Store ombygginger hos VW

I USA er Audi-sjefen på vei ut, ifølge Forbes. Hjemme i Tyskland kommer ting til å skje med med toppfolk i Ingolstadt.

Teknisk toppsjef, Michael Dick, og salgsdirektør, Peter Schwarzenbauer, er på vei ut, ifølge Handelsblatt. Hannoverische Allgemeine Zeitung skrev at rundt 20 toppsjefer i VW og datterselskaper skal vekk i løpet av de neste dagene.

Financial Times Deutschland skriver om en mye tettere samhandling mellom MAN og Scania, med tilsvarende endringer i toppene.

Og Spiegel kom med det oppsiktsvekkende ryktet at Karl-Thomas Neumann ikke blir sjef for styret i Kina. Og at han i stedet skal ut av selskapet.

Svært overraskende i så fall, det er han som regnes som ansvarlig for VW-Gruppens suksess i Kina.

Det har vært styremøte i MAN i dag. Der ble det åpenbart diskutert mer enn lastebiler. For det ble bekreftet at Jochem Heizmann skal overta den nyopprettede Kina-posten. Han sitter nå i VW-Gruppens styre med ansvar for de tunge bilene.

Så da blir det selvfølgelig endringer der også, med dagens Scania-sjef, Leif Östling, inn på hans plass. Det kan bli moro, forholdet mellom Scania og Man er ikke akkurat hjertelig.

MAN-sjef Georg Pachta-Reyhofen får en trøsteposisjon som Styrets ansvarlige for motorvirksomheten gjennom hele konsernet. Martin Lundstedt er navnet på den nye Scania-sjefen – til nå har han vært salgsansvarlig der.

Det er en rekke andre mindre, men allikevel store endringer rundt i VW-verdenen også, og det er to detaljer ved dette egentlig helt uinteressante fenomenet som er spennende.

Det ene er alle lekkasjene i forkant. Machiavelli-lesere vil selvfølgelig anta at dette er styrte lekkasjer fra en maktarrogant ledelse hvorfra de merkeligste disposisjoner dukker opp.

Det andre er at selv nå, med et ganske stort jordskjelv i toppetasjene rundt i VW-verdenen, har det ikke vært tatt noe tak i det som virkelig bekymrer.

Bare for å presisere det – det er ingen som er bekymret for produkter og markedsføring. VW-Gruppen har enorm suksess i markedet og tjener mer enn godt nok.

Men allikevel er det en innflytelsesrik gruppe som ikke bare er bekymret, men direkte og aktivt kritiske. De internasjonale og institusjonelle investorene. Som for eksempel det norske oljefondet.

Monokulturelt er et godt navn på selskapets sjel. Gruppen opererer med egne selskaper i absolutt alle deler av verden, allikevel består gruppens styre utelukkende av tysktalende – bortsett fra innkjøpssjef Fransisco Garcia Sanz som imidlertid er mer flytende i tysk enn de fleste tyskere, og som har studert og jobbet lenger i Tyskland enn noe annet sted..

I Representantskapet sitter det bare tre personer som ikke er tyskere eller fra Østerrike. To av dem kommer fra Qatar Holding – selskapets tredje største eier etter Porsche-familien og Forbundsstaten Niedersachsen.

Det er feil å legge all skyld på Store Sol selv, Ferdinand Piëch – Ferdinand Porsches allmektige barnebarn. Arbeiderne er nemlig akkurat like fokusert på supersentralt ansvar som majoritetseierne er.

VW-Gruppen har mer enn 500.000 arbeidstakere over absolutt hele verden. Og ti av plassene i styret. På tross av at de tyske arbeiderne representerer godt under 50 prosent av den totale arbeidsstyrken, er det deres hekker som disponerer disse ti stolene!

I et intervju med Financial Times for ikke så lenge siden sa Peter Löscher, toppsjefen i Siemens, at Volkswagen var alt for tysk, altfor maskulint og altfor hvitt!

I de fleste andre globale børsnoterte selskaper ville det skapt trøbbel om det ble utnevnt en ny representant til Representantskapet når den eneste erfaring som leder var som barnehavetante.

Vi snakker om Sjefens hustru. Og analytikere og eiere opplever ingen andre steder at de må ta på seg head-settet når de deltar på generalforsamlinger i globale gigantkonsern. Det må de hos VW, dersom de ikke er flytende i tysk.

Det man frykter er at VW blir altfor selvopptatt og altfor lite hands on – så lenge de er overbevist om at Wolfsburg vet best. Elendige prestasjoner i USA er et av eksemplene som hentes frem når man beskriver faren ved å være arrogant.

Den korte Suzuki-historien, og ikke minst behandlingen av Osamu Suzuki selv, er et annet eksempel på elendig fingerspitzgefühl.

Toyota har gått i spissen for å demonstrere klart hva som kan skje når man blir for stor og når troen på egen fortreffelighet blir overveldende og kvelende.

Privat har VW-ledere lenge fortalt hvor ivrige de er etter å lære av dem. Uten at det er særlige tegn på nyutsprunget ydmykhet.

Det er som sagt ingen som klager over selskapets produkter eller økonomiske resultater. Frykten er imidlertid at monokultur-holdningen kan resultere i en skikkelig backlash hvis ting går galt.

Og spesielt på utviklingsmarkeder er det mange som ser for seg store VW-feller.

Ikke noe fra dagens styremøte tyder i retning av at Wolfsburg-toppene deler bekymringene. Eller at de ønsker å bli like globalt orienterte som deres produkter er.