kvitt Fiat, tidligere i år). Dermed vil GM’s Asia-engasjement (da ser vi bort fra kinesiske produksjons-avtaler) være begrenset til 50,9 prosent i Daewoo som det ser ut som de allerede har et godt tak på.

Over hele dette forvirrende bildet aner man imidlertid en ny filosofi. Eller for å si det på en annen måte: dersom Kirk Kerkorian hadde hatt sin mann i styret (som han truer med å kreve plass til), hadde ikke disse trekkene vært overraskende i det hele tatt. Kan det være at GM har sett litt fremover, for å nøytralisere eventuelle nye styreinteresser?